Gå direkte til innhold

Muligheter og utfordringer for tverrfaglig forskning

Forskningsrådet har fått utarbeidet en gjennomgang av tverrfaglig forskning i Norge basert på case studier. Parallelt har vi undersøkt om tverrfaglige prosjektsøknader diskrimineres innenfor vår åpne konkurransearena for forskning – Fri prosjekstøtte (FRIPRO).

– Vi ønsker å oppmuntre og stimulere til tverrfaglig forskning. For å kunne løse store samfunnsutfordringer er vi avhengig av tilnærminger som krysser grenser mellom ulike disipliner og fremmer nye forskningsmetoder som kan analysere komplekse, tverrfaglige problemer. Denne måten å jobbe på er også noe EU legger opp til i sitt arbeid med Missions i neste rammeprogram for forskning og innovasjon, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen.

– Samtidig viser omfattende forskning at en tverrfaglig tilnærming også er essensielt for å legge til rette for store forskningsgjennombrudd.  Disse skjer ofte i grenseflatene mellom ulike forskningsfelt og i spenningen mellom forskjellige kunnskapsområder.

Technopolis-rapport om tverrfaglig forskning

Technopolis har på oppdrag fra Forskningsrådet utarbeidet en rapport om tverrfaglig forskning i Norge. Den viser at universitetene tillegger tverrfaglig forskning strategisk betydning, og bygger strukturer og fasiliteter for å støtte slik forskning.

Men rapporten viser også til mange disiplinære barrierer for tverrfaglig forskning. Utdanningsprogrammenes disiplinære karakter resulterer i mangel på tverrfaglige ferdigheter.  Organiseringen av universitetene og relaterte administrative og finansielle systemer er disiplinær, samtidig som det er disiplinære forskjeller i konseptuell forståelse, normer og metodiske krav. I tillegg er det vanskelig å publisere tverrfaglige artikler i topp-rangerte tidsskrifter og sterke økonomiske disincentiver for tverrfaglig publisering på grunn av den nåværende strukturen i Norsk Vitenskapsindeks.

Technopolis-rapporten bygger på en lignende gjennomgang av tverrfaglig forskning i England. Den viser at det er klare paralleller mellom tiltakene for å stimulere og øke tverrfaglig forskning i norsk og engelsk sammenheng. Dette omfatter å tilby tverrfaglige nettverksmuligheter, trene studenter i å være tverrfaglige, sikre ekstern finansiering for tverrfaglig forskning, skape et støttende forskningsmiljø og -kultur og iverksette tiltak som går på tvers av institusjonelle strukturer som avdelinger og fakulteter.

Basert på sine observasjoner anbefaler forfatterne at følgende punkter vurderes når man utvikler politikk eller tiltak for å fremme tverrfaglig forskning i Norge:

  • Tiltak for å fremme et samarbeidende og støttende forskningsmiljø hvor tverrfaglighet er akseptert som en legitim og verdifull aktivitet.
  • Å prioritere områder eller temaer på institusjonsnivå kan gi et effektivt fokus på tverrfaglighet. Slik flyttes oppmerksomheten vekk fra disipliner til problemløsning, og det legges til rette for samarbeid på tvers.
  • Selv om fysisk samlokalisering av ulike fagområder ikke er en forutsetning for tverrfaglighet er det behov for fysiske eller virtuelle rom der idéer kan utveksles og diskuteres.
  • En kombinasjon av top-down og bottom-up tilnærminger er viktig for å støtte opp om og utvikle tverrfaglig forskning. For å lykkes i det lange løp må man sikre at top-down-tilnærminger får støtte fra forskerne, og at bottom-up tilnærminger får institusjonell støtte.
  • Involvere nøkkelpersoner som strategiske veivisere for tverrfaglighet innenfor og utenfor forskningsinstitusjoner. Dette kan bidra til å øke synligheten til institusjonens tverrfaglige arbeid både internt og eksternt og være viktig for å innarbeide det i institusjonelle strukturer og kultur.
  • En formell evaluering av institusjonenes arbeid for å støtte og utvikle tverrfaglig forskning vil gi nyttig informasjon om faktorer som påvirker suksess og fiasko i tverrfaglige samarbeid. Tilsvarende vil en evaluering av fagfelleprosesser for tildeling av forskningsmidler bidra til å fjerne bekymringer for at tverrfaglige prosjektforslag diskrimineres.

Tverrfaglige prosjekter har like god uttelling som monodisiplinære i FRIPRO

Forskningsrådet har nylig gjennomført en slik evaluering som Technopolis etterlyser. De tre siste årene er det kartlagt om tverrfaglige prosjekter har lavere uttelling enn monodisiplinære prosjektforslag i Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Totalt er 3800 mottatte søknader og 430 innvilgede søknader i perioden 2016-2018 analysert.

Resultatene tyder på at FRIPRO ikke diskriminerer prosjekter av tverrfaglig karakter. Samlet sett er ca. 60 prosent av mottatte søknader tverrfaglige og tilsvarende er ca. 60 prosent av innvilgede prosjekter tverrfaglige.

For å få en indikasjon på hva slags type tverrfaglig samarbeid som støttes har Forskningsrådet i tillegg gjort en oppfølgende analyse av et tilfeldig utvalg på 40 prosjekter blant dem som er klassifisert som tverrfaglige og som har fått finansiering i 2018. Følgende tre kategorier er benyttet:

  • Multidisiplinært samarbeid: samarbeid av additiv karakter mellom fag eller disipliner, men som i liten grad medfører integrert samarbeid om teori og metode.
  • Interdisiplinært samarbeid: integrert faglig samarbeid bl.a. om teori og metode, samt gjennomføring, via felles prosjektgruppe(r) med deltagelse fra flere fagdisipliner.
  • Transdisiplinære forskningsfelt: helintegrering/kunnskapsoverføring mellom deler av fagdisipliner som bl.a. har ført til utvikling/etablering av nye/uavhengige disiplinlignende forskningsfelt, f.eks. nanovitenskap, kybernetikk, bioinformatikk, etc.

Resultatene viser at 83 % av prosjektene er interdisiplinære eller transdisiplinære prosjekter, mens bare 17 % har en svakere tverrfaglig karakter (multidisiplinære).

– Vi vil fortsatt ha stor oppmerksomhet på å gi tverrfaglige prosjektsøknader best mulig behandling.  Vi vil også fortløpende vurdere behovet for ytterligere analyse av problemstillingen, avslutter Røttingen.

Skrevet av:
Kristin Oxley Seniorrådgiver +47 22 03 75 04 krox@forskningsradet.no
Publisert:
24.04.2018
Sist oppdatert:
25.04.2018