Gå direkte til innhold

Utdanningskonferansen 2014

"Lost in translation?"

Hvordan få til endring sammen? Hvordan kommer man seg fra politikk til praksis når reformer skal implementeres? Og hvilken rolle spiller forskningen? Store spørsmål sto på dagsordenen da Forskningsrådet inviterte til Utdanningskonferansen 2014.

Statssekretær Bjørn Haugstad åpnet konferansen med å kunngjøre at Regjeringen, og særlig Høyre, har en klokketro på læreren. Og på forskningen.

Deling av kunnskap og erfaringer er den viktigste faktoren bak suksess i skolen, minnet Haugstad om.

Den amerikanske utdanningspedagogen Dennis Shirley var en av hovedinnlederne ved Utdanningskonferansen 2014. Han fortalte at det er et opprør på gang i amerikanske skoler. Lærerne er lei av testing og konkurranse, sa han.

Må gi litt mer blaffen
Men hvordan får vi til dette samarbeidet og denne erfaringsutvekslingen?

Skolelederne og lærerne deres må få mer plass – og mer tid – til selv å endre skolen. Det må de få gjøre i fred. PISA og andre tester fremmer  mistrivsel og hemmer samarbeid og utvikling.

Det mener professor Dennis Shirley fra Boston College. Han er en av forfatterne bak boka ”Den fjerde vei” og var en av hovedinnlederne på konferansen.

Shirley har drevet internasjonal forskning på skoleutvikling. Han mener at det må skje, og at det er i ferd med å skje, en grasrotmobilisering for å få til positiv endring i skolene.

Skoleeiere og lærere må gi mer blaffen i testing og konkurranser, oppfordrer professoren.

Endring krever mot
Lin Holvik, rektor ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen, mener at man må være modig for å våge å gi blaffen.

– Det krever mot å si til lærerne dine at det er helt ok å gi blaffen i disse testene. At det er OK at endring ikke går bra med en gang. I en tid der alt måles, er det vanskelig å stå i en situasjon hvis ting går galt.

Men ved Nordahl Grieg har de likevel gjort det.

– Jeg velger å ha tillit til de ansatte, så lenge de sier seg enige i rammene våre. Når strukturene og rammene er klare, så er mulighetsrommet kjempestort i skolen, sier rektoren, som synes at skoleledere klager for mye over begrensinger.

– Vi må slutte å skylde på økonomien og læreren. Vi må finne en felles arena og fokusere på det som er mulig å få til, ikke fokusere på det vi ikke får til.

På Nordahl Grieg videregående ser det ut til at de har fått det til. Skolen har nesten ikke frafall, karakterene går opp og de unge lærerne blir i jobben. Skolen vant nettopp Innovasjonsprisen for 2015 fra Senter for IKT, fordi de jobber helhetlig og innovativt med skolens læring.

Tilbake til Gerhardsen-perioden
Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, har nylig redigert boken ”Reformideer i norsk skole”. Den handler om de mange reformideene som har vært på reise og fortsatt er på reise i norsk skolesektor.

Statsviter Kjell Arne Røvik mener at vi nesten må tilbake til Gerhardsen-perioden for å finne en tilsvarende massiv satsning på de tre s-er i skole og samfunn: sentralisme, styring og standardisering.

– Dette er ikke akkurat en lystseilas, fortalte han.

– Det er et betydelig misforhold mellom evnen norske skolepolitikere har til å ta inn ulike reformideer, og evnen de har til å ta i bruk de samme ideene for å forandre praksisfeltet.

Røvik mener at det i løpet av en tiårsperiode er bygd opp et betydelig apparat som arbeider med ulike reformer i norsk skole. Reformene overvåkes ved hjelp av indikatorer, målinger og rapporteringer.

– Vi må nesten tilbake til Gerhardsen-perioden for å finne en tilsvarende massiv satsning på de tre s-er: sentralisme, styring og standardisering, mener Røvik.

Må oversette til praksis
Forestillingen om disse reformideene er at de raskt skal kunne omformes til praksis i klasserommene.

Men det er det ikke selvsagt at de blir. Når reformideene ikke passer inn der de skal tas i bruk, kan de noen ganger bare bli lagt bort, mener Røvik. Særlig hvis de støter mot det som oppfattes som erfaringsbaserte og godt innarbeidede rutiner.

Røvik mener at vi må tenke nytt når reformer skal iverksettes.

– Vi ser at behovet for oversetterkompetanse har økt dramatisk.

– Den gode oversetter bør ha inngående kjennskap til reformideen. Personen må også kjenne til konteksten den skal oversettes til.

Skoleledelsen må i tillegg ha grundig kjennskap til og respekt for den kunnskapen som allerede finnes i skolen. En dyktig oversetter har mot til å trekke litt fra og legge litt til reformideen, mener Røvik.

– Skoleeiere bør dessuten minne seg selv på at ideer må modnes.

Lederen har ansvaret
Sølvi Lillejord hevdet i sitt innlegg det er lederne i utdanningssektoren på alle nivåer som har ansvaret for å gjøre praksis mer kunnskapsbasert, mener hun.

–  De er vår tids kunnskapsmeglere. Når de skal arbeide mot målet om en mer kunnskapsbasert skole, har de flere utfordringer. Disse er styringssystemet, økt kompleksitet, samtidige og motstride utviklingstrekk og spørsmålet om hva som er gyldig kunnskap for at skolen skal kunne arbeide fornuftig mot utdanningens vide mål.

Evidens som kommer fra forskning er ikke evig og allmenn, vi gjennomfører forskning for stadig å bli klokere. Dessuten finnes det mange former for kunnskap. Og det viktige er å mestre kunnskapsmangfoldet, minnet Sølvi Lillejord om. Hun er direktør for Kunnskapssenteret for utdanning.

Det er grunn til å tro at både barna, lærerne og skolelederne har litt problemer med å forstå meningen med alle målene som de skal forholde seg til, mener Lillejord.

– Vi er rett og slett litt ”lost in translation” mellom mål og resultat.  Hvis målregelstyringen  videreføres kan lederen og lærere oppleve at rommet for profesjonell yrkesutøvelse innskrenkes. Et utfall kan bli at man ikke våger å gjøre noe uten ressurser i form av retningslinjer, maler og verktøy. Profesjonen befinner seg da i en situasjon hvor noen utenfor legger til rette for utøvelsen av profesjonen.

Mer makt til lærene
Tilbake til amerikanske Dennis Shirley, som nå reiser verden rundt til land med skoler i krise og holder foredrag. Land hvor omfattende bruk av tester, mer standardisert undervisning og mer konkurranse ikke har gitt det tilsynelatende opplagte resultatet: en bedre skole.

Læring og endring må skje gjennom en kultur som er åpen og tillitsfull, oppfordrer Shirley. Lærere må få makt og myndighet til å utvikle sin egen praksis, og slippe å konkurrere med hverandre om å oppnå enda bedre score på indikatorer. 

Shirley oppfordrer også politikerne til å lytte mer til lærere og skoleledere.

Nylig avdøde Robin Williams berømte rollefigur i filmen ”Dead Poets Society”, var en lærer som lukket døra til klasserommet og hadde frihet til å tenke kreativt på innsiden av døra. Mange unge lærere ble inspirert av denne rollefiguren, tror Shirley.

Men dessverre gikk dette for langt. For mange sa det stopp på baksiden av de lukkede dørene. Det skjedde rett og slett ikke noe kreativt der inne. Derfor ble friheten tatt fra lærerne. Det ble innført standarder. Så kom testene. Slik kunne skolene måles opp mot hverandre. Dermed kom konkurransen.

I USA er et nå begynt et opprør mot dette, rapporterer professoren. Mange lærere trives ikke i et konstant miljø av testing, måling og konkurranse. Disse lærerne forsvinner fort ut av skolen.

Spørsmålet er nå: Hvordan kan vi skape endring i skolen, uten av det går ut over lærernes integritet?

 

Singapore og Finland stoler på lærerne
Dennis Shirley har studert landene som gjør det best på PISA-testene. Hva karakteriserer dem?

Det er de landene som gir lærerne mer frihet i undervisningen, som oppnår de beste resultatene.

Singapore scorer høyest på PISA-testene. Her har lærere ti prosent ”hvit tid”. Da kan de dyrke egne ideer som ligger utenfor pensum. Slik er lærerne i Singapore blitt oppmuntret til å samarbeide mer med andre lærere om sitt eget undervisningsopplegg, mener Shirley. Han minner også om at også Finland, en annen PISA-vinner, gir lærerne stor frihet til å forme undervisningen selv.

– Skolen trenger forskerne!
Tilbake også til Lin Holvik, rektoren ved Nordahl Grieg videregående skole. Hun mener at skolen trenger forskere som er i skolen for å drive godt utviklingsarbeid.

Den videregående skolen i Bergen har hatt flere forskere på besøk som har fulgt utviklingsprosjekter i IKT. Holvik vil nå gjerne ha enda flere forskere til skolen.

Hvordan lykkes man med kunnskapsbasert endring? Dette spørsmålet ble diskutert av et panel bestående av programstyreleder for FINNUT, Elaine Munthe (t.v), Sven Erik Fjeld fra Utdanningsdirektoratet, veileder Tone Skyseth Westvik fra Oslo kommune og Lin Holvik, rektor ved Nordahl Grieg videregående skole. Kommunikasjonsdirektør Jorunn Voll i Forskningsrådet ledet debatten.

Elaine Munthe, leder av programstyret for FINNUT, takker for invitasjonen og sier at forskere har behov for å være med ute i skolene for å se hva som skjer. Derfor er de siste utdanningsprogrammene i Forskningsrådet bygd opp slik at forskningen skal være praksisnær.

– Men også for forskere er det en utfordring å tenke på nye spørsmål og nye metoder, for eksempel med hensyn til IKT i skolen, fremholder Munthe.

– Da er det bare å spørre ungdommene! svarer Holvik. – De har alle svarene på hva som er nødvendig å gjøre, mener rektoren. Hun nevner leksedebatten som et eksempel. Lærere må endre hele fokuset når ungdommene for eksempel spør: Hvorfor ligger ikke skolearbeidet på YouTube? Hvorfor ligger det ikke forklaring på en matematisk utfordring på en film der?

– Vi gjør forsøk med dette på vår skole. Men vi trenger forskere som følger oss, og som ser om vi er på rett vei. Vi vil gjerne ha flere forskerne inn i skolen, hver eneste dag! sier rektoren.

 

Skrevet av:
Siw Ellen Jacobsen
Publisert:
25.11.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016