Gå direkte til innhold

Lærdommen fra skolen i Sogn og Fjordane

Det finnes ingen universaloppskrift på en god norsk skole. FINNUT-prosjektet som har lett etter svarene, har likevel funnet noen overraskende sammenhenger. I Sogn og Fjordane.

Resultatene av FINNUT-prosjektet «Lærende regioner» ble presentert på en konferanse på Grand Hotell i Oslo 12. og 13. mars.

Tolv forskergrupper fra Høgskolen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Agder, Universitetet i En solid gruppe rektorer og lærere fra Firda kommune var til stede på Grand Hotell i Oslo for å høre forskerne fortelle om hvorfor skolene deres i Sogn og Fjordane er best i Norge. (Foto: Bård Amundsen) Tromsø, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Hedmark la da fram sine resultater fra like mange delprosjekter.

Alle har stilt seg ett og samme spørsmål:  

Hvorfor i all verden gjør elevene i Sogn og Fjordane det så mye bedre enn elevene i de andre fylkene på de nasjonale prøvene i lesing, matematikk og engelsk?

Har forsket baklengs
– Vi har forsket baklengs for å finne det ut, forteller prosjektleder Göran Söderlund.

Før forskerne gikk i gang, visste de jo effekten: Nemlig at det er store, systematiske, forskjeller i hvordan elevene i ulike fylker gjør det på nasjonale prøver. Men de visste ikke årsaken.

– Ofte starter utdanningsforskere med å lete etter hvem som lærer mest. Denne gangen kjente vi den avhengige variabelen, nemlig at elevene i Sogn og Fjordane utmerker seg med gode resultater i nasjonale prøver. Dette har skjedd hvert år etter at vi begynte med de nasjonale prøvene i Norge i 2006.

Samtidig har elevene i Nord-Trøndelag stort sett fått noen av de dårligste resultatene i landet. Mens elever i Oppland og i Aust-Agder har ligget midt på treet.

Skolen i alle fire fylkene deltok i dette forskningsprosjektet.

Paradokset Sogn og Fjordane
Når forskerne ser på befolkningsdata, er det ingen god grunn til at det skal være slik. De fire Kari Heier Nistad er rektor på Dingemoen skole i Sogn og Fjordane. Dette er en skole som gjør det bra på nasjonale prøver. La skoleledere få tid til å være tett på lærerne, og la lærerne få være tett på elvene. Det gjør skolen og elevene bedre, oppfordrer rektoren. (Foto: Bård Amundsen) fylkene ligner jo så mye på hverandre.

Forskning har påvist at tre fjerdedeler av variasjonen i skoleresultatene til elever kan forklares med foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn. Det er sannsynligvis dette som forklarer hvorfor det alltid er skolene i Oslo og Akershus som gjør det best på nasjonale prøver.

Det store paradokset er at elevene Sogn og Fjordane gjør det like bra. Og her har foreldrene langt lavere inntekt og utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet.

Lett med helikopter og mikroskop
For å finne svar på dette paradokset, har forskerne brukt mange ulike metoder og måter å angripe problemstillingen på.

– Noen har lett etter svaret med helikopter. Noen har brukt kikkert. Andre forstørrelsesglass og mikroskop, forteller Söderlund. 

– Et viktig resultat er at det fins regionale forskjeller i hvordan skolene planlegges. Men spørsmålet er bare om disse regionale særtrekkene kan eksporteres mellom fylkene.

Læreren har hatt en sterk stilling
Forskerne i helikopteret har sett på noen overgripende faktorer ved utdanningskulturen i fylkene.

I Sogn og Fjordane har skolen alltid vært viktig. Og den er det fortsatt. Det er kanskje den fremste forklaringen på hvorfor elevene gjør det så mye bedre i dette vestlandsfylket enn i resten av landet. Her fra paneldebatten på Grand Hotell i Oslo. (Foto: Bård Amundsen) – I Sogn og Fjordane fant de en særegen sosial struktur som de kaller for hierarkisk egalitarisme.

Det finnes ingen tradisjonell overklasse i dette fylket. Men det finnes lokale hierarkier. I Sogn og Fjordane lytter man fortsatt til patriarken. Og det er ofte skolelæreren.

Sogn og Fjordane har i over hundre år vært fylket med den desidert sterkeste rekrutteringen til læreryrket. I dag har fylket bare 2 prosent av Norges befolkning, men fortsatt rekrutteres mange av landets lærere herfra. Læreren har hatt – og har fortsatt – en sterk stilling i fylket.

Sogn og Fjordane startet i tillegg tidligere og har jobbet hardere med profesjonell utvikling av skoler og barnehager, enn andre norske fylker.

Kort oppsummert: I Sogn og Fjordane er skolen viktig.

Tospråklighet gir hjernetrim
Elever i nynorskkommuner presterer generelt bedre på nasjonale prøver enn elever i bokmålskommuner. Men det behøver ikke å være en årsakssammenheng mellom nynorsk og bedre karakterer.

I likhet med forholdet mellom menneskene, er også nynorsken i Sogn og Fjordane egalitær. Det finnes ingen sosiolekter i dette målføret, slik det for eksempel gjør i språkbruken i Oslo. I tillegg kan det å beherske to skriftspråk gi fordeler.

Dette er ganske unike funn, mener Söderlund.

– Jeg er selv psykolog og har studert tospråklighet. Jeg vet at det gir hjernetrim å være tospråklig.

Men elevene i Sogn og Fjordane er ikke tospråklige. Fortsatt skriver 97 prosent av alle grunnskoleelever i fylket på nynorsk. Samtidig lærer de seg å beherske bokmål.

– Selv om det bare er snakk om to skriftspråk, og altså ikke to ulike talespråk, viser våre data at den tospråklige effekten slår ut i fylket på nasjonale prøver, forteller prosjektlederen.

Viktig å evaluere resultatene
Forskerne har også studert om det er en sammenheng mellom elevenes prestasjoner på nasjonale prøver og det at skolelederne har gode prosedyrer for evaluering av resultater. De har også sett på om lærerne bruker disse evalueringene.

Studien viser at det er en positiv sammenheng mellom det å ha tallfestede målsettinger for nasjonale prøver og elevresultater.

Dette funnet gjelder generelt for hele landet. Det forklarer ikke de regionale forskjellene mellom Sogn og Fjordane og de andre fylkene.

Litt videreutdanning gir best effekt
Nok en forskergruppe har studert sammenhengen mellom lærerens kompetanse og elevenes resultater i matematikk.

Her finner forskerne en interessant sammenheng: De lærerne som har 30 ekstra studiepoeng i matematikk får veldig mye bedre elevresultater enn de som ikke har tilleggsutdanning. Men deretter avtar effekten av mer videreutdanning i matematikk.

– Det betyr mye at læreren har litt fagutdanning. Men lærerne trenger altså ikke å studere lenge for å bli bedre.

Forskerne fant ikke at utdanningsnivået blant lærere i Sogn og Fjordane forklarer forskjellen mellom fylkene.

Jentene i Sogn og Fjordane har tro på seg selv
Det som derimot klart skiller Sogn og Fjordane fra de andre fylkene, er elevenes mestringsforventninger foran nasjonale prøver i matematikk.

Forskerne spurte elevene: Hvor godt tror du det kommer til å gå på matematikkprøven du skal ha? Da fant de fylkesvise forskjeller, med Sogn og Fjordane på topp og Nord-Trøndelag og Aust- Agder i bunnen.

Men det overrasket forskerne at det stort sett var jentene i Sogn og Fjordane som drev fram denne forskjellen. I de andre fylkene var guttene mer optimistiske enn jentene. Det siste er et vanlig funn i hele resten av verden (og det gjelder selv om guttene ikke er flinkere enn jentene i matematikk).

Foreldre som bryr seg
Enda et delprosjekt har studert samarbeidet mellom elev og lærer, mellom elever, og mellom skole og hjem.

Kort sagt forholdet mellom læringsmiljøet og elevenes resultater.

Dette delprosjektet viser svært små forskjeller mellom fylkene. Men det gjelder bare på de to første samarbeidsområdene, ikke det siste: Det som handler om foreldrenes rolle og interesse for skolen og barnets skolearbeid.

Foreldre i Sogn og Fjordane viser gjennomgående større engasjement i skolen enn foreldre i de andre fylkene. Det søker blant annet mer informasjon og har mer kontakt med skolen.

Har ikke funnet oppskriften
Prosjektleder Göran Söderlund og de andre forskerne tror kanskje ikke de har kommet så veldig Göran Söderlund har vært leder for forskningen i prosjektet Lærende regioner. (Foto: Høgskolen i Sogn og Fjordane) mye nærmere et svar på spørsmålet sitt om hvorfor elevene i Sogn og Fjordane skiller seg så positivt ut.

– For hvert forskningsprosjekt, får du enda flere spørsmål. Vi har ikke funnet en lett oppskrift og eller et svar med to streker under. Det er aldri så enkelt. Det fins fortsatt mange faktorer vi ikke aner noe om.

Sogn og Fjordane er et fylke med små sosiale og økonomiske forskjeller. Söderlund mener den viktigste konklusjonene fra dette forskningsprosjektet er at alle faktorer som kan motvirke effekter av sosioøkonomisk ulikhet, er viktige for skolen.

– Kan vi finne noe som pusher den sosiale mobiliteten og gir større likhet, da gjør vi en viktig innsats. Skolen betyr mye for barn som kommer fra ressurssvake familier. Den betyr mindre for dem som er ressurssterke i utgangspunktet.

Det skjer noe der ute
Söderlund oppfordrer til enda flere forskningsprosjekt som kan gi en evidensbasert skoleutvikling. Forskningen har en effekt i seg selv, mener han.

Når forskere kommer ut i skolene og stiller spørsmål, setter det i gang prosesser. Når skoleeiere, rektorer og lærere spør seg ”Hvorfor er dette interessant?” så skjer det noe, mener Söderlund.

Utdanningsdirektør i Aust-Agder fylke, Karin Junker, bekrefter dette.

Hun mener at det er mange interessante funn i dette forskningsprosjektet. Mye av dette ønsker kommunene i hennes sørlandsfylke å ta tak i. Blant annet hvordan foreldrene og samfunnet generelt forholder seg til skole og utdanning.

Alle kommunene i Aust-Agder har vært med på prosjektet. Forskerne har presenterte resultatene sine for praksisfeltet i mange sammenhenger under hele prosjektperioden, noe Söderlund mener er bra for diskusjonen.

– I denne forskningen er det en del ting som er verdt å gå videre på for oss, sier Karin Junker i Aust-Agder.

–  Det har også vært nyttig for oss å bli kjent med forskningsmiljøene. Og jeg tror det har vært nyttig for dem å bli nærmere knyttet til oss som er brukere av forskningen, sier hun.

Litt for teoretisk og langt fra klasserommet
Forskningsprosjektet «Lærende regioner» har helt fra starten involvert både fylker, kommuner, skoleledere og Utdanningsforbundet.

Utdanningsdirektør i Oppland, Trond Johnsen, har sittet i en sentral styringsgruppe for prosjektet. De fire ulike fylkene har i tillegg hatt hver sin regionale styringsgruppe.

– Vi har allerede identifisert fire delprosjekter som vi i vårt fylke vil jobbe videre med, sier Johnsen.

I Oppland vil de ta tak i foreldreengasjement. For her ser opplendingene at det er klare forskjeller mellom dem og foreldre både i Sogn og Fjordane og de andre fylkene. Dette med ulikheter i elevenes mestringsforventninger er også interessant, mener utdanningsdirektøren i Oppland, men han er foreløpig usikker på hvordan det kan følges opp.

En utfordring med hele dette forsknings prosjektet er at det har blitt noe teoritungt og har fjernet seg for mye fra det som skjer i klasserommet, mener Johnsen.

– Dette overrasker meg. Et viktig mål med prosjektet var jo at det skal komme praktisk til nytte i utviklingsarbeidet på skolene. Da burde forskerne velge tema som støtter praksis.

Planlegger konferanse
Bjørn Wiik, leder av Utdanningsforbundet i Nord-Trøndelag, har allerede planlagt å lage en lokal konferanse i fylket om funnene fra forskningsprosjektet.

– Det er mye kunnskap her som bør overføres og spres, mener han.

Også i Nord-Trøndelag er de spesielt interessert i prosjektet som handler om skolens status i samfunnet og foreldrenes medvirkning. Wiik mener at det kan være aktuelt å innføre en variant av Foreldreskolen i Nord-Trøndelag.

– Vi er veldig glade for at vi har vært med på dette forskningsprosjektet. Skolen blir hele tiden dratt inn i nye internasjonale trender. Men vi må vite hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Til det trenger vi forskningen.

Skrevet av:
Siw Ellen Jakobsen
Publisert:
19.03.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016