Gå direkte til innhold

Inviterte foredragsholdere

En presentasjon av plenumsforedragsholdere og deres næringspolitiske og forskningspolitiske foredrag.

Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen
Åpningsforedrag - en kort presentasjon:
Regjeringas visjon er at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Havbruksnæringen har hatt en eventyrlig utvikling de siste 40 år – ikke minst takket være forskning. Havbruksnæringen stod for nesten 58 prosent av eksportverdien på sjømat i 2009 til en samlet verdi på nesten 25 mrd kroner. Vi produserer laks og ørret mer effektivt enn andre. Samtidig står næringen overfor mange utfordringer i forhold til bærekraft og omdømme. Kunnskapsbehovene er store. Derfor trenger vi forskning. Vi må fortsette å utvikle våre forskningsmiljøer til å ligge i internasjonale front. Problemstillingene er komplekse. Samarbeid må til. Vårt må er å utvikle en bærekraftig og konkurransedyktig havbruksnæring som leverer sunn og trygg sjømat nå og for framtidas generasjoner.

Farstad Fung. konsernsjef Thomas Farstad, Marine Harvest ASA 
Farstad var administrerende direktør for Fjord Seafood Norge frem til fusjonen med Pan Fish. Hans erfaring omfatter direktør for strategi og forretningsutvikling i Fjord Seafood, Associate i McKinsey & Co., og prosjektingeniør i Aker Maritime. Farstad har MBA (Master in Business Administration) fra INSEAD, Frankrike og Mastergrad fra Massachusetts Institute of Technology.


Foredrag: Samspillet mellom forskning og næringsutvikling. Behov for et felles løft


Adm.direktør Arvid Hallén, Forskningsrådet
Foredrag: Norges rolle som internasjonalt ledende havbruksnasjon
Hough General secretary Courtney Hough, The Federation of European Aquaculture Producers (FEAP): 
Hough har jobbet med internasjonal utvikling av havbruk i mer enn 25 år, spesielt med prosjektutvikling, markedsforskning og økonomiske vurderinger. Han har fungert som generalsekretær i FEAP siden 1993. Det innebærer betydelige representasjonsoppgaver på europeisk nivå.

 

  


Foredrag: Europeisk og norsk akvakultur i en global sammenhengEuropean & Norwegian Aquaculture within the global perspective
There is a universal demand for fish and seafood, which have traditionally been supplied by fisheries. Early statistics showed global production to be 270,000 tons in 1950 that grew to 34 million tons by 2008. Both Europe and Norway have focused on the commercial production of high-value, carnivorous species that were rare in the marketplace. The recognised potential of aquaculture to supply high quality food products and to provide valuable business opportunities in rural and coastal areas provided a strong stimulus for development in the 1980-1990s. The last decade has been one of significant change for both European and Norwegian fish farmers. Following a long period of growth, European production has stagnated in the face of a wide variety of influences while Norway has been able to maintain significant growth in salmonid production. Europe and Norway have led the technological and managerial advances in the industrial production of marine fish in cool and temperate waters. This has transformed the face of European aquaculture, with a growing gap between the industrial organisations and the traditional small businesses. Structural changes in the markets have been accompanied by the rise of lower-priced imports in the main European seafood market, that of the European Union. These developments are forcing a change in approach for the modern European and Norwegian producer, imposing a higher awareness of and reactions to market demands and societal sensitivities, alongside operational improvements.

  Tveterås                                        
Professor industriell økonomi Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger: 
Tveterås har i over 10 jobbet med markeder for sjømat - produktanalyse, økonomisk risikovurdering, etterspørsel i marked, produktdifferensiering, og verdikjeden. Han har vært ansvarlig for en rekke forskningsprosjekter og gjort konsulenoppdrag for mange organisasjoner og bedrifter i både inn- og utland.
 

 


Foredrag: Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenhengDet foregår nå en kamp globalt om å sette standarder knyttet til bærekraft for verdens sjømatproduksjon, både i fiskerier og akvakultur. Involvert i dette spillet er næringen selv, dens kunder, nasjonale myndigheter, internasjonale organisasjoner, NGOer, media og forskere. Blant aktørene er det mektige organisasjoner, som ofte er lite synlige og som er grunnleggende negative til lakseoppdrett. Standardene kan påvirke kostnadsstrukturen i oppdrett, adgang til markedssegmenter og kunder, og langsiktige vekstmuligheter til ulike oppdrettsarter. Det ligger trolig viktige strategiske valg for Norge og næringen både når det gjelder fremtidens produksjonspraksiser og deltagelse i prosessene hvor standardene defineres.

                                                                        Dulsrud                                                Direktør Arne Drulsrud, Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO):
Dulsrud har doktorgrad om betydningen av tillitsrelasjoner i fiskeeksport. Han har vært ansvarlig for en rekke forskningsprosjekter, blant annet om forbrukere og mattrygghet på fisk. Dulsrud har vært ansatt ved SIFO fra 1989 og har blant annet arbeidet med spørsmål knyttet til matvaremarkedet og forbrukerinnflytelse, internasjonalisering - konsekvenser for matvaremarkedet.




 Foredrag: Forbrukernes rolle i den videre utvikling av havbruksnæringen, nasjonalt og globalNaturgitte fortrinn, kostnadseffektiv produksjon, teknologisk nyskapning og markedsadgang til viktige eksportmarkeder er viktige forklaringer på at Norge er blitt en verdensledende havbruksnasjon. Samtidig har utviklingen av oppdrettsnæringen ført til en rekke kontroverser knyttet til miljø og bærekraft, biomangfold, mattrygghet, handelspolitikk, etikk og dyrevelferd, noe som aktualiserer næringens evne til å ta samfunnsansvar. Norge har i løpet av de siste årene ytterligere styrket sin rolle i globalt lakseoppdrett. Havbruksnæringens globale renommé kan således påvirkes av hvordan norsk havbruksnæring forvalter sitt samfunnsansvar. Derfor vil norsk oppdrettsnærings evne til å skape tillit og troverdighet bli viktig for Norges framtidige posisjon på verdensmarkedet. Ulike former for reguleringer er her være en sentral faktor. I foredraget drøftes fordeling av ansvar mellom offentlig og privat regulering (sertifisering, merkeordninger mv), og hvilke rolle forbrukerne har i framveksten av nye typer reguleringsformer.

Leder av Rømmingskommisjonen, Lars André Dahle:
Foredrag: Hva har vi sett og hva har vi lært?

Rømmingskommisjonen for akvakultur (RKA) ble opprettet av Regjeringen sommeren 2006. Hovedmålet er å redusere rømming av fisk fra akvakulturanlegg.

Rømmingskommisjonen analyserer alle innberettede rømmingshendelser og er i dialog med alle relevante aktører i næringen for også å ta hensyn til faktorer hvor det kan foreligge rømmingsrisiko. Foredraget vil beskrive hvordan Rømmingskommisjonen arbeider, og de viktigste funnene vil bli gjennomgått.

Det viktigste redskapet for å hindre rømming er det såkalte NYTEK-regimet som bygger på en forskrift som henviser til en standard for flytende oppdrettsanlegg (NS 9415:2009 – Flytende oppdrettsanlegg. Standarden stiller krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift av flytende akvakulturanlegg. Erfaringene fra rømmingskommisjonens arbeid har gitt viktige innspill til revisjon av både standarden (2009) og forskriften som forhåpentlig kommer i revidert utgave i løpet av 2010.

De viktigste prinsipielle funnene som relateres til forskrift og standard er som følger:

  • RKA har registrert at dokumentflyten og kontraktsforhold har vært for dårlig ved etablering av nye oppdrettsanlegg. Dette har ført til diffuse ansvarsforhold, noe som igjen har ført til utlegging av rømmingsfarlige anlegg. Rømmingskommisjonen har hatt som mål å forenkle systemet og klargjøre roller og ansvar. RKA har blant annet anbefalt oppdrettsnæringens organisasjoner om å utarbeide standardkontrakter for anskaffelse, montering og drift av oppdrettsanlegg
  • Rømmingskommisjonen har erfart konsekvensene av flere dårlige og feilaktige lokalitetsklassifiseringer. Fastsettelse av miljødata er svært vesentlig ved etablering av oppdrettsanlegg, og RKA har konstatert at standarden (NS 9415) er utydelig og at kompetansen til noen av de ”kompetente organene” som utfører lokalitetsklassifiseringene er utilfredsstillende. RKA har fått gjennomslag for mer detaljerte og omfattende lokalitetsundersøkelser, og har også gitt signaler om at det bør stilles strengere krav til de som skal utføre slike analyser.
  • Kommisjonen har sett at brukerhåndbøker for flytekrager, nøter, flåter og fortøyning ikke er tilstrekkelig utfyllende for å kunne sette sammen og drifte anlegg på forsvarlig vis. Dette gjelder blant annet krav til fortøyningssystem med toleransegrenser og beskrivelser av hvordan nøter skal innfestes i anlegget. På dette området har rømmingskommisjonen fått aksept for skjerpede krav i standarden, og gitt signaler om ønske om tydeliggjøring av hvilken dokumentasjon som bør følge produktene (forskriften)
  • RKA har fått innspill om og erfart at fortøyningsanalyser ikke har hatt den faglige kvaliteten som er nødvendig for at oppdrettsanlegg kan fortøyes forsvarlig. Fortøyningsanalyser er blant annet utført uten at man har kontrollert hvorvidt anlegget tåler å ligge i fortøyningen på den aktuelle lokaliteten. RKA har gitt signaler om at det bør stilles strengere krav til kompetansen hos aktørene som skal utføre fortøyningsanalyser.
  • Rømmingskommisjonen har fått flere henvendelser vedrørende brudd i fortøyningskjettinger som har hatt produksjonsfeil. RKA har erfart at det er utydelige ansvarsforhold rundt dette, og at oppfølging av dårlig kjetting er mangelfull. Uegnet kjetting i oppdrettsnæringen har vært hovedårsaken til at RKA har gitt tydelige signaler til myndighetene om at fiskeridirektoratet også må føre tilsyn med utstyrsleverandører og tjenesteytere til oppdrettsnæringen. RKA mener at dette er hjemlet i akvakulturloven.
  • RKA har analysert flere alvorlige rømmingshendelser på grunn av slitasjeskader på nøter fra utspilingssystemet. Dette har vist seg særlig kritisk ved bruk av bunnring på strømutsatte lokaliteter hvor kjettingen som holder bunnringen på plass kommer i kontakt med notveggen. Det er stilt nye krav for å forhindre dette i standarden.
  • RKA har erfart flere alvorlige rømmingshendelser fra settefiskanlegg. RKA har tatt initiativ til at det utarbeides en teknisk standard for landanlegg, og dette arbeidet er igangsatt av Standard Norge med finansiering fra Fiskeri og Kystdepartementet.

Det er fremdeles store rømmingsutfordringer knyttet til anleggsteknologi og drift av anlegg. I denne sammenhengen kan en nevne følgende forhold spesielt:

  • Torsk er mer rømmingsvillig enn laks, og den napper notlin og lager hull som er store nok for rømming. Det bør utvikles nye notmaterialer og notdesign som forhindrer dette. Sterkere nøter bør også tas i bruk i lakseanlegg.
  • Ising på oppdrettsanlegg. Kalde vintre og spesielle værforhold har vist at nedising kan føre til anleggsskader.
  • Transport av fisk og andre operasjoner som medfører håndtering av fisk har vist seg kritisk, og det bør utvikles nytt utstyr og bedre driftsrutiner.


Jørn Fenstad og Rolf Bye, Studio Apertura, Trondheim: 

Fenstad Jørn Fenstad er geograf og har jobbet som forsker i NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura siden 2005. Han har deltatt i en rekke kvalitative og kvantitative forskningsprosjekter der tema som organisasjon og sikkerhet har vært sentrale. For tiden jobber han med temaer som organisatorisk sikkerhet i petroleumsbransjen, virksomheters betydning og rolle i kystsoneplanlegging og organisatoriske endringers betydning for sikkerheten i kritisk infrastruktur.

 

 

 

Rolf Bye er sosialantropolog og jobber som forsker i NTNU Samfunnsforskning, Studio Apertura. Han har tolv års erfaring som organisasjonsforsker. Sikkerhet innenfor den marine næringen har vært et viktig tema for hans forskning i denne perioden. 

Foredrag: Rømming og sikkerhetskultur i et organisatorisk perspektivHvorfor går det galt? Hvordan aktører i havbruksnæringen forklarer og håndterer uønskede hendelser. Foredraget presenterer hva aktører i havbruksnæringen fokuserer på som ”uønskede hendelser” og hva som er de vanligste forklaringene på hvorfor disse hendelsene oppstår. I tillegg presenteres de vanligste tiltak som iverksettes for å forhindre hendelsene. Næringens tilnærming til uønskede hendelser sammenliknes med andre næringer hvor sikkerhetsnivået anses som høyt. Denne sammenlikningen viser at det er forskjeller i hva som vektlegges som uønskede hendelser, hvordan hendelsene forklares, og hvilke tiltak som iverksettes for å hindre tilsvarende hendelser. Tilnærmingen til sikkerhet innenfor havbruksnæringen forklares ut fra ulike organisatoriske og samfunnsmessige forhold. I foredraget argumenteres det for at den dominerende tilnærming til uønskede hendelser innenfor havbruksnæringen er utilstrekkelig med hensyn på å håndtere komplekse årsakssammenhenger som ofte ligger bak mange uønskede hendelser. Basert på erfaringer fra andre bransjer, argumenteres det for et helhetlig syn på sikkerhet, der sikkerhet forstås som et systemavhengig fenomen, der individers atferd i vesentlig grad påvirkes av organisasjonsmessige forhold.
 

Nordrum Programstyreleder HAVBRUK, Sigve Nordrum
Nodrum er ansatt som Vice President i Aker BioMarine. Han har Dr. Scient.-grad fra Norges Veterinærhøgskole, og fôr er hans spesialitet. Tidligere har Nordrum jobbet i Fiskeri- og kystdepartementet og i BioMar AS som produktutvikler for fôr til laks og som FoU-sjef.

Sigve Nordrum ble oppnevnt som programstyreleder for Havbrukprogrammet med tiltredelse i januar 2009.



 


Foredrag: Havbruksprogrammets planer for 2011 og videre framover 

Publisert:
01.02.2010