Gå direkte til innhold

Ungt og dristig FRIPRO-prosjekt:

Forsker på utro fugler

Fugler lever i tilsynelatende harmoniske parforhold, likevel har ungene til en fuglemor ofte forskjellige fedre. Svaret på hvorfor hun er utro kan komme til å forandre vår forståelse av biologi og evolusjon.

FRIPRO-prosjekt ‘Promiscuity and the Evolution of Cooperative Neighbourhoods’ var ett av de 58 prosjektene som nylig fikk midler gjennom Forskningsrådets frie prosjektstøtte (FRIPRO). De neste tre årene skal forsker og biolog Sigrunn Eliassen ved Universitetet i Bergen forske på fuglenes partnervalg og sosiale organisering.

Utløser samarbeid

Forskere trodde lenge at fugler levde i monogame parforhold. Farskapstesting av fugleunger ved hjelp av moderne genteknolgi har imidlertid vist at hos noen arter kan så mange som tre av fire unger ha en annen far enn hannen i paret. Spørsmålet forskerne stiller seg er hvorfor fuglehunnen velger denne strategien? Hvorfor er fugler utro?

Forskning på fuglers promiskuitet kan komme til å rokke ved våre vedtatte sannheter om partnervalg og evolusjon. Forskning på fuglers promiskuitet kan komme til å rokke ved våre vedtatte sannheter om partnervalg og evolusjon. (Foto: Shutterstock)

Den rådende teorien er at fuglemoren velger fedre med best gener. Men denne teorien har man ikke funnet sterke vitenskapelig belegg for. Det forklarer heller ikke mønstrene forskerne finner i DNA-materialet fra fugleredene: Det er pussig at fuglemoren bare går til naboen hvis det er de beste genene hun er ute etter.

- Vår hypotese er at hunnene velger forskjellige fedre til avkommet sitt, fordi det utløser et motiv blant hannene for å samarbeide, for eksempel om å finne mat og forsvare lokalsamfunnet mot fiender. Samarbeid koster, og det skal sterke motiver til for å opprettholde samarbeid. Når hannene har unger spredt i flere reder i nabolaget, blir det mer fordelaktig for dem å samarbeide til samfunnets beste, sier Eliassen.

Kan gjelde mennesker også?

Målet er å bygge et nytt teorisett som forklarer hvordan endring i hunnenes atferd endrer incentivene for hannene til å gjøre en betydelig sosial investering i form av utstrakt samarbeid, forklarer Eliassen.

Forskerne bruker matematikk for å utvikle teorier som forklarer mønstrene i naturen. På sikt kan det vise seg at problemstillingen og forskningen kan være relevant for andre arter – kanskje til og med vår egen art.

Derfor vil forskerne se på empiri fra tidligere forskning på partnervalg og evolusjon hos primater og mennesker også.

- Kan hunnenes promiskuitet være driveren for sosial organisering og for kjønnsroller? Vår teori kunne i så fall forklare kjønnsforskjellene i menneskelig samarbeid, for eksempel hvorfor det som regel er menn som samarbeider om jakt, forsvar mot ytre fiender og krigføring. Teorien kan dermed komme til å rokke ved våre vedtatte forestillinger om partnervalg og evolusjon.

Dristig og nytenkende

Prosjektet regnes for å være både dristig og nytenkende, og kan komme til å forandre vår forståelse av biologi og frembringe helt nye teorier om økologi og evolusjon. I tillegg er det en relativt ung forsker som er prosjektleder. Dermed er dette prosjektet et eksempel på en type prosjekter Forskningsrådet ønsker flere av.

Fra 2013 endres kriteriene for Fri prosjektstøtte (FRIPRO) for å få frem flere dristige prosjekter. Fornyelse og risikovillighet skal vektlegges sterkere, og unge forskertalenter skal prioriteres gjennom en egen søknadskategori.

Samarbeider med kjønnsforskere

I det planlagte prosjektet skal biologene samarbeide med Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen og Uni Research.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
03.01.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016