Gå direkte til innhold

Ny kunnskap om samhandlingsreformen

Mye er oppnådd, men fortsatt er det et stykke igjen til reformens mål om bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester er oppfylt. Dette viser resultatene fra evalueringen av samhandlingsreformen.

- Resultatene fra evalueringen vil ha stor nytteverdi og relevans, sier Bjørn-Inge Larsen og Arvid Hallén. Foto: Siv Haugan

- Det er vårt håp at denne evalueringen kan bidra til at tjenestene blir bedre for pasienter, pårørende og behandlere, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Forskningsrådet administrert evalueringen, og oppnevnt en styringsgruppe som har hatt ansvar for utvelgelsen av evalueringsprosjektene.

Hallén overleverte evalueringen til departementsråd Bjørn-Inge Larsen i Helse- og omsorgsdepartementet, 13. juni, 2016.

- Kunnskap informerer politiske prosesser og er viktig for embedsverket. Kunnskap dikterer ikke politikk, men er viktig for vår politikkutforming, sier Larsen.

Her er hovedresultater fra evalueringen:

Helhetlige pasientforløp

  • Diagnosebaserte pasientforløp opplevdes som lite tilpasset den kommunale virkelighet og for spesialisert for det lokale pasientgrunnlaget.
  • Diagnoseuavhengige pasientforløp synes å passe bedre, særlig for pasienter med multisykdom.
  • Brukerne har i begrenset utstrekning medvirket i utformingen av avtalene mellom kommuner og foretak.
  • Nesten alle kommuner hadde ved utgangen av 2015 tatt i bruk digitale pleie- og omsorgsmeldinger, noe som har bidratt til bedre oversikt over pasientstrømmer.

Økonomiske virkemidler

  • Det kommunale betalingsansvaret for utskrivningsklare pasienter har hatt betydelige effekter, både tilsiktede og utilsiktede: Liggetiden på sykehus har gått kraftig ned, men antallet innleggelser har økt påtagelig.
  • Statstilskuddene til kommunene har ført til en signifikant vekst i kommunenes budsjetter for pleie og omsorg.

Folkehelse og forebygging

  • Folkehelsetemaer har fått økt oppmerksomhet i de kommunale planprosessene.
  • Økt fokus på korttidsforebygging. Særlig i små og mellomstore kommuner satser man på å unngå innleggelseskostnader på denne måten.
  • Mer tverrsektorielt samarbeid. Mer gjennomslag i sektorer utenom helsesektoren.
  • Alle kommuner bør ha en folkehelsekoordinator.

Samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak

  • Kommunene har bare i liten grad benyttet rommet for lokale tilpasninger som er mulig innenfor lovverket.
  • Avtalene har ikke bidratt til vesentlige endringer i opplevd samarbeid. Kommunene opplever ikke endret styrkeforhold og økt likeverd i forhandlinger og samarbeid.
  • Kommunehelsetjenesten bør involveres tidligere i utskrivingsprosessen fra sykehus, og utskrivningen bør differensieres slik at det tas hensyn til pasientenes kompleksitet.
  • Fastlegens kompetanse bør i langt større grad brukes i denne fasen.

Interkommunalt samarbeid og andre organisatoriske mekanismer

  • Kommunene står ganske fritt med hensyn til hvordan de organisatorisk vil ivareta sitt utvidede ansvar. Ansvaret er i stor utstrekning organisert gjennom interkommunalt samarbeid.
  • To tredjedeler av alle kommuner inngår i interkommunale samarbeidsordninger omkring helsespørsmål. Særlig er det utbredt samarbeid om legevakt.
  • Detaljene i samarbeidet varierer en god del, og det er rom for lokale tilpasninger, samtidig som samarbeidet ser ut til å fungere nokså problemfritt. Den vanligste samarbeidsformen er gjennom vertskommunemodellen.

IKT-løsninger

  • Både pasienter og helsepersonell er gjennomgående svært positive til de IKT- løsningene som er tatt i bruk og dokumentert.
  • Pasientene er foreløpig bare marginalt involvert i disse løsningene.
  • Løsningene for elektronisk samhandling øker effektiviteten hos helsepersonell, legger grunnlaget for bedre informasjonskvalitet og gir bedre pasientsikkerhet.
  • Elektronisk samhandling mellom helsepersonell er godt etablert og rutinemessig innført.
  • De elektroniske samhandlingsløsningene har medført behov for å forbedre kvalitet, struktur og innhold i informasjonen som formidles.
  • Samhandling mellom pasienter og helsepersonell har fortsatt et betydelig potensial.
  • Tilgang til oppdatert og relevant informasjon er en utfordring, ikke minst for å kunne gi pasienter og brukere større muligheter til å ta kontroll over egen sykdom, spesielt innenfor kronikergrupper.
  • Det er potensial for i større grad å ta i bruk telemedisinske løsninger

Kommunale akutte døgnplasser (KAD)

  • Innføringen av KAD har hatt effekter, men effektene varierer med hvordan tilbudet er organisert.
  • KAD med god tilgang til legetjenester (samlokalisert med legevakt/god legeberedskap) har hatt best effekt.  For KAD med annen organisering er det ikke dokumentert effekt.
  • Effekten er størst for pasientgruppen over 80 år innlagt ved medisinske avdelinger.

Viktig oppgave for Forskningsrådet
- Forskningsrådet ser det som en viktig oppgave å bidra til at forskningen tas i bruk og kommer til nytte. Helt siden 1990-tallet har vi påtatt oss ulike oppdrag med forskningsbaserte evalueringsoppdrag. Dette er en del av vårt samfunnsoppdrag - en del av vår rolle som forskningspolitisk rådgiver overfor helsemyndigheter og helsesektoren, sier Hallén.

Hallén understreker at det ikke er forskjell på de faglige kvalitetskrav som stilles til prosjektene i en forskningsbasert evaluering, og kravene som stilles til annen forskning.

Evalueringer av denne typen krever tettere dialog mellom forskere og oppdragsgiver og hyppigere rapportering underveis enn det som vanligvis kreves ved ordinære forskningsbevilgninger.

Fakta om samhandlingsreformen
Bakgrunnen for samhandlingsreformen var erkjennelsen av at helse- og omsorgstjenestene var blitt for fragmenterte og var i ferd med å bli for kostbare.

Flere utredninger har påpekt behovet for bedre samhandling og samordning, særlig mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Reformen inneholder et bredt sett virkemidler, både rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske. Disse forskjellige typene virkemidler er i fokus for evalueringen.

Fakta om Evaluering av samhandlingsreformen
Evalueringen har blitt administrert av Norges forskningsråd på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Den har hatt et samlet budsjett på 41 mill. kroner og en varighet på fem år. Forskningsrådet oppnevnte en styringsgruppe for evalueringen og vedtok mandatet for styringsgruppens arbeid.

Styringsgruppen for evaluering av samhandlingsreformen har hatt ansvaret for utlysningen av prosjektmidler og utvelgelsen av de i alt seks evalueringsprosjektene som ble gjennomført i perioden 2012-15.

Evalueringens nettside

Skrevet av:
Siv Haugan Spesialrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no
Publisert:
13.06.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016