Gå direkte til innhold

Laksen kan produsere mer omega-3

Forskere har identifisert genetiske markører som gjør det mulig å avle fram oppdrettslaks som produserer mer sunt omega-3 fra knappere marine fôrressurser. Egenskapene kan få positive helseeffekter for både mennesker og laks.

Nofima har ledet jakten på de genetiske markørene som kan bidra til å avle fram oppdrettslaks med bedre evne til å produsere EPA og DHA, fettsyrene bedre kjent som omega-3. De langkjedede fettsyrene har veldokumenterte helseeffekter for mennesker. Sjømat, spesielt fet fisk, er vår viktigste kilde til sunt omega 3.

Omdanner planteoljer

Med utgangspunkt i kunnskapen om laksegenomet, har forskerne plukket ut laksegenene som aktiverer og styrer enzymene som omdanner planteoljer til omega-3. Forsøk har vist at omega-3-egenskaper kan være et godt avlskriterium for oppdrettslaks.

Gerd Marit Berge mener det er viktig for laksenæringens framtidige bærekraft å avle fram oppdrettslaks med de beste genene for å produsere omega-3 fra planteoljer. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen) – I tillegg til at fisk med disse egenskapene har høyere kapasitet for å produsere omega-3, ser vi at denne fisken har bedre overlevelse og friskere lever. Det kan se ut til at omega-3-egenskapene henger sammen med «god helse-gener» hos laksen, sier prosjektleder Gerd Marit Berge som er forsker på Nofima.

Forsøkene er gjort med dietter på 0,9-5,4 prosent EPA og DHA til fisk på 100-500 gram. I sjø fikk all fisken samme fôr med 1 prosent DHA og EPA. Ved slaktevekt på 4 kg inneholdt laksen med de beste genene mer omega-3 enn kontrollgruppen. Forskningen kan ha avdekket når laksen har størst behov for å få tilført omega - i fôret.

– Det ser ut til at laksen trenger mest EPA og DHA i tiden rundt smoltifisering og en periode etter utsett i sjø. Men det er fortsatt knyttet en del usikkerhet til disse resultatene. Dette kan få betydning for fôrselskapenes resepter, sier Berge.

Viktig for fôrproduksjonen

Oppdrettslaks er avhengig av å få tilført EPA og DHA via fôret. Tidligere har laksepelleten inneholdt en stor andel marine råvarer, med høyt innhold av disse fettsyrene. På grunn av begrenset tilgang til marine fôrråvarer, er mange av disse blitt erstattet med planteråvarer i dagens pellet. Det har ført til at mengden omega-3 i laksefilet i perioden 2010 til 2012 er redusert fra 2,1 til 1,4 gram per 100 gram filet.

– Likevel er oppdrettslaks fortsatt en god kilde til omega 3, understreker Berge.

Knappheten på marine fôrråvarer er imidlertid en utfordring, siden den forventede veksten i oppdrett vil kreve betydelig vekst i fôrproduksjonen.

– De tilgjengelige marine fôrressursene må utnyttes på best mulig måte. Siden laksen selv er i stand til å lage sunt omega-3 fra planteoljer, er det ønskelig å avle fram de beste egenskapene for nettopp dette, sier Berge.

Matkvaliteten god dokumentert

Innenfor området ernæring, vil HAVBRUK2 i større grad ha fokus på alternative og bærekraftige fôrråvarer, fiskens behov for mikronæringsstoffer, fremmedstoffer og optimalisert fôring. Oppdrettsfiskens egnethet som mat for mennesker anses som veldokumentert.

Knapphet på marine fôrråvarer har ført til økt bruk av planteråvarer i laksefôret, og en nedgang i omega-3-nivået i oppdrettslaksen. Avl kan gi mer effektiv omega-3-produksjon i merdene. (Foto: Shutterstock)

Tema: Ernæring og fôrråvarer

HAVBRUK2 skal bidra til kunnskap for å utvikle og ta i bruk råvarer til fiskefôr som er trygge og bærekraftige i et globalt perspektiv. Prioriterte forskningsområder er:

  • Alternative råvarer i laks- og ørretfôr som ikke anvendes direkte i humanernæring
  • Økt kunnskap om enkeltkomponenters virkning på systembiologiske mekanismer
  • Funksjonelle studier av fiskens behov for mikronæringsstoffer
  • Fôringsadferd og optimalisering av fôring
  • Nivåer av fremmedstoffer i fôrråvarer, og hvordan disse kan reduseres
  • Miljømessig bærekraftige råvarer

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
21.09.2015
Sist oppdatert:
22.09.2015