Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Programkonferansen Havbruk 2008

Fokus på forskning for fortsatt havbrukssuksess

Ferske forskningsresultater og utfordrende plenumsinnlegg står på programmet når mer enn 300 personer fra forskning, næringsliv og forvaltning samles til konferanse i Tromsø mandag 7. april.

I tillegg til rent faglige foredrag er det lagt opp til næringspolitiske og forskningspolitiske innlegg for å belyse sentrale utfordringer for Norge som havbruksnasjon og ledende innenfor havbruksforskning.

Foto Anne Kjersti Fahlvik - Næringen må engasjere seg mer i forskning, sier Anne Kjersti Fahlvik. (Foto: Foto. Anne Ditlefsen) - Koordinert og styrket forskningsinnsats vil være avgjørende for å sikre fremtidig bærekraftig produksjon av sjømat til et stadig mer krevende marked, sier Forskningsrådets divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik som er blant hovedinnlederne ved åpningen av konferansen.

- Havbruksnæringen er i seg selv en suksesshistorie om forskningsbasert næringsutvikling. Den bidrar til store eksportinntekter for Norge og med sunn og god sjømat til mennesker over hele verden, sier Fahlvik. 

- Men næringen møter stadig nye problemer der vi må raskt på banen for å utvikle kunnskap og sette i verk tiltak. For å kunne møte problemer med sykdom og lakselus, rømming, ekstremvær og høyere sjøtemperaturer, må det offentlige og næringen samarbeide for å styrke forskningsinnsatsen, uderstreker hun. 

Som foregangsland og ledende forskningsnasjon innenfor havbruk, har Norge et særlig ansvar for å finne løsninger på disse utfordringene.
- Gitt næringens utfordringer - og muligheter - må næringen nå ta et større ansvar for å styrke FoU-innsatsen og være pådriver for kunnskapsutviklingen, sier Fahlvik. - Når næringen nå er etablert med store selskaper og finansiell styrke bør vi kunne koordinere innsatsen og få til en god arbeidsdeling og samordning mellom offentlig og privat finansiert FoU-innsats.

Sunn mat og godt miljø
- Forskningsbehovene kan for en stor del samles under overskriften "Sunn mat Geir Konserndirektør Geir Isaksen, Cermaq og godt miljø", sier konsernsjef Geir Isaksen i Cermaq som har fått i oppgave å presentere havbruksnæringens forskningsbehov. Han formulerer utfordringene i følgende spørsmål:
- Hvordan kan vi sikre oss at forbrukerne får et godt og sunt produkt? Hvordan sikre en frisk oppdrettsfisk? Hvordan sikre en bærekraftig næring?

I tillegg vil Isaksen drøfte forholdet mellom næringens felles forskningsbehov og behovene i den enkelte bedrift. - Hvordan disse behovene blir møtt tror jeg er avgjørende for næringens evne og vilje til å finansiere forskningen, sier han.

 

Forstår vi hva vi driver med?
Marianne Lien er professor i sosialantropologi, og vil som samfunnsviter løfte blikket litt fra de rent næringsmessige og tekniske kunnskapsbehovene som mye av forskningen retter seg mot.

Foto mariann Lien - Samfunnsvitere bør interessere seg for havbruk, mener sosialantropolog Marianne Lien. (Foto: Ståle Skogstad, UiO) - Vi står midt oppe i en global revolusjon, med Norge i teten, men vi er oss det lite bevisst, sier Lien. - Det er mange tusen år siden menneskene begynte med husdyr første gang, og det vet vi fikk enorm betydning for samfunn og levemåte. Nå er vi i ferd med å gjøre havets skapninger til våre husdyr, uten at vi tenker gjennom hvilke globale konsekvenser det kan få.

Marianne Lien synes det er forunderlig at samfunnsvitere har interessert seg lite for havbruksnæringen og de sosiale, kulturelle og miljømessige konsekvenser den kan føre med seg.

- Jeg mener ikke det er galt å drive havbruk. Det er ikke noen prinsipiell forskjell om husdyrene våre lever i havet eller på landjorda. Men det er for lettvint å bare se på dette bare som en ny næringsvei. Vi er i ferd med å endre vårt forhold til havet og de skapningene som lever der. Nettopp derfor må vi løfte blikket og se de store linjene i dette gigantiske eksperimentet, sier Lien.

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk
Som alle andre "eksperimenter" påvirkes dette også av eksterne faktorer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet vil i sitt foredrag se nærmere på hvilke konsekvenser klimaendringene får for havbruksnæringen i årene som kommer.

Ole Forskningsdirektør Ole Arve Misund, Havforskningsinstituttet - Den største utfordringen er konsekvensene av høyere sjøtemperaturer, sier Misund. - Vi må være forberedt på økte problemer med parasitter og bakterier som trives bedre i varmere sjø. Vi kan også få mer og kraftigere vind, noe som kan føre til flere rømminger, med smittespredning og genetisk påvirkning av villfisk som konsekvens.
Samtidig mener han at Norge, med sin lange kyst, er bedre rustet til å takle klimaendringen enn andre land. - Vi kan flytte oppdrettet av arter som trives best i kalde farvann lenger nord, og vurdere oppdrett av nye arter lenger sør. Trolig blir de beste forholdene for oppdrett av laks og torsk langs Helgelandskysten, mens piggvar, havabbor, kamskjell og østers er mer aktuelt lenger sør.

Konferansen varer i tre dager og arrangeres av Forskningsrådets Havbruksprogram i samarbeid med FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningfond) og konferansen Frisk fisk.

De faglige foredragene blir presentert i parallelle sesjoner under overskrifter som Helse/Frisk fisk, Avl og genetikk, Fôr og ernæring, Velferd og Marin yngel.
Foredrag og nyheter fra konferansen vil bli lagt ut på konferansenettstedet: www.forskningsradet.no/havbruk2008

Mer om HAVBRUK 2008

Detaljert program og mer informasjon finnes på konferansen egen nettside.

Vedlegg

Les mer i nyhetsbrevet Nytt fra HAVBRUK nr 1/2008 (PDF-348.6 KB)

Kontaktperson

Programkoordinator
Rolf Giskeødegård

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
Publisert:
03.04.2008
Sist oppdatert:
04.04.2008