Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kvinners helse:

Kvalme og redde gravide under lupen

Inntil to av ti gravide har fødselsangst, mens en prosent av alle gravide er så kvalme at de må legges inn på sykehus. Dette vil forskere nå se nærmere på.

Angst under svangerskapet har blitt knyttet til en rekke negative følger. Angst under svangerskapet har blitt knyttet til en rekke negative følger. (Foto: hutterstock) Forskningsrådet fortsetter innsatsen for å styrke forskningen på kvinners helse. 

- Det er fortsatt mange områder knyttet spesifikt til kvinners helse der det skjer lite eller ingen forsking, sier avdelingsdirektør Mari Nes i Forskningsrådets Avdeling for klinisk medisin og folkehelse.

To forskingsprosjekter om svangerskapskvalme og fødselsangst har fått midler til å starte opp i 2009. Neste år skal forskning på kvinners bruk av helsetjenester og tjenestenes tilbud, organisering og kommunikasjonsmønstre prioriteres, heter det i tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet.   

Epidemi av fødselsangst
-
Det ser ut til å være en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden, sier forsker ved Folkehelseinstituttet, Malin Eberhard-Gran, som leder det ene av de to prosjektene.

Per Magnus, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, leder det andre prosjektet som tar for seg fenomenet ekstrem svangerskapskvalme. Dette er en alvorlig tilstand hos omtrent en prosent av alle gravide.

- De blir så kvalme og kaster opp så mye at de må legges inn på sykehus for å få intravenøs behandling, forklarer han.

Flere keisersnitt
Eberhard-Grans studie har som mål å inkludere 3000 kvinner ved Akershus  Malin Ebelhard-Gran Malin Ebelhard-Gran universitetssykehus og blir dermed den største studien hittil som tar for seg risikofaktorer og konsekvenser knyttet til fødselsangst.  Noen kjenner angsten som så sterk at de unngår å bli gravide eller krever abort selv om de egentlig ønsker barn. Og stadig flere ber om keisersnitt.

- Dette er uheldig både fordi keisersnitt er forbundet med større risiko for den fødende kvinnen og fordi det krever store ressurser på sykehusene. I tillegg har angst undersvangerskapet blitt knyttet til tidlig fødsel, økt behov for smertestillende og veksthemming av fosteret, påpeker Eberhard-Gran.

- Til tross for at kvinners angst for å føde kan ha alvorlige konsekvenser, vet vi fortsatt svært lite om hva det skyldes. Vi trenger også en bedre definisjon på hva fødselsangst egentlig er, mener prosjektlederen.

Kosthold og infeksjoner?
Per Magnus håper studien han skal lede, vil kunne gi noen svar som kan gjøre det mulig å forebygge den ekstreme kvalmetilstanden en av hundre gravide opplever.  Per Magnus Per Magnus (Foto: Hanne Taraldsen)       

- Hyperemesis gravidarum er en mystisk sykdom som vi ikke forstår årsaken til. Teoriene har gått på alt fra stress, kosthold og miljøfaktorer til at det dreier seg om en bakterie. Noen har også ment at årsaken var uttrykk for psykisk motstand mot graviditeten, forteller Magnus.

Medisinsk fødselsregister, Tvillingpanelet og Mor og barn-undersøkelsen er sentrale i Folkehelseinstituttets undersøkelse, der forskerne skal se spesielt på kostholdsfaktorer og infeksjoner som mulige årsaker.

- Å forstå den genetiske bakgrunnen til sykdommen er også viktig for videre forskning, påpeker Magnus.

Ønsker mer forskning på kvinners helse
- Behovet for forskning på kvinners helse er fortsatt stort, sier Mari Nes, somønsker seg flere gode søknader på dette området.

Siden oppstarten i 2004 har forskningssatsingen Kvinners helse bevilget til sammen 25 millioner kroner til forskningsprosjekter øremerket kvinnespesifikke problemstillinger. I tillegg finansierer Forskningsrådet en rekke forskningsprosjekter med fokus på kvinners helse innenfor andre programmer og aktiviteter.  

Søk gjennom helseprogrammene og fri prosjektstøtte
Det er ingen egne utlysninger på de øremerkede midlene til kvinners helse. Alle søknader som helseprogrammene og fri prosjektstøtte mottar, blir vurdert i forhold til relevans for denne satsingen. Klart støtteverdige kvinnehelseprosjekter som ikke blir finansiert innenfor programmene eller fri prosjektstøttet kan få bevilgning fra kvinnehelsesatsingen.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
03.01.2009
Sist oppdatert:
10.01.2012