Gå direkte til innhold

HAVBRUK:

Dialog for å øke næringens FoU-innsats

- Vi har noe å strekke oss etter hvis vi skal bli verdens fremste sjømatnasjon, sa fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen og inviterte forskerne til dialog på merdkanten.

Foto fra HAVBRUK 2010 Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen (Foto: Anne Ditlefsen )  Trondheim var et heldig valg som konferansested når flytrafikken i Norge og Europa ble lammet av vulkanaske. Mer enn halvparten av 400 påmeldte var på plass da Trondheims ordfører Rita Ottervik ønsket velkommen til konferansen. Mange tilbrakte søndag ettermiddag eller natt til mandag på tog eller buss til Trondheim. Noen kom seg med fly fra Oslo da det ble mulig mandag morgen. Flere er ventet i løpet av konferansens tre dager. Blant bare 40 som meldte avbud, er Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén og Courtney Hough, generalsekretær i den europeiske havbruksforeningen FEAP, som begge skulle holde innlegg i plenum.

Miljø og bærekraft

Men fiskeri- og kystministeren stilte som planlagt. - Forskning og innovasjon utgjør selve grunnlaget for å forstå og utvikle en bærekraftig havbruksnæring, sa Lisbeth Berg-Hansen, og viste til departementets forskningsstrategi for perioden 2010-2014, som ferdigstilles i disse dager.

Miljøutfordringer og bærekraft vil være sentralt i den nye strategien som blant annet vil følge opp miljøfokuset i Akvakulturloven.

- Laksen skal være i merdene, ikke utenfor, sa Lisbeth Berg-Hansen og påpekte at sjukdomsproblemer stadig er en større årsak til tap i næringen enn lakselus. Hun viste til regjeringens uttalte mål om nøkterne statsbudsjetter framover og oppfordret næringsaktørene til å komme sterkere på banen, og til å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøene både i Norge og internasjonalt.

- Forskningen er vellykket når den bidrar til ny erkjennelse. Vi må prioritere forskning som kan utvikle kunnskap for bærekraftig og konkurransedyktig havbruksproduksjon av sunn og trygg sjømat til framtidige generasjoner, sa Berg-Hansen.

 

Foto: Anne Ditlefsen Næringens ansvar for forskning var tema ved åpningen av HAVBRUK 2010. Fra venstre Thomas Farstad, Marine Harvest, Christina Abildgaard, FKD, Lars Horn, Forskningsrådet, og progamstyreleder Sigve Nordrum. (Foto: Anne Ditlefsen )

 
Betydelig vekstpotensial

- Havbruk er en fremtidsnæring med betydelig vekstpotensial, mente Thomas Farstad, fungerende konsernsjef i oppdrettsselskapet Marine Harvest. Han viste til at vi i Norge i 2009 produserte nesten tre ganger mer laks og øret enn kjøtt og fjørfe målt i tonn slaktevekt. Verdens befolkningsvekst tilsier at behovet for fisk vil øke, og oppdrettsfisk må stå for veksten i konsumet av fisk.

- Lakseoppdrett er også en klimavennlig proteinproduksjon sammenliknet med produksjon av storfe- og svinekjøtt. Dessuten utnytter laksen fôret godt sammenlignet både med annen kjøttproduksjon og med vill laks, påpekte Farstad.
– Og mens mennesker bare spiser 40-50 prosent av en fisk, spiser laksen hele.

Underrapportert næringsinnsats

For å utnytte vekstpotensialet er det imidlertid behov for en markert vekst i FoU-satsingen. Offisielle statistikker opererer med en FoU-andel i næringslivet på snaut 40 prosent av total havbruksforskning. Det lavt sammenlignet med andre næringer og i forhold til målet om at næringslivet skal stå for to tredeler av nasjonal FoU-innsats. Men ifølge Farstad er statistikken misvisende.

- Det er et problem at næringen underrapporterer sin forskningsinnsats. På områder som fôr og ernæring er innsatsen trolig dobbelt så høy som oppgitt, tror Farstad.
– Men på disse forskningsområdene er det i stor grad i leverandørnæringen og ikke hos oppdretterne at forskningen foregår.

Marine Harvest er på sin side engasjert i 30 FoU-prosjekter i Norge, hvorav halvparten er rene forskningsprosjekter. I 2006 var FoU-andelen 0,14 prosent av omsetningen, men siden 2007 har det vært en betydelig økning. FoU-andelen i Norge var i 2008 0,3 prosent av omsetningen i Norge. På konsernnivå er det nå et krav om fem prosent årlig økning i FoU-innsatsen.

Lakselusforskning prioriteres

Foto: Marine Harvest Marine Harvest bruker leppefisk til å bekjempe lakselus. (Foto: Marine Harvest) Næringen er ifølge Farstad langt fra moden og vil fortsatt ha en bratt læringskurve med høy effekt av investering i FoU. Men ressursene er begrenset og innsatsen må prioriteres strengt.

– Marine Harvest prioriterer forskning på lakselus helt på topp, sa Farstad. Han ønsker seg et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) på dette feltet ved Forskningsrådets neste tildelingsrunde. Virussykdommer og bærekraft og fôr prioriteres også høyt.

– Et siste punkt er bærekraftig lokalt havmiljø. Framfor å prøve seg fram for å finne ut hvor stor belastning det lokale havmiljøet tåler, må vurderingene gjøres på faktabasert kunnskap.

Ifølge Farstad må oppdrettsnæringen ta et større ansvar for forskningen framover, men siden næringen er så fragmentert og har så liten ”egennytte” av forskning, vil det også trenges økt offentlig finansiering i tillegg til mer kollektiv næringsfinansiering. Hvilke mekanismer en slik kollektiv næringsfinansiering skal baseres på, må imidlertid vurderes mot ulike hensyn.

Dialog og samarbeid

Avdelingsdirektør Lars Horn stilte som stedfortreder for Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén og fulgte opp med å invitere oppdrettsnæringen til et bredt samarbeid for å styrke forskningsinnsatsen innenfor havbruk.

- Vi ønsker en dialog med næringen, spesielt oppdrettsselskapene, om kunnskapsbehov, prioriteringer og finansiering framover, sa Lars Horn.

– Vi deler Farstads syn på behovet for mer forskning som er langsiktig, men vi mener at næringen selv må ta et større ansvar for dette, sa han.

Ifølge Horn kan ikke næringen forvente at den offentlige finansieringen vil øke slik at den dekker behovet for felles kunnskapsproduksjon.

- Forskningsrådet ønsker dialog med næringen om hvordan vi skal bruke tilgjengelige offentlige midler på best mulig måte. Men næringen må selv ta ansvaret for å sikre økt innsats for å videreutvikle norsk havbruk, også innenfor grunnleggende forskning. Det er næringen som har foten på gasspedalen og kan styre hvor raskt kunnskapsproduksjonen skal skje, sa Horn. 


Oppdrettsanlegg i Rogaland (Foto: Anne Ditlefsen )   

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
Publisert:
20.04.2010
Sist oppdatert:
03.07.2015