Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Skolen kan gjøre slappe barn spreke

Mange barn og ungdommer risikerer helseproblemer fordi de er for lite fysisk aktive. En ny studie viser hvordan skolen kan få fart på dem.

Ill.foto: Shutterstock.com Utemiljøet er som regel godt tilrettelagt for fysisk aktivitet på barneskolen. - Fysisk aktivitet er viktig for å sikre normal vekst og utvikling, for å forebygge overvekt og for å sørge for trivsel og læring. Vi ser også at gode vaner i barne- og ungdomsårene er viktig med tanke på framtidig helse og forebygging av sykdom, sier Oddrun Samdal.

Hun er førsteamanuensis ved HEMIL-senteret ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen og har vært prosjektleder for Ellen Haugs doktorgrad på fysisk aktivitet i skolen. Studien som er støttet av Forskningsrådets program for folkehelse, omfatter 68 skoler og nesten 1400 8.-klassinger.

- Helsemyndighetene anbefaler én times fysisk aktivitet i løpet av dagen for barn og ungdom. Mange er langt unna denne målsettingen, og verst står det til blant ungdommene og jentene, forklarer Samdal.

I studien fikk elevene utlevert spørreskjema hvor de blant annet ble bedt om å oppgi hvor aktive de var i friminuttene. Resultatet viste at fire av ti gutter var fysisk aktive, mot bare tre av ti jenter. De fleste elevene var imidlertid interessert i flere muligheter for fysisk aktivitet på skolen.

Fysisk miljø viktig
- Skolen er den arenaen hvor man treffer alle barn og unge, og er dermed også et naturlig sted å begynne arbeidet med å nå målsettingen for fysisk aktivitet, mener Samdal.

Oddrun Samdal Oddrun Samdal Så hvordan skal skolene gå fram for å bidra til at barna faktisk får sin daglige dose trim? Hittil er det få tiltak som har vist seg å være effektive og varige nok.

Den ferske studien viser imidlertid at tilrettelegging ute og inne på skolen kan ha en stor effekt på hvorvidt elevene er fysisk aktive. Jo flere fasiliteter skolen har, som fotballbane, hinderløype, akebakke og treningsrom med apparater, jo større er sjansen for å få elevene til å røre på kroppen i friminuttene.

- Vi så at det var mer enn fire ganger så høy sannsynlighet for fysisk aktive elever på skolene med mange fasiliteter. Nesten alle skoler har en gymhall og fotballbane, men det må gjerne mer til for at aktivitetsnivået skal bli tilstrekkelig høyt, forklarer Samdal.

Mangler motivasjon
Samtidig viser studien at elevenes interesse for å være fysisk aktive spilte en stor rolle. Manglende interesse var vanligere blant jenter enn gutter, men uavhengig av sosial ulikhet, ifølge førsteamanuensen.

- I og med at mesteparten av den fysiske aktiviteten på skolen er avhengig av at eleven selv tar initiativ, er den største utfordringen å nå de umotiverte elevene. Et viktig tiltak er å sørge for å tilrettelegge for et variert aktivitetstilbud som tar hensyn til at elevene har ulikt ferdighetsnivå, mener hun.

Å bruke lærerressurser på å organisere aktiviteter i friminuttene, eller å lære opp elever til å gjøre det, kan også være et viktig bidrag, ifølge Samdal.

Ill.foto: Shutterstock.com Sju av ti jenter og seks av ti gutter er ikke fysisk aktive i løpet av skoledagen. Skoler som har satt i verk slike tiltak og som har skriftlige planer om satsning på fysisk aktivitet, har nemlig mer aktive elever – uavhengig av antall fasiliteter og elevenes motivasjon.

Inn på timeplanen
I doktoravhandlingen har Ellen Haug i hovedsak sett på aktivitet i friminuttene. Funnene som viser at egeninteresse spiller en så stor rolle, tyder på at aktiviteten kanskje bør integreres i timeplanen, mener Samdal.

- I neste års statsbudsjett har Regjeringen satt av midler til én time daglig kroppsøving for elever i 5.-7. klasse. Dette bør følges opp med å sette av midler til ungdomsskolen, som er den gruppen vi ser er minst aktive, og deretter videregående skoler, sier hun.

Samdal kan også berolige dem som frykter at det vil være negativt å "stjele" timer fra de teoretiske fagene.

- Studier dokumenterer at å ta en time fra teorifag og bruke på kroppsøving, samlet sett ikke går utover prestasjonene. Man lærer det samme og presterer det samme i teorifagene, bare på kortere tid.

Samdal vil også spille inn resultatene fra Haugs doktorgradsarbeid til en arbeidsgruppe hun sitter i og som er nedfelt av kunnskapsministeren. Målet med det arbeidet er å utvikle en aktivitetsdatabase med beskrivelse av konkrete aktiviteter som lærere og elever kan gjennomføre.

Skrevet av:
Elin Fugelsnes
Publisert:
05.12.2008
Sist oppdatert:
13.09.2016