Gå direkte til innhold

Øker presisjonen i avlsarbeidet

Forskere og norske avlsselskaper utvikler nå genombaserte verktøy til bruk i avlsarbeidet på laks. Mer presist utvalg kan gjøre oppdrettslaks mer motstandsdyktig mot sykdommer og bedre egnet til å takle ulike miljøforhold. Kunnskapen kan også brukes til å skreddersy sjømat med spesielle ernæringsmessige kvaliteter.

Systematisk avlsarbeid har vært en av suksessfaktorene for å utvikle kostnadseffektivt havbruk. Innsatsen har ført til mer robuste dyr med større motstandsdyktighet mot sykdommer, og som vokser stadig raskere. Likevel er det mye å hente – mindre enn 10 prosent av verdens akvakultur basert på systematisk avlsarbeid.

Innsikt effektiviserer

Den arvemessige informasjonen om individets egenskaper er samlet i genomet. Når laksegenomet nå er kartlagt, åpner dette for langt mer presise utvalgsmetoder i avlsarbeidet enn vi har hatt før.

Seniorforsker Anne Sonesson ved Nofima. (Foto: Nofima) Det er dyrt og tidkrevende å skulle genotype hver potensiell stamfisk, slik det vanligvis blir gjort ved genomisk seleksjon, men det er nødvendig for effektiv seleksjon.

Sammen med tre av selskapene som gjennomfører avlsprogrammer for laks, har forskere satt seg som mål å utvikle et verktøy med en kostnad ned mot 20 dollar per individ.

Kartleggingen av laksegenomet gjør at forskerne nå vet hvor de ulike DNA-markørene – single nucleotide polymorphism, også kalt SNP-er – befinner seg. Dermed kan de hente ut bare de SNP-ene som inneholder informasjon om egenskaper som er interessante for avlsarbeidet.

– Tidligere har genotypingen gjerne vært gjort med 30 000-200 000 DNA-markører. Basert på forskningen vår kan vi nå redusere antallet til de 1000-3000 mest interessante markørene, forteller seniorforsker Anna Sonesson ved Nofima. Hun har ledet arbeidet med å utvikle det nye seleksjonsverktøyet. Andre viktige aktører i arbeidet har vært Matthew Baranski og Marie Lillehammer ved Nofima, T.H.E. Meuwissen, NMBU, Vidar Lund, RaumaGruppen, Håvard Bakke, Salmobreed, og Ashie Norris, Marine Harvest.

Høy presisjon

Forskerne har prøvd ut ulike verktøy for genotyping. Tilpasningene de nå har gjort for et av disse verktøyene (sekvenseringsløsningen Ion AmpliSeq,), gjør det mulig å få svar på en vevsprøve i løpet av et døgn.

– Selv når vi reduserer antall SNP-er til 3.000, viser resultatene at presisjonen er på høyde med tidligere og langt mer kostbare verktøy, og betydelig bedre enn konvensjonelle avlsmetoder, sier Sonesson.

Til nå er dette verktøyet bare testet på et mindre antall prøver. Men teknologien skal nå testes ut i større skala hos Nofima på Ås.

– Jeg tror at avlsprogrammene kan ta i bruk denne teknologien i løpet av 2015 eller 2016, sier Matthew Baranski ved Nofima.

Internasjonalt samarbeid

Fram til i dag har avls- og genetikkforskning vært gjort i nært samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer. HAVBRUK2 vil også legge stor vekt på internasjonalt samarbeid, ikke minst med tanke på teknologiutvikling.

Teknologi videreutviklet med bakgrunn i kunnskapen om laksegenomet, vil gi langt mer presist avlsarbeid i laksenæringen. (Foto: Shutterstock)

TEMA: Avl og genetikk

HAVBRUK2 skal utvikle grunnleggende kunnskap for genetisk forbedring av akvatiske organismer. Prioriterte forskningsområder er:

  • Grunnleggende biologisk kunnskapsbygging som grunnlag for mer presis og robust genetisk seleksjon
  • Mer presise og reproduserbare registreringer av fenotyper
  • Utvikle neste generasjons seleksjonsmetoder; mer effektiv bruk av genombaserte markørsett eller helgenomsekvens
  • Utnytte gen-gen-samspill og gen-miljø-samspill; epigenetikk
  • Framstilling av steril fisk som ivaretar fiskevelferd og produktivitet uten negative miljøeffekter

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
22.09.2015
Sist oppdatert:
22.09.2015