Gå direkte til innhold

Norsk havbruk er mer enn bare laks

Snart 10 års forskning og utvikling premieres i år med høsting av 100 tonn tare fra Norges største pilotanlegg for industriell dyrking av sukkertare. Algedyrking kan i løpet av få år bli vårt nye industrieventyr.

SINTEF-rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» hevder at norsk havbruk vil omfatte langt flere arter enn laks de neste tiårene. Norge har gjennom systematisk satsing de siste tiårene opparbeidet en betydelig internasjonal kompetanse på produksjon av marine arter. Produksjon av rensefisk til laksenæringen er et eksempel på at denne kompetansen har bidratt til rask industrialisering av nye marine oppdrettsarter.   

Seaweed Energy Solutions har etablert egen dyrkingslab for tare i Trondheim. (Foto: SES)

Økt fokus på arter lenger nede i næringskjeden

HAVBRUK2 forsterker programmets delmål om kunnskap for økt ny marin bioproduksjon gjennom et eget satsingsområde. Blant annet pekes det på mulighetene som ligger innenfor lavtrofiske arter. Dette er arter lenger ned i næringskjeden, som alger og skjell.

Lavtrofiske arter kan ha en rekke bruksområder, ikke minst som råvarer i fiskefôr, bioenergi, humankonsum og industrielle formål.

– Det potensielle markedet er nærmest ubegrenset. Begrensningene er nok heller knyttet til lønnsomhet og arealer, sier Jon Funderud i Seaweed Energy Solutions AS (SES).

300 x 300 meter tare

Seaweed Energy Solutions startet i 2006 å utvikle teknologi for industriell algedyrking til bioenergi, og er det selskapet som er nærmest å kommersialisere produksjonen.

Taren vokser to meter i løpet av den hektiske vekstsesongen fra mars til mai/juni. (Foto: SES) – Fram til i dag har vi brukt store ressurser på å utvikle teknologi som automatiserer og effektiviserer produksjonen, og som tåler dyrking på eksponerte lokaliteter. Dette er viktig for i størst mulig grad kunne unngå framtidige arealkonflikter, sier Funderud.

På bakgrunn av flere års forskersamarbeid kan Jon Funderud i år høste erfaringer fra det hittil største pilotanlegget for dyrking av sukkertare og butare i Norge. Anlegget som måler 300 ganger 300 meter, ligger øst for kommunesenteret Sistranda på Frøya, delvis eksponert for Frohavet i nordøst. Det gir tidvis solide bølgehøyder, godt egnet for teknologiutprøving. På tegnebrettet har Funderud og forskerne ny teknologi som vil kunne automatisere og effektivisere produksjonen.

– Foreløpig er pilotanlegget designet med relativt enkel teknologi. Det er basert på todimensjonale strukturer som gir rimelig trygghet for at anlegget skal tåle påkjenningene i havet, men krever fortsatt mye manuelt arbeid. Lokalisering i et sterkt oppdrettsområde gir oss god tilgang på arbeidsbåter og annen infrastruktur, sier Funderud.

Svært store volumer    

SES har i dag konsesjoner for å dyrke alger på totalt 65 hektar, fordelt på to lokaliteter. I det 9 hektar store pilotanlegget, er målet å ha produsert 100 tonn i løpet av den korte høstesesongen. Det vil i så fall være et av de største tareanleggene i hele Europa.

– Målet er først og fremst å få verifisert dyrkingsmetoden og produktiviteten i stor skala, i tillegg til å teste ut teknologi. Økende interesse for å bruke tare til mat, fôr, helsekost og kosmetikk, gir oss troen på at en årsproduksjon på 1.000 tonn kan gi lønnsomhet. Produksjon for mindre betalingsvillige industrier, som bioenergi og biokjemikalier, vil nok kreve 10-100 ganger større volumer, mener Funderud.

Da er det bra at taren er rasktvoksende. Algene som ble satt ut i vår, var i mars bare en centimeter lange. 3-4 måneder senere har de vokst til to meter. Bare regnskogen kan måle seg med den biologiske produktiviteten i Frohavet.

– En kort høstesesong fra mai til juli gir logistikkutfordringer for så store anlegg og den videre prosesseringen. Vi jobber nå sammen med forskere på SINTEF for å finne løsninger for lagring og konservering av tare i siloer. Tarens varierende kjemiske sammensetning gjennom sesongen er også utfordrende, påpekeer Funderud.

Patentet til Seaweed Carrier ble sikret i 2008, og prototypene ble utviklet og testet i samarbeid med forskere fra 2009-2012. Sommeren 2015 høstes de første 100 tonnene fra det 9 hektar store pilotanlegget på Frøya. (Illustrasjon: SES)

Glad for forskningsfokus

Produksjonen fra pilotanlegget utgjør i år tilnærmet hele produksjonen av dyrket tare i Norge, mens det høstes rundt 150.000 tonn "villtare" fra Norskekysten. SES har etablert egen dyrkingslab for algesporer i Trondheim, og bygger sammen med villtarehøsteren Biotrål fabrikk for prosessering av tare på Dolmøya på Hitra.

– Jeg tror vi vil se småskala kommersielle dyrkingsanlegg i Norge i løpet av et par år, sier Funderud, som er glad for økt forskningsfokus på lavtrofiske arter.

– Vi er avhengige av mer grunnforskning, spesielt på områder som biologi og algenes kjemiske sammensetning, og mer kunnskap om teknologi, prosessering og markeder. Jeg håper at algedyrkingens positive effekter på biodiversitet og opptak av næringssalter vil bli dokumentert, og stiller gjerne våre lokaliteter til disposisjon for framtidige miljøstudier, inviterer Funderud.

TEMA: Akvatisk biomasseproduksjon og nye arter

HAVBRUK2 skal utvikle kunnskap for økt marin bioproduksjon. Prioriterte forskningsområder er:

  • Kunnskap og teknologi for industriell produksjon av lavtrofiske arter; innledende studier for anvendelse av disse
  • Produksjon av rensefisk, velferd og optimal anvendelse for avlusing av laks
  • Vedlikehold av kunnskap innen produksjon av marin fisk; stadier fram til ferdig startfôring
  • Fangstbasert havbruk; håndtering, teknologi, fôring, slakting og dyrevelferd
  • Produksjon av nye arter med ved på høy ressursutnyttelse

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
21.09.2015
Sist oppdatert:
22.09.2015