Gå direkte til innhold

Første 1814-forelesning

Internasjonalt søkelys på frihet

Å sikre friheten ligger i en grunnlovs kjerne. Internasjonalt ledende forskere vil i 1814-forelesningene gi historisk og aktuell innsikt i hvor vanskelig dette er.

Forskningsrådet har i tiden frem mot 200-års jubileet for grunnloven i 2014 en egen satsing på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat. Målet er å belyse viktige problemstillinger knyttet til konstitusjonen og folkestyret - historisk, i dag og framover. Forskningen vil også kunne påvirke hvilke problemstillinger som blir sentrale under feiringen i 2014. 1814-forelesningene er en del av opptakten til jubileumsåret.

– I Norge tar vi både friheten og Grunnloven for gitt. Vi trenger å bli minnet om at dette er verdier som ikke kommer av seg selv. Det å sikre demokratiske institusjoner er langt fra noen selvfølgelighet, men resultat av kamp. Slik kan vi også forstå hvor krevende det er for de landene som nå jobber med å utforme sine grunnlover, sier jussprofessor Ola Mestad, som leder Forskningskomiteen for grunnlovsjubileet.

Ola Mestad (Foto: Kristen Ulstein) Ola Mestad (Foto: Kristen Ulstein)

Internasjonal diskusjon

I 1814-forelesningene skal sentrale forskere og samfunnsdebattanter med bakgrunn fra historie, politisk filosofi og rettsvitenskap reflektere over begrepet frihet. Den britiske idéhistorikeren Quentin Skinner åpnet i Bergen 30. mai, og nå skal forelesningene vandre mellom Oslo, Trondheim og Tromsø fram til jubileumsvåren 2014.

– Vi inviterer fem fremtredende personligheter fra Europa, Asia, USA, og Afrika som kan gi oss nye perspektiver på vår egen grunnlov. De er enten forskere eller folk som har stått sentralt i kampen for å utforme en grunnlov. Til sammen favner de både over tidsspennet fra 1600-tallet til i dag, og den vestlige og globale idéutviklingen. Med 1814-forelesningene ønsker vi å løfte diskusjonen om grunnloven ut av dens nasjonale ramme og stimulere til refleksjon over dens grunnlag, sier Mestad.

Striden står om frihet

– Er det ikke det vi bør benytte grunnlovsjubileet til: å reflektere over de store ordene – som frihet – for å bevege dem ut av våre tilvante tankemønstre? Han viser til at frihet på flere måter er et kjernebegrep i utvikling av grunnloven:

– Frihet er det første ordet i det mest sentrale grunnlovsutkastet før forhandlingene på Eidsvoll i 1814. Å sikre borgernes frihet er åpenbart avgjørende for Eidsvollsmennene når de utarbeider grunnloven. Det er også der striden står i vår tids grunnlovskamper. Men frihet er langt fra noe entydig begrep – det må alltid forstås ut fra den konkrete historiske situasjon det inngår i.

Foto: Res Publica Quentin Skinner (Foto: Res Publica)

Dette er et sentralt poeng for Quentin Skinner som holdt forelesningen «The Genealogy of Freedom» i Bergen 30. mai. For ham er bare mulig å forstå fortidens tanker ut fra den historiske sammenheng de oppstod i. I de senere årene har han aktualisert et frihetsbegrep med røtter tilbake til britiske tenkeres kamp mot eneveldet på 1600-tallet.

Historisering gjør Grunnloven aktuell

– Skinner er opptatt av å diskutere ulike forståelser av frihetsbegrepet, og har blant annet hentet frem en eldre oppfatning som legger vekt på frihet fra vilkårlig maktutøvelse. Frihet forutsetter en forutsigbar styringsform, og dette er et svært aktuelt syn i dagens politiske virkelighet i Midtøsten, Europa og andre deler av verden, sier historieprofessor Astri Andresen i Forskningskomiteen for grunnlovsjubileet. Hun fortsetter:

– Som en av vår tids mest sentrale intellektuelle poengterer han betydningen av å historisere begrepene, også frihetsbegrepet som er så sentralt i grunnlovssammenheng.

For Mestad er denne historiske innsikten vesentlig for nettopp å gjøre grunnlovsjubileet aktuelt:

– I Norge er det viktig å forstå at man ikke bare kan eksportere en grunnlov. Friheten man skal sikre må ses i lys av de tradisjonene et spesifikt land står i og som det ønsker å bryte med. En konstitusjon blir til i brytningen mellom filosofiske frihetsidealer og den historiske situasjonen man er midt oppe i, slik det også var for Eidsvollsmennene i 1814.

1814-forelesningene videre

Forskningsrådet arrangerer 1814-forelesningene i samarbeid med Fritt Ord og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø og NTNU. Neste forelesning holdes av Jan-Werner Müller ved Princeton University i Oslo 22. oktober og har tittelen: «Fear and Freedom: The Legacies of Mid-Twentieth-Century Liberalism». Forsommeren 2013 planlegges det at Lynn Avery Hunt ved University of California, Los Angeles skal forelese i Trondheim. Høsten 2013 blir det en forelesning i Tromsø, før serien avsluttes i Oslo våren 2014.

1814-forelesningene blir overført på nett-tv.
 

Skrevet av:
Christian Lund Spesialrådgiver 22 03 73 40 clu@forskningsradet.no
Publisert:
24.05.2012
Sist oppdatert:
24.04.2017