Gå direkte til innhold

Mer sofistikert enn mennesket

Laksen avslører stadig nye hemmeligheter: Blant annet har den fire ganger flere varianter av proteinet akvaporin enn mennesker. Det kan føre til nye løsninger for øyesykdommen katarakt.

Kunnskap om laksens biologi og fysiologi og krav til miljø har vært vesentlig for utvikling og industrialisering av lakseoppdrett. Innsikten har gjort det mulig å måle fiskevelferd og styrke utvikling av velferdsvennlige teknologier, fôr og driftsløsninger.

Én av mange velferdsutfordringer som forskerne har tatt tak i, er øyesykdommen katarakt – også kalt grå stær. Sykdommen gjør linsa mindre og mindre gjennomsiktig, og kan i verste fall føre til blindhet hos laksen. Katarakt anses som et velferdsproblem og en økonomisk utfordring, ettersom dårlig syn svekker evnen til å finne fôret. Hos triploid oppdrettslaks kan opptil 90 prosent utvikle sykdommen.

Nærmere katarakt-løsning

Øyelidelsen katarakt fører til at linsen blakkes, og blir stadig mindre gjennomsiktig. I verste fall kan laksen miste synet og få problemer med å finne mat. (Foto: Roderick Nigel Finn) Forsker Roderick Nigel Finn ved Universitetet i Bergen leter nå etter genetiske markører som kan gjøre det mulig å avle fram fisk med større motstand mot katarakt. Han studerer spesielt proteinet akvaporin, som fungerer som en transportkanal for vann og små molekyler i cellemembraner.

Mens akvaporin finnes i 14 varianter hos pattedyr, er det fire ganger så mange hos laks. Finn og hans forskerteam er de første som har vist at alle disse akvaporin-variantene er sensitive for pH-forandringer.

– Vi ser at det er mindre av disse proteinene tilstede når katarakt oppstår. Men det er ikke bevist at akvaporin forårsaker lidelsen, sier Finn.

Proteinet fungerer også som et slags lim mellom cellemembranene. Dette er viktig for væskedistribusjonen og linsens cellestruktur i øyet. Forskerne ser nå nærmere på hvordan endringer i genuttrykket for enkelte akvaporin-varianter påvirker denne limfunksjonen, og om det er dette som forårsaker utvikling av sykdommen.

– Målet er å identifisere genetiske markører for å kunne selektere fisk med høy motstand mot katarakt, sier Finn.

Nye utfordringer venter

Miljøutfordringer som lakselus, sykdom og rømt laks har ført til utprøving av en rekke nye teknologier, produksjonsregimer og drifts- og håndteringsrutiner. Sekvenseringen av laksegenomet åpner for nye muligheter for å forstå laksens biologi og fysiologi. Samtidig gjør ny teknologi det mulig å studere epigenetiske effekter, for eksempel hvordan miljøforhold på et livsstadium påvirker laksen senere i livet.

Det nye havbruksprogrammet prioriterer derfor forskning som øker forståelsen for samspillet mellom laks, teknologi, drift og røkting. Innenfor satsingsområdet «Produksjonsbiologi (laks)» vil programmet samarbeide med programmene BIOTEK2021 om utnyttelse av laksegenomet, MARINFORSK om miljøeffekter/kystøkologi og KLIMAFORSK om fiskevelferd ved klimaendringer.

TEMA: Produksjonsbiologi

HAVBRUK2 skal utvikle grunnleggende forståelse av laksens livsløp og biologi for å sikre en robust produksjon. Innenfor området prioriteres forskning på:

  • Grunnleggende biologisk kunnskap
  • Utnyttelse av verktøy innenfor genomikk og epigenetikk
  • Miljøkrav og fiskevelferd
  • Påvirkning fra teknologi og operasjoner
  • Samspill mellom teknologi/drift og fiskens fysiologi og adferd

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
22.09.2015
Sist oppdatert:
22.09.2015