Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Norske søkere kan gjøre det bedre i Marie Skłodowska-Curie actions

Norske søkere sender for få søknader til EUs finansieringsordning for internasjonal forskermobilitet Marie Skłodowska-Curie actions. Institusjonene våre utnytter derfor ikke mulighetene like bra som andre lands.

Norske søkere utnytter finansieringstiltakene i Marie Skłodowska-Curie actions for dårlig, sier Berit Sundby Avset og Per Magnus Kommandantvold, som vil ha flere norske institusjoner og forskere oppmerksomme på ordningen. Forskningsrådet tilbyr informasjonsdag 2. mai om hvordan man skriver sterke søknader til et av tiltakene, Individual Fellowships. (Foto: Lena Rossevik, Forskningsrådet.)
Det mener to av Forskningsrådets kontakter for Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA), Berit Sundby Avset og Per Magnus Kommandantvold. De har sett på evalueringsresultatene for 2014 og 2015 for søknader sendt fra norske institusjoner.

– For få institusjoner søker, og de som søker, lykkes i mindre grad enn søkere fra våre naboland, konstaterer Berit Sundby Avset.

Litt økning - og nedgang

Marie Skłodowska-Curie actions har fire tiltak: Individual Fellowships (IF), International Training Networks (ITN), COFUND og Research and Innovation Staff Exchange (RISE) (se ramme nederst).

– Vi har en gledelig økning på 50 prosent for søknader til ITN fra 2014 til 2015. Antallet RISE-søknader er faktisk femdoblet. Antallet innvilgede søknader har også økt for norske søknader til både ITN og RISE, men suksessraten for ITN-søknader er fremdeles under gjennomsnittet, sier Berit Sundby Avset.

– Når det gjelder Individual Fellowships har det vært en liten økning i antall norske søknader fra 2014 til 2015, men færre har fått toppkarakter. Det betyr nedgang i antall finansierte prosjekter. Det kan dessverre også tyde på at flere prosjektsøknader ikke er skrevet godt nok, forteller Avset.

Å skrive gode søknader om Individual Fellowships er tema for informasjonsdag i Forskningsrådet 2. mai. Frist for påmelding er 25. april

Suksessrate

Norsk suksessrate for Individual Fellowships ble i 2015 på 5,9 prosent. Gjennomsnittlig suksessrate for søknader sett som "avsenderland" er 14,1 prosent.

For International Training Networks ble tilsvarende resultat 6,7 prosent (gjennomsnitt 6,9).

Selv om norske tall for RISE er gode, er RISE et lite tiltak som omfatter bare 10 prosent av budsjettet til MSCA. Til sammenligning utgjør ITN 50 prosent og IF rundt 30 prosent av budsjettet. 

Returrate

Hvis vi ser på returrate, det vil si hvor stor andel av den totale finansieringen som gikk til et enkelt land, gjør norske søknader det stort sett ganske dårlig. Sammenlignet med danske søknader, gjør vi det svært dårlig.

Norske myndigheter har ambisjoner om at norske søknader skal gi en retur på 2 prosent i EU. For IF var returraten 0,59 prosent i 2015, altså en del under myndighetenes ambisjon - og svært langt under danskenes returrate på 5,95 prosent. Det var til og med en nedgang fra 2014 for Norges vedkommende. Da ble returraten 0,8 prosent.

Norges returrate for ITN ble i fjor 1,76 prosent, mot danskenes 6,0. 

Bli mer attraktiv

– Hvorfor bør norske institusjoner gjøre det bedre?

– En nøkkel til bedre kvalitet i norsk forskning, er at norske forskere og fagmiljøer deltar mye mer i internasjonalt forskningssamarbeid. Det betyr både at flere norske forskere reiser ut og arbeider ved utenlandske institusjoner, og at norske institusjoner tar i mot flere utenlandske forskere. Norske fagmiljøer har alt å vinne på å tiltrekke seg forskere fra en større "pool" enn den norske, sier Berit Sundby Avset. 

Norske institusjoner bør hente inn flere talentfulle, unge utenlandske forskere gjennom mobilitetsordningen Marie Skłodowska-Curie actions, og norske forskere bør pakke kofferten og ta en periode eller flere ved utenlandsk institusjon, anbefaler Forskningsrådets MSCA-kontakter. (Foto: Lena Rossevik) – Institusjoner og fagmiljøer som blir kjent for høy kvalitet i forskningen, blir attraktive for dyktige forskere, og det styrker fagmiljøene. For den enkelte forsker som vil utvikle seg faglig, er det en fordel å oppholde seg en eller flere perioder ved en utenlandsk institusjon, samarbeide internasjonalt, bygge seg faglige nettverk og få mulighet til å utvikle enda bedre prosjektideer. Det gir igjen mulighet for å søke og oppnå annen internasjonal finansiering, som for eksempel ERC, sier hun. 

Se også våre tips til deg som planlegger forskerkarriere.

Kvalitetsstempel

– MSCA er en god ordning både for å hente unge talenter til norske fagmiljøer, og for norske forskere som vil ut. Sistnevnte har også mulighet i Forskningsrådets mobilitetsstipend gjennom Fri prosjektstøtte-ordningen. Den er delvis finansiert av MSCA, men gjelder ikke for inngående mobilitet. Derfor bør norske institusjoner satse mye mer på søknader til MSCAs mobilitetstiltak, påpeker Kommandantvold. 

MSCA er dessuten svært kjent og anerkjent i store deler av verden. For norske unge forskere som vil delta internasjonalt, er MSCA-stipendet et kvalitetsstempel som gjør forskeren attraktiv for utenlandske institusjoner og fagmiljøer. På samme måte hjelper MSCA-søknader norske institusjoner og fagmiljøer med å styrke sitt internasjonale renommé. 

Jobbe målrettet

Så, hva bør norske søkere gjøre? 

– Noen institusjoner har begynt å lage et strukturert opplegg for å søke IF, der de kobler sine faggrupper med utenlandske unge forskere. Videre tilbyr de hjelp til å skrive gode prosjektsøknader. De som ikke har et sånt opplegg, bør tenke på å få det, oppfordrer Avset.

– Dessuten bør de individuelle veilederne engasjere seg i å skrive søknaden, fordi de har erfaring i å utforme gode prosjektbeskrivelser. Et godt prosjekt som er dårlig beskrevet, når ikke opp, selv om prosjektidéen er glimrende. Det gjelder alle ordninger, sier Avset.
 

Informasjonsdag om søknadsskriving
 

Benytt anledningen til å delta på Forskningsrådets informasjonsdag mandag 2. mai (lenke oppe t.h. på siden). Den har tema "hvordan skrive et sterkt prosjektforslag" med sikte på MSCA Individual Fellowships, som har frist i september. Dette retter seg mot forskere med doktorgrad eller minst fire års forskningserfaring, som vil reise ut. Videre er det aktuelt for rådgivere og veiledere som skal bistå søkere som vil til norske institusjoner. 

Det er vertsinstitusjonen (i Norge for eksempel) som sender søknad til MSCA på vegne av en forsker (i utlandet) som man ønsker knyttet til seg i et par år. Forskeren har med seg prosjektet som søknaden beskriver. Institusjonen har kontrakten med EU og skriver søknaden sammen med forskeren.


 

Ny toppfinansiering
 

Forskningsrådet vurderer også en ny toppfinansiering for norske forskere som vil reise ut fra Norge og blir innvilget MSCA-støtte i 2016. Forskningsrådet informerer nærmere om muligheten og søknadsfrist når utlysningen er klar.


 


Marie Skłodowska-Curie actions

Marie Skłodowska-Curie actions støtter forskermobilitet over landegrensene gjennom disse tiltakene:

Individual Fellowships (IF): Individuelle postok-stipender til forskere med mer enn fire års forskererfaring eller ph.d.-grad, for opphold i og utenfor Europa.

International Training Networks (ITN): Nettverk for utdanning av yngre forskere som ikke har ph.d.-grad og mindre enn fire års forskererfaring.

COFUND: Samfinansiering til private og offentlig organisasjoner som gjennomfører aktiviteter med samme mål og utforming som IF og ITN

Research and Innovation Staff Exchange (RISE): Støtte til medarbeiderutveksling i nettverk. Mobiliteten skal være internasjonal eller foregå på tvers av sektorer.

 

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
13.04.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016