Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Smalltalk viktig i rusbehandlingen

Dagligdagse ting som en terapeuts tilbud om å bli med ut og røyke, kan være med på å hjelpe en rusmisbruker ut av avhengigheten.

Ill.foto: Shutterstock.com For rusmisbrukerne kan uformelt samvær med en terapeut bety svært mye. Samtaleterapi i ulike former er hovedingrediensen på de fleste behandlingsinstitusjoner for rusmisbrukere. Det som foregår utenfor selve terapisituasjonen, ser imidlertid også ut til å være svært viktig for effekten av behandlingen.

- Situasjoner som i utgangspunktet kan ses på som dagligdagse, kan ha en sterk sosial og følelsesmessig virkning på rusmisbrukerne. At en ansatt ber dem med på biltur eller om å bli med ut og røyke, gir dem håp og motivasjon for framtida, forteller sosiolog Astrid Skatvedt.

Hun har skrevet doktoravhandling om kraften i den uformelle kontakten mellom klient og ansatt på en institusjon. Avhandlingen ble gjennomført ved Universitetet i Oslo og er støttet av Forskningsrådets program for folkehelse.

Deler av arbeidet ble gjennomført på en institusjon hvor hun brukte deltagende observasjon og i tillegg intervjuet rusmisbrukerne.

Et vanlig menneske
- Det hverdagslige samværet ble oppfattet som en mer autentisk situasjon, hvor både rusmisbrukerne og de ansatte gikk ut av sine mer formelt tilskrevne roller, forklarer Skatvedt.

- Da ble ikke de ansattes handlinger betraktet som noe de gjorde for å være gode terapeuter, men for å være et alminnelig medmenneske. Dermed følte også rusmisbrukerne seg som et vanlig menneske.

Ill.foto: Shutterstock.com Rusmisbrukere blir ofte ikke sett på som et _3alminnelig_3 menneske. Den følelsen er svært viktig for en person som ofte utelukkende får tildelt en rolle som rusmisbruker, påpeker Skatvedt. Det kan sette i gang en ny tankegang hvor de begynner å betrakte seg selv på en annen måte og å se for seg en rusfri framtid.

- Jeg snakket med en person som hadde fullført behandlingen for 15 år siden. Han trakk fram tilsynelatende uanselige situasjoner som kanskje hadde vart bare noen sekunder, men som for ham hadde vært helt grunnleggende for veien ut av rusmisbruket.

Ikke snillere
Skatvedt mener funnene hennes tyder på at det er behov for mer uformell kontakt på institusjonene.

- Siden 1980-tallet har det vært en økt profesjonalisering i rus- og psykiatrifeltet. Det har også medført økte krav om kvalitetssikring med påfølgende mer kontorarbeid. Dermed blir det mindre tid til smalltalk og uformelt samvær utenom behandlingssituasjonen, forklarer hun.

Også mange av de ansatte uttrykker ønske om mindre kontorarbeid og mer tid med klientene, ifølge forskeren. Enkelte spør imidlertid om hun mener de skal bli "snillere", men det er ikke det som ligger i funnene, ifølge sosiologen.

- Det kan like gjerne handle om at de blir irriterte eller opprørte. Poenget er å gi slipp på den profesjonelle distansen og å uttrykke vanlig medmenneskelighet, slik det er vanlig når folk møtes. Hvis en terapeut blir rasende eller begynner å gråte når noen har ruset seg, oppfatter klienten det som oppriktig engasjement og omsorg. 

Kan virke negativt
Ifølge Skatvedt finnes det et innhold i uformelle samhandlingssituasjoner som berører klienten både på godt og ondt. Den negative siden har ikke vært tema i hennes doktoravhandling, men var noe av det hun så på i hovedoppgaven som er en forløper til doktoravhandlingen.

- Ansatte som ikke hilser når de kommer om morgenen eller som har en nedlatende måte å snakke på, vil kunne bidra til rusmisbrukerens bilde av seg selv som uverdig, forklarer hun.

Kan brukes i bedrifter
Ifølge Skatvedt er det uformelle samværet mellom ansatt og bruker noe som er lite undersøkt innenfor terapi- og omsorgsarbeid.

- Mange behandlingsstudier er effektstudier som diskuterer ulike behandlingsmetoder i forhold til hverandre. Det uformelle samværet mellom ansatt og klient er imidlertid noe all behandling har felles, men som ikke har vært gjenstand for grundig vitenskapelig forskning, forklarer hun.

Skatvedt ser også for seg at funnene hennes kan utnyttes i et større fagfelt.

- Det uformelle samværet fortjener større oppmerksomhet utover terapifeltet. Denne typen kunnskap kan ha mye å si innenfor for eksempel organisasjonskultur i bedrifter. I alle sammenhengene handler det om å bli sett som et alminnelig, verdig menneske, påpeker hun.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
11.12.2008
Sist oppdatert:
13.09.2016