Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

GoBaN-prosjektet arrangerte seminar:

Barnehageforskere delte erfaringer

- Jeg tror vi er ganske nær å kunne heise opp norsk barnehageforskning som et fyrtårn internasjonalt. Spørsmålet er hvordan vi får til det siste skrittet som da må til. Slik vurderte ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt i Kunnskapsdepartementet (KD) utviklingen de siste årene i norsk barnehageforskning.

Ekspedisjonssjef Dag Thomas Gisholt fra Barnehageavdelingen i Kunnskapsdepartementet berømmet den faglige utviklingen i norsk barnehageforskning. (Foto: Asle Haukaas) Gisholt innledet på et seminar ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold i regi av forskningsprosjektet GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge) fredag 21. november. På vegne av initiativtakerne og som en av prosjektlederne for GoBaN forklarte seniorforsker Lars Gulbrandsen fra NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus at seminarets formål var å samle prosjektene og drøfte felles utfordringer for longitudinelle studier blant små barn. Majoriteten av prosjektene, som ble presentert på seminaret, er støttet av Forskningsrådets tidligere eller nåværende utdanningsforskningsprogram. I perioden 2014 til 2023 vil programmet FINNUT støtte forskning og innovasjon i hele utdanningssektoren. 

Dekan Kristin Barstad og rektor Petter Aasen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold hilste de over 30 forskerne og øvrige deltakere velkommen til Campus Bakkenteigen utenfor Horten.

- Det er imponerende at så mange forskningsprosjekt velger å komme sammen og dele sin kunnskap for å utvikle kunnskapen om de små videre, sa Barstad.

Et fyrtårn
Ekspedisjonssjef Gisholt fra Barnehageavdelingen i KD skrøt av forskningsutviklingen de siste årene.  Fra å være et underutforsket felt sammenlignet med andre utdanningsnivå få år tilbake, er nå omfanget, relevansen og kvaliteten i norsk barnehageforskning god.

Engasjerte seminardeltakere utvekslet erfaringer om fler-årigestudier av unge barn. (Foto: Asle Haukaas)

Gisholt understreket at departementet er opptatt av longitudinelle studier og deres relevans for utvikling av norsk barnehageforskning. Departementets strategi for utdanningsforskning har som mål å styrke fagmiljøene, øke relevansen av utdanningsforskningen og å gjøre det mer vanlig å ta kunnskap fra forskning i bruk i politikk, i forvaltning og i praksis.

- Det har skjedd mye innen feltet de siste ti årene, og i årene som kommer er det ingen tvil om at vi vil se mye god og relevant barnehageforskning, sa han med referanse til forskningsprogrammet FINNUT. Gisholt spurte videre hva som må til for at slik forskning også skal kunne guide pedagogisk praksis, og fungere som et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for politikk, barnehager og barnehagelærerutdanning.

Håndterbare utfordringer
Forskningsdirektør Terje Ogden ved Atferdssenteret beskrev i sin innledning en rekke utfordringer i longitudinell forskning på små barn. Det gjelder rekruttering av deltakere, antall og tidslengde mellom datapunkter, hvordan håndtere målefeil, fare for systematiske frafall, metodeutvikling i forhold til kompleksitet og variasjon mm. Hans konklusjon var at alle disse utfordringene er utfordrende, men håndterbare.

Longitudinelle studier samler data om de samme individene på ulike tidspunkt i deres utvikling. Det gir grunnlag for bedre å forstå og å kunne konkludere om individuell utvikling. Slike studier er særlig egnet til å undersøke for eksempel konsekvenser av tidlig barnehagestart, av gruppesammensettinger og voksentetthet i barnehager eller av skoleforberedende aktiviteter for de små.

Ogden mente det er viktig også å diskutere differensiering mellom små barn. Han omtalte barnehager som "fantastisk inkluderende", men de fanger ikke nødvendigvis opp alle barn med behov for ekstra innsats. Han viste til at små barn har mer nytte av ekstra innsats tidlig i livet enn senere. Derfor spurte han forsamlingen hva en skal gjøre med tanke på marginale grupper av barn med problemer. Selv etterlyste han mer forskning om hvilke barn som kommer godt ut og hvilke som får problemer, og om kjønn, risikoeksponering, lærevansker og språkutvikling. 

Nyttig erfaringsutveksling
Det var satt av tid til korte presentasjoner av hvert prosjekt med vekt på hvordan prosjektet håper å kunne bidra til ny kunnskap om barnehager i Norge. Dette ble etterfulgt av en erfaringsutveksling om metodologiske og praktiske utfordringer i datainnsamling og analyse ledet av forskerne Henrik Zachrisson fra Atferdssenteret og Lars Gulbrandsen fra NOVA.

6 av 7 som presenterte sin forskningsprosjekt; professor Veslemøy Rydland (UiO), prosjektleder Mari Vaage Wang (FHI), 1.aman. Elin Reikerås, forsker Henrik Zachrisson (AFI) og professorene Arne Lervåg og Monica Melby-Lervåg (UiO) (Foto: Asle Haukaas) I denne diskusjonen ble tre hovedspørsmål identifisert: Hvordan holde på deltakere og unngå frafall i prosjektene, hvordan måle barns ferdigheter over tid og hvordan utvikle gode kvalitetsmål i longitudinelle studier. Blant de som tok ordet nevnte flere utfordringer som tilgang på deltakere, frafall av deltakere i prosjektperioden og fare for rekrutteringsskjevhet. Flere var særlig bekymret for skjevhet knyttet til å få rekruttert utsatte familier og pekte på fare for at det kan være overvekt av slike familier som flytter i løpet av prosjektet.

Under oppsummeringen ble seminaret betegnet som både nyttig og veldig inspirerende. Mye tyder på at det blir et nytt nasjonalt seminar om longitudinelle forskningsprosjekter for barnehageforskere om et års tid.

Positivt og verdifullt
- Dette var åpenbart et svært positivt og verdifullt arrangement både for forskerne som deltok og for FINNUT. Jeg synes det er fint at en klarer å fange opp slike initiativ som ligger så nært knyttet opp til forskningsprogrammet, oppsummerer Terje Ogden som også er styremedlem for FINNUT.

- Selv om longitudinelle studier er svært verdifulle, er det ikke et aspekt FINNUT har hatt stort fokus på hittil. Det kan være problematisk å passe så lange og omfattende studier inn i programperioder, og således kan slike studier fort overskygges av prosjekter som er mer kortvarige og fokuserte, sier han. Ogden viser til at flere av prosjektene som nå ble presentert, har fått støtte for flere år siden fra tidligere utdanningsforskningsprogrammer i Forskningsrådet (FINNUT ble lansert i januar 2014). 

-Det er en god fordypningsmulighet å kunne møtes og utveksle erfaringer som på dette seminaret. Jeg vil anbefale flere prosjekter innenfor FINNUT å vurdere om de kan ha nytte av noe lignende, sier Ogden som oppfordrer til å søke arrangementsstøtte fra FINNUT. Prosjektene kan søke løpende om arrangementsstøtte for å formidle forskningsresultater, dele kunnskap eller bygge nettverk.

 

Skrevet av:
Asle Haukaas
Publisert:
03.12.2014
Sist oppdatert:
13.09.2016