Gå direkte til innhold

På sporet av en bedre matematikkundervisning

FINNUT finansierer to prosjekter som begge skal forsøke å finne fram til undervisningsstrategier som kan øke elevenes interesse og læring i faget.

To forskningsprosjekter jobber med å finne strategier som kan gjøre det lettere for elever å forstå matematikk og holde oppe interessen for faget. 

Gjennom grunnskolen synker elevenes interesse for realfag og særlig matematikk. Dette er alvorlig for den enkelte elev fordi de får sviktende kunnskaper i matematikk.

Like alvorlig er det for samfunnet. Når elevers interesse for matematikk svikter, henger det igjen sammen med de valgene eleven tar for videre utdanning og karriere.

To er på sporet
FINNUT finansierer to prosjekter som begge skal forsøke å finne fram til undervisningsstrategier som kan øke elevenes interesse og læring i faget.

Prosjektlederne i begge prosjektene mener de er på sporet av strategier som kan gjøre matematikken interessant og forståelig for alle elever. 

Det er mulig å endre elevenes interesse for og tilegnelse av matematikk, mener forskerne i FINNUTs prosjekter. Men da er det viktig at man løser opp på den lærebokstyrte undervisningen.


Viktig å utvikle et matematisk språk
Forskere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er i startgropen på et nytt prosjekt som de håper skal gi et bidrag til bedre matematikkundervisning i skolen. 

Prosjektet har de kalt ”Språkbruk og språkutvikling i det matematiske klasserommet”.

Vivi Lisbeth Nilssen leder et prosjekt som har oppdaget at det er grunnleggende begreper i matematikk som ikke er på plass hos mange elever. (Foto: Høgskolen i Sør-Trøndelag) De gjennomfører et kompetanseutviklingsprosjekt ved to skoler i Sør-Trøndelag. Målet er at de yngste elevene, fra 1. til 4. trinn, skal lære å snakke om matematikk med et matematisk språk. Gjennom å argumentere og begrunne hvorfor et svar er riktig eller ikke, skal elevenes læring økes.

– Vi vet at språk utvikler tankene. Det å snakke utvikler forståelsen, sier prosjektleder Vivi Lisbeth Nilssen.

Hun mener det er veldig viktig å begynne å bruke riktige matematiske begreper tidlig i barns læring.

– Vi har så langt oppdaget at det er grunnleggende begreper som ikke er på plass hos mange elever. Dette tror vi kan være en viktig årsak til at matematikk blir vanskelig for noen. For å forstå matematikk er det nødvendig med et felles språk for matematiske begreper.


Hva er en kant og hva er et hjørne?
”Min hatt den har tre kanter”, heter det i en kjent barnesang. Men hva er en kant og hva er et hjørne? Dette viser seg å ikke være opplagt for elevene, forteller hun. Barnas hverdagsspråk er noe annet enn det matematiske språket.

– Når barn har ulik forståelse av hva som er en kant og hva som er et hjørne er det utfordrende for lærerne å lage oppgaver som bidrar til forståelse av mangekanter, mener Nilssen.

Derfor er de i prosjektet opptatt av at barn først og fremst skal få en felles forståelse for innholdet i de matematiske begrepene. Dernest skal de argumentere for hva de gjør i matematikken og begrunne hvilket svar de har kommet fram til ved hjelp av matematisk språk.

– Tradisjonell matematikkundervisningen blir ofte mekanisk og betydningen av språk blir ofte oversett. Det er derfor viktig å begynne med de yngste elevene, mener Nilssen.

Bruk av video
Forskningsprosjektet skjer i tett samarbeid mellom forskere og lærere ved to ulike skoler.

Forskerne ved Høgskolen i Trøndelag samarbeider tett med lærere. Undervisningen, der elever løser oppgaver, filmes. Her undersøker de sammen hvordan elevene snakker om matematikk og hvordan forståelse utvikles. (Foto: Høgskolen i Sør-Trøndelag)

En viktig del av prosjektet går ut på at forskere og lærere sammen lager oppgaver som er slik at elevene trenger en spesiell kunnskap for å løse et problem – altså at de gjennom å engasjere seg i problemet utvikler den kunnskapen som det siktes mot.

Undervisningen der elevene løser oppgavene blir filmet. Videoene studeres av forskere og lærere etterpå. De undersøker hvordan elevene utviklet matematikkunnskapen som var målet og hvordan de utviklet språk for denne kunnskapen.

Forskerne mener at de er på sporet av noe. Når elevene lærer seg å diskutere matematikk, argumentere for og begrunne svarene sine, blir også forståelsen bedre.

Kunnskapsministerens drømmelærere
Lærerne i prosjektet er eksempler på kunnskapsminister Torbjørn Røed Isaksens drømmelærere. De har begge en mastergrad i hvert sitt realfag. Det er bra for prosjektet, men Nilssen mener at det ikke er tilstrekkelig for å undervise godt i matematikk.

– Vi tror ikke at mer utdanning av lærere i seg selv er nok for å endre matematikkundervisningen. Det handler også om å endre måten å tenke om undervisning på. Studier både nasjonalt og internasjonalt viser betydningen av at lærere jevnlig diskuterer faglig innhold i undervisningen. 

Interessen endrer seg med alderen
Både forståelsen og interessen for matematikk er lavest når elevene kommer litt ut i ungdomsskolen.

Tyske forskere har funnet at interessen ikke bare synker, den endrer seg med alderen. Mens de yngste elevene legger vekt på de gode opplevelsene i faget legger ungdomsskoleelevene mer vekt på mening. Hva som er nyttig og viktig for deg personlig betyr mer for hva du lærer.

Psykologer ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har tatt utgangspunkt i nettopp dette funnet. De mener det er mulig å tenne en gnist i elevene slik at de opplever kortvarig interesse og engasjement for matematikk hvis de har positive opplevelser i møtet med faget. Slike opplevelser er viktig for å vedlikeholde og øke interessen, mener de.

Tester ut nye teknikker
En utfordring i matematikk er at elevene blir presentert for lærebøker som ikke knyttes til elevenes daglige liv, mener professor Rolf Reber, prosjektleder for prosjektet ”Hvordan motivere elever i matematikk og naturfag?”

Rolf Reber leder et prosjekt som prøver ut nye undervisningsmetoder. Det har vist seg at de øker elevenes interesse for matematikk. (Foto: Universitetet i Bergen) Han har sammen med tre stipendiater testet ut tre forskjellige strategier for å holde interessen oppe for matematikk på ungdomstrinnet. Alle strategiene handler om å endre teksten i matematikkoppgaven i retning av det som oppleves som relevant og personlig interessant for den enkelte eleven, samtidig som innholdet i oppgavene er på samme nivå for alle elevene.

Det er særlig to teknikker som har vist seg å øke elevenes interesse, personlig matematikk og eksempelvalg, forteller prosjektleder Rolf Reber.

Eksempelvalg og personalisering tar utgangspunkt i elevenes interesser og knytter lærestoffet til det som er kjent for dem.

Ta for eksempel sannsynlighetsregning. Hvis eleven er opptatt av fotball kan oppgaven for eksempel bli slik:

”Arrangørene av en sportsevenement  i New York vil at Manchester United skal komme dit. Fotballaget må komme på kort varsel og været i New York må være fint. Det er 0,80 prosent sannsynlighet for at laget kan være tilgjengelig på kort varsel og 0,70 prosent sannsynlig at været er fint denne dagen. Hva er sannsynligheten for at Manchester United kan gjøre en opptreden i New York på dette sportsevenementet?”


Elevene viste større interesse
Foreløpig er det to strategier forskerne har publisert funn fra.
Strategien Personlig matematikk handler om å tilpasse tekster og oppgaver til det elevene er interessert i utenom skolen.

Det kan være tidkrevende for en matematikklærer å lage personlige tekstoppgaver, men det kan bidra til at eleven klarer å relatere seg til den situasjonen og hendelsen som presenteres i oppgaven. Ved hjelp av internettverktøy er det nå også enklere å tilpasse oppgavene til elevenes interesser.

Eksempelvalg dreier seg om å gi elevene et valg mellom ulike tema for tekster og oppgaver uten individuell tilpassing. Ved eksempelvalg kan de velge det eksempelet som de synes er mest interessant.

Både personalisering og eksempelvalg førte til at elevene opplevde oppgavene som interessante og de anstrengte seg mer i mattetimen med denne type undervisning.

Dette viser seg både i en test av psykologistudenter – og nå sist i en studie av ungdomsskoleelever.

En tredje teknikk som skal prøves ut i prosjektet er en relevansintervensjon. Dette er en undervisningsstrategi som viser elevene at det de lærer vil de få konkret bruk for senere i livet.

Metoden er utviklet og allerede veldokumentert i USA. Resultatene fra den norske studien er ikke publisert ennå.

Ikke noe vidundermiddel
Selv om teknikkene økte interessen for matematikk, må vi ikke se på disse nye undervisningsstrategiene som et vidundermiddel for å løse realfagskrisen, mener Reber.

Forskerne kan ikke dokumentere ut fra denne studien at kunnskapen i matematikk blir bedre av slike undervisningsteknikker. I alle fall ikke på kort sikt. Langtidsstudier er ikke utført.

Men forskerne mener at økt interesse i seg selv er viktig. Hvis skolen klarer å skape gode opplevelser i møte med matematikken vil flere elever få et bedre forhold til faget. Dette vil kanskje på lang sikt gjøre at ikke så mange elever  og velge det vekk faget når første og beste anledning byr seg.

Utfordringer knyttet til ”mattekrisen” handler ikke bare om prestasjoner, men også om hva elevene velger å gjøre med sin kompetanse etter grunnskolen og hvilke begrensninger elevene selv legger på sin videre utdannelse, mener forskerne i prosjektet.

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
08.12.2015
Sist oppdatert:
09.12.2015