Gå direkte til innhold

HAVBRUK 2010

Hvem definerer bærekraftig lakseoppdrett?

Det foregår en internasjonal maktkamp om bærekraftbegrepet i havbruksnæringen. Norske forskere må sterkere på banen for å motvirke at amerikanske interesser setter standarder som hever kostnadene og stenger norsk oppdrettslaks ute fra viktige markeder.

Foto: Anne Ditlefsen Ragnar Tveterås vil ha forskerne på banen i diskusjonen om bærekraftig lakseoppdrett. (Foto: Anne Ditlefsen) Ragnar Tveterås, professor i industriell økonomi ved Universitetet i Stavanger, rettet under konferansen HAVBRUK 2010 i Trondheim nylig en kraftig advarsel mot pengesterke amerikanske grupperingers iherdige forsøk på å stenge oppdrettslaks ute fra markedet.

- Lakseoppdrettsnæringen i et rikt land som Norge er spesielt utsatt for anklagene fra disse grupperingene som hevder å ville forsvare forbrukere, miljø og villaks mot forurensning, sykdom og andre problemer, sier Tveterås.

Blant aktørene i denne internasjonale maktkampen finnes aktivistorganisasjoner (NGOer) og dagligvareselskaper med sterke merkenavn, som Marks & Spencer og Wal-Mart. I kulissene opererer store amerikanske stiftelser med kapital i multimilliardklassen.

Kamp om standarder

- Maktkampen foregår i media og i vitenskapelig tidsskrifter, gjennom påvirkning av myndighetenes reguleringer og etablering av produktstandarder, forklarer Tveterås.

- Standarder definerer akseptabel produksjonspraksis for oppdrett, for eksempel når det gjelder fôr, avl, fiskevelferd og miljøhensyn, og følges opp med sertifiseringsmekanismer og merkeordninger for godkjente produkter. Standardene kan være et effektivt virkemiddel for å oppnå ønsket forbrukeradferd, sier Tveterås.

- Det er viktig at oppdrettsnæringen er med på å sette kriteriene for slike standarder slik at de ikke blir urimelige, sier Tveterås.

Næringsperspektiv

Han understreker at bærekraft omfatter flere forhold som oppdrettsnæringen må ta hensyn til, men at kriteriene kan defineres ulikt avhengig av perspektiv – om det er produsent eller kjøper, NGO eller forbruker som definerer.

Produkteksempler Oppdrettsprodukter konkurerrerer om plassen i dagligvarekjedene. (Foto: Fete typer) For produsenten kan en bærekraftig praksis øke produksjonskostnadene på kort sikt, men slike hensyn vil også kunne redusere den økonomiske risikoen i produksjonen gjennom mindre organisk belastning på miljøet, mindre smittepress og mindre sannsynlighet for å bli utestengt fra visse distribusjonskanaler og markedssegmenter.

Både i USA og i Canada er lakseoppdrettsnæringen i så sterk konflikt med andre brukerinteresser at produksjonen stagnerer. Etter hvert vil lignende konflikter mellom havbruksnæringen og ulike brukerinteresser kunne bli tydeligere også i Norge. I dette bildet vil forskerne spille en viktig rolle som premissleverandør med faglige autoritet forankret i vitenskapelig publisering.

Forskernes rolle

Men forskerne kan også være brikker i et spill. Som i Nord-Amerika der krefter som er ideologisk negativt innstilt til lakseoppdrett, i løpet av det siste 10-året har gitt beløp i milliardklassen til forskning og ulike pressgrupper.

- Gjennom sin finansiering påvirker rike amerikanske stiftelser både hvilke spørsmål som stilles i forskningen og hva som er gyldige empiriske resultater. Dermed hoper det seg opp med vitenskapelige artikler som stiller kritiske spørsmål og gir kritiske svar om lakseoppdrett. Noe av dette er dårlig vitenskap, men resultatene blir likevel akseptert av vitenskapelige tidsskrifter, sier Tveterås som er bekymret for hvordan forvaltning som søker kunnskap, skal kunne vurdere hvilke artikler som holder mål.

- Derfor er det så viktig at norske forskere deltar i debattene og formidler kunnskap som er basert på god vitenskap og som forvaltningen og næringen kan stole på og legge til grunn for sine beslutninger. Norske forskere må synes på den internasjonale forskningsarenaen og fortsette å publisere sine resultater i de internasjonale tidsskriftene, oppfordrer Ragnar Tveterås.
 

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
Publisert:
30.04.2010
Sist oppdatert:
30.04.2010