Gå direkte til innhold

Forskningsrådets nye havbruksprogram:

Stø kurs mot nye muligheter

Aud Skrudland skal lede programstyret i Forskningsrådets nye havbruksprogram HAVBRUK2. Tirsdag 18.8. presenterte hun programmet og det nye programstyret under Forskningsrådet og FHFs konferanse på Aqua Nor i Trondheim.

Mer informsjon og påmelding til konferansen under Aqua Nor. 

Aud Skrudland er en godt kjent stemme i norsk havbruksnæring. Veterinæren har jobbet i næringen siden 1984, både innen fiskehelsetjenester, i fôrselskapet Skretting og de siste ti årene som spesialinspektør i Mattilsynet. Skrudland er medlem av programstyret i Forskningsrådets store program for havbruksforskning som avsluttes til nyttår. Når programmet videreføres som HAVBRUK2, skal hun lede programstyret.

Aud Skrudland, Mattilsynet, er programstyreleder for Forskningsrådets nye havbruksprogram. (Foto: Sigurd Aarvig)

Oppskrift på suksess

Skrudland mener at det tette og gode samarbeidet mellom forskningen og næringen har ført norske oppdrettere av laks og ørret opp i verdenseliten. Samarbeidet har vært tuftet på gjensidig tillit og åpenhet, og har løst mange og store utfordringer. En uavhengig evaluering konkluderer med at det "gamle" havbruksprogrammet har gitt betydelige resultater og har vært veldrevet.

– Dermed er det ikke grunnlag for å gjøre ting veldig annerledes. Vi skal holde stø kurs mot nye muligheter, sier påtroppende styreleder.

Men selv om vinnerresepten «forskning og næring» skal beholdes, understreker Skrudland at ikke alt kan være som før.

– For dagens havbruksnæring er annerledes enn den var for bare få år siden. Den er på mange måter mer moden, samtidig som den møter nye og andre utfordringer. Det må få betydning også for forskningen, noe det nye programmet tar tak i, sier Skrudland.

Ambisiøse mål

Norge har satt ambisiøse mål om vekst i norsk sjømatproduksjon. Store deler av den forventede femdoblingen fram mot 2050 skal komme fra akvakultur. HAVBRUK2 skal bidra med kunnskap som er nødvendig for at havbruksnæringen skal kunne realisere nasjonens ambisjoner.

– Havbruksnæringen er blitt vår viktigste næring etter olje og gass, og videre utvikling av næringen har fått stadig sterkere politisk oppmerksomhet. Det gjenspeiler seg til en viss grad gjennom økte bevilgninger til havbruksrelatert forskning. Men behovet er nok enda større, tatt i betraktning de ambisiøse vekstmålene og utfordringene som næringen står overfor, påpeker Skrudland. Hun mener prioriteringen av forskning på samfunnsperspektiver, forvaltning og marked i det nye programmet er viktig.

– Vi trenger mer kunnskap om havbruksnæringens samfunnsrolle for å realisere nasjonens forventinger til vekst. Det trengs kanskje ikke mer forskning for å dokumentere at oppdrettsfisk er en trygg og sunn matvare, men vi må forstå bedre hvorfor kunnskap og dokumentasjon ikke når bedre ut, eksemplifiserer Skrudland.

Mer fokus på nye arter

Merdbasert oppdrett langs kysten er i dag vårt sterkeste fortrinn, og det som de fleste forbinder med havbruk. Det nye programmet styrker innsatsen på havbruksteknologi og utnyttelse av bioteknologiske verktøy, nanoteknologi og IKT. Samtidig videreføres satsingene innenfor fiskehelse, ernæring og mattrygghet, produksjonsmetoder og fiskevelferd. Den største endringen i det nye programmet er satsingen på akvatisk biomasseproduksjon og nye arter.

– Vekstmålene for akvakultur stiller store krav til nye løsninger. For å produsere mer laks, må vi produsere mer fiskefôr – og uten at dette skjer med fôrråvarer som brukes som menneskemat. Satsingsområdet vil dekke lavtrofiske arter som alger og skjell, og marine arter som torsk og rensefisk, sier Skrudland.

Det nye havbruksprogrammet lanseres under Aqua Nor-messen i Trondheim 18. august. (Foto: Geir Helge Solevåg)

Villig til å ta risiko

Det nye forskningsprogrammet har sju tematiske satsingsområder, de aller fleste er gjenkjennelige fra forrige programperiode. Forskningen vil dekke hele spekteret fra grunnleggende kunnskapsutvikling til problemløsning og innovasjon.

– Tradisjonelt har det offentlige først og fremst finansiert grunnforskning. Samtidig ser vi at det kan være behov for mer grensesprengende forskning. Det nye programmet åpner for eksperimentelle utlysninger som kan gripe fatt i ville idéer med potensial og høy risiko, forteller Skrudland, og understreker at det vil lages tydelige kriterier og rammer for utvelgelse av slike prosjekter.

– Det er en jobb for programstyret, understreker Skrudland men ser for seg at det kan være aktuelt å oppfordre til samarbeid på tvers av fagområder og åpne for at både forskere og bedrifter kan søke.

 – Dessuten blir det viktig med tydelige stoppunkter. Kanskje kan prosjektene kjøres over 2+2 år, der man bestemmer seg for å skrinlegge idéen eller gå videre ved halvgått løp, sier Skrudland.

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
13.08.2015
Sist oppdatert:
22.09.2015