Gå direkte til innhold

Lærere kan bli bedre skrivepedagoger

Skriving i grunnskolen handler ofte om elevenes personlige tekster. Men historier om fine blåbærturer forbereder ikke elever til å delta i en demokratisk offentlighet. Noe må gjøres med skriveopplæringen.

– Målet med vårt prosjekt har vært å skaffe bedre kunnskap om skriving, få til en bedre skriveopplæring i skolen og gjøre læreren til en bedre skrivelærer i alle fag, ikke bare norskfaget.

Det forteller Synnøve Matre, professor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Hun leder Normprosjektet, som finansieres av FINNUT.

Gjennom dette prosjektet har en tverrfaglig forskergruppe grepet inn i undervisningen ved 20 skoler.

Lærere og elever fra 3. til 7. klassetrinn er med i prosjektet.

Med så mange involverte forskere og deltakere i en fireårsperiode, er dette trolig verdens største forskningsprosjekt om skriving i skolen. Det deltar også forskere i New Zealand, England, Skottland og Sverige.

Ny måte å tenke på Professor Synnøve Matre mener at bedre skriving kan hjelpe mange elever som i dag sliter, for eksempel i matematikk, til bedre forståelse for faget. Det er nemlig tett sammenheng mellom språk og læring. (Foto: Høgskolen i Sør-Trøndelag)
Skriving i skolen handler om mer enn bare rettskriving. Men flere studier har vist at lærerne i norske skoler ikke har vært bevisste nok på skriving, og at skriving er noe som tilhører alle fag. I dag skriver elevene stort sett tekster innenfor ett og ett smalt område, og lærerne i ulike fag mangler en felles forståelse for hvordan de skal vurdere tekstene.

– Lærerne må bli bedre på å forstå hva elevenes tekster kan brukes til, sier Matre.

Det er mange grunner til at vi skriver. Derfor er det også mange forskjellige måter å skrive på. Skriving kan blant annet brukes til å holde kontakt med andre mennesker, til å beskrive noe, til å argumentere for et syn eller til å reflektere rundt noe.

Skriver ikke sakprosa
Til eksamen ved utgangen av ungdomsskolen er to tredeler av tekstene elevene skriver fortellende og skjønnlitterære. Mindre enn en tredel av elevene velger å skrive tekster som handler om sak. Og når de gjør det, er tekstene ofte personlige i form av kåserier og debattinnlegg.

Dette viste en undersøkelse av eksamensoppgaver i 2005 (KAL-prosjektet).

Selv om tekster som dette kan være vel og bra, så forbereder de i liten grad elevene på framtidige møter med samfunnet og arbeidslivet. Det setter i liten grad elevene i stand til å bli deltakere i en demokratisk offentlighet, mener forskerne i prosjektet.

– Dette må vi gjøre noe med, mener Matre.

Upålitelige lærervurderinger
Innføringen av læreplanen for Kunnskapsløftet i 2006 la stor vekt på skriving som grunnleggende ferdighet. Skrivingen skulle styrkes i alle fag.

Parallelt med innføringen av Kunnskapsløftet ble det utviklet nasjonale skriveprøver som skulle teste norske elevers skrivekompetanse. Alle elevene på 5. og 8. trinn i Norge gjennomførte en nasjonal prøve i 2005.

Men da tekstene ble vurdert av flere lærere, viste det seg at det var så stort sprik mellom lærernes vurderinger at de ikke kunne anses som pålitelige.

Hva kan vi forvente?
Det er altså et politisk ønske om at elever skal bli bedre til å skrive tekster, også i fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag.

Men i dag mangler lærerne erfaring med å vurdere slike tekster. Det er heller ikke enkelt å vite hvilke krav man kan stille til elevers skriveferdigheter på de forskjellige klassetrinn. Noe som tydelig ble dokumentert gjennom den nasjonale skriveprøven.

Dette prøver Normprosjektet nå å rydde opp i.

Første del av prosjektet har derfor handlet om forventninger. Hva kan en lærer egentlig forvente at en 4. klassing skal være i stand til å uttrykke av meninger i en tekstoppgave? Og hva bør for eksempel kunne forventes av en elev, som har fått god opplæring, skal kunne om å drøfte etter sju års skolegang?

– Vi vet at forventningene varierer sterkt mellom skoler og mellom lærere. Derfor var den første målsettingen vår i prosjektet å finne fram til en felles forståelse av dette.

Lærerne er ekspertene
Forskerne har samlet lærere fra 10 ulike skoler til samlinger. Lærerne har i grupper vurdert elevers tekster. På denne måten har de sammen diskutert seg fram til et felles sett av forventningsnormer.

– Andre land har utviklet standarder for forventninger til elevtekster, men disse er utviklet av forskere og skolemyndigheter. Vi ønsket å jobbe nedenifra og opp, forteller Matre.

New Zealand er et av landene forskerne samarbeider med. Der ble nasjonale normer for skriving dårlig mottatt. Rektorene og lærerne følte at normene ble tredd nedover hodet på dem.

– Erfarne lærere er ekspertene på hva man kan forvente av barns skrivekompetanse på ulike nivåer i utdanningsløpet. Derfor tok vi dem med på denne jobben. Det er ganske unikt internasjonalt, sier prosjektlederen.

Tatt i bruk ved 20 skoler
De to siste årene har lærere ved 20 skoler tatt i bruk disse nye normene.

Elevene deres skal skrive seks forskjellige tekster hvert år: en fortellende, en reflekterende, en beskrivende, en utforskende, en overbevisende og en informerende tekst.

Forventningene er forankret i en modell som kalles Skrivehjulet, som skiller mellom seks skrivehandlinger og skriveformål.  Denne modellen gir lærerne overblikk over hva skriving kan brukes til, og forventningsnormene viser hvilke kriterier de skal vurdere tekstene ut fra.

Forventningene til hva lærere forventer av elevers skriving, varierer sterkt mellom skoler og mellom lærere. Derfor var den første målsettingen Normprosjektet å finne fram til en felles forståelse av dette. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Ved hjelp av disse ressursene får lærerne god støtte til å se hva elevene greier å få til, og hva elevene må arbeide mer med. Tekstene vurderes for eksempel ut fra hvor godt den kommuniserer, hvilken ortografi som er brukt, virkemidlene, grammatikken og ordforrådet.

Lærerne har vært samlet to ganger i året for å vurdere  tekster sammen.

– Erfaringene så langt er at lærerne har opplevd  tolkningsfellesskapet som har utviklet seg, som svært fruktbart.

”Prosjektet har gitt oss et felles språk om skriving, det hadde vi ikke fra før. Derfor snakket vi heller ikke så mye om skriving”, sier en lærer til forskerne.

Elevene trenger bedre oppgavetekster
Men for at elevene skal kunne skrive gode saktekster, må lærerne gi dem bedre oppgaver. Det er et mål for prosjektet å også hjelpe lærerne på dette området.

– Mange lærere melder tilbake til oss at de fikk en aha-opplevelse da de ble bevisst hvordan de kan formulere oppgavene sine bedre, forteller Synnøve Matre.

– Vi har sett eksempler på at når lærerne jobber godt med å forberede skriveoppgaven, kan de få fantastiske tekster fra elevene.

Et eksempel på en skriveoppgave som lærerne har utviklet lyder: ”Klassen har gjort et forsøk i naturfag om jernets egenskapet. Flere elever var borte. Du skal forklare dem hva vi gjorde og hvorfor det ble slik.”

Teksten gir beskjed om at eleven skal beskrive. Læreren opplyser at et av formålene med oppgaven er å formidle fagstoff til andre elever som var fraværende.

Forskeren er overbevist om at bedre skriving kan hjelpe mange som i dag sliter, for eksempel i matematikk, til bedre forståelse for faget. Det er nemlig tett sammenheng mellom språk og læring.

Elevene skriver bedre
Selv om forskningsprosjektet ikke avsluttes før i 2016, ser forskerne allerede nå tendenser til at elevene ved skoler som har deltatt skriver bedre og at de skriver mye mer varierte tekster.

Fire andre skoler er kontrollskoler. Det betyr at forskerne også der har samlet inn tekster fra elevene, men uten at elever og lærere deltar i intervensjonen. Disse kontrollskolene setter forskerne i stand til å si noe mer om hvorvidt tiltakene de setter i gang sammen med lærerne i prosjektskolene bidrar til utviklingen.

– Det er fascinerende å se hvor lange og gode tekster en tredjeklassing i våre prosjektskoler kan skrive, og hvor mye god rettledning fra lærerne betyr for skrivingen. Dessverre ser vi også en tendens til at den gode utviklingen flater litt ut på mellomtrinnet. Vi ønsker å finne ut hvorfor det skjer, forteller Matre.

Prosjektet skal leve videre
Forskerne har vært opptatt av å inkludere lederne ved skolene. For de vet at dersom skrivearbeidet skal bli prioritert, så må ledelsen og rektorene være med.

– Det tar tid å implementere nye tenkemåter i skolen. Gode erfaringer fra lærerne som har vært med i prosjektet, og som nå har fått spisskompetanse på skriving, kan spres og gi et endret syn på skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag.

 

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
14.11.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016