Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Kvinners møte med screening

Studien har sett på hvordan kvinners opplevelse av egen helsetilstand blir påvirket av invitasjon til og deltagelse i screening for brystkreft og osteoporose.

Prosjekttittel: "Er det ikke godt at noen passer på oss?" En sammenlignende studie av kvinners møte med screening for brystkreft og osteoporose.
Prosjektleder:  Siri Forsmo
Medarbeidere: Wenche Østerli
Institusjon: Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU
Prosjektperiode: 2003 - 2007
Prosjektnummer: 154607

Brystkreft og brudd forårsaket av beinskjørhet (osteoporose) er to sykdommer som rammer mange middelaldrende og eldre norske kvinner. Screening og helseundersøkelser har etter hvert blitt et viktig verktøy for helsevesenet i denne sykdomsjakten, der målet er å oppdage symptomfri sykdom for å kunne starte behandlingen så tidlig som mulig.

Men hvilke tanker gjør kvinner seg rundt egen deltagelse i slik screening? Påvirker invitasjon og deltagelse i screening deres opplevelse av egen helsetilstand, vurdering av framtida og risiko for sykdom?

Spørsmålene ovenfor har vært studiens hovedfokus. Et delmål har vært å sammenligne kunnskap om og oppfatninger av årsaker og forebyggingsstrategier for brystkreft og osteoporose.

Målgruppen var kvinner i alderen 50-69 år som hadde fått invitasjon til Mammografiprogrammet, og kvinner i alderen 55-75 år som deltok i en helseundersøkelse med beinmassemålinger.

Totalt deltok 141 informanter i 17 fokusgrupper som møttes til intervju like før, like etter og et halvt år etter screeningen.

Kvinnene som deltok på mammografiscreeningen, oppfattet brystkreft som en farlig kreftsykdom, og uttrykte takknemlighet over å bli invitert til undersøkelse. De betraktet i hovedsak undersøkelsen som en måte å få bekreftet at de var friske.

Kvinnene som deltok på beinmassemålinger, syntes det var vanskelig å få ordentlig tak på hvordan sykdommen artet seg og ønsket mer informasjon om hvordan den skulle forebygges og behandles. De syntes også målingsresultatene var vanskelige å forstå og følte seg avhengig av fagekspertisen. De uttrykte et ønske om å ta kontroll over egen helse, men opplevde det samtidig som et ambisiøst prosjekt i en travel hverdag.

 

Publisert:
26.11.2008