Gå direkte til innhold

Nytt forskningssenter:

Skal få fakta inn i energidebatten

Politikere og næringslivsledere får snart nye beslutningsverktøy når de skal velge energiteknologi.

Det nye forskningssenteret CenSES skal få frem fakta om hvordan fornybar energi påvirker samfunnet.

Offisielt åpnet
Mandag denne uken ble CenSES offisielt åpnet som det første forskningssenteret for miljøvennlig energi basert på samfunnsfag. FME Samfunn er et supplement til de åtte forskningssentrene som utvikler miljøvennlig energiteknologi. CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies) forsker på hvordan samfunnet kan gå over til bærekraftige energiløsninger.

– Vi skal skaffe grunnlag for at myndigheter, bedrifter og husholdninger kan ta bedre beslutninger basert på forskning, sier senterleder Asgeir Tomasgard, som også er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
Foto: Claude Olsen Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU, statsråd Ola Borten Moe, senterleder Asgeir Tomasgard i CenSES og divisjonsdirektør Fridtjof Unander under lanseringskonferansen for CenSES. (Foto: Claude Olsen)

Faktagrunnlaget skal etableres ved å samle innsikt fra energiøkonomi, energisystemanalyse, statsvitenskap, sosiologi, innovasjonsstudier, teknologi- og vitenskapsstudier. CenSES har fått med seg viktige aktører fra næringsliv, forvaltning og akademia, i Norge og i utlandet.

Ledes av NTNU
Senteret ledes av NTNU i Trondheim, med syv forskningspartnere i Oslo, Bergen, Sogn og Fjordane og Trondheim. Senteret har får ti millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet hvert år og har et totalbudsjett over åtte år på 240 millioner kroner.

Savnet i samfunnsdebatten
Olje- og energiminister Ola Borten Moe har store forventninger til hva opprettelsen av CenSES kan føre til.

– CenSES er et viktig for å bygge nasjonal kompetanse. Når CenSES lykkes, betyr det blir lettere for meg å lykkes, både i jobben jeg har, og i valgene jeg skal gjøre som kunde hjemme, sa Borten Moe under lanseringen.

Høye forventninger
Statsråden forventer at CenSES utfører uavhengige, faglig funderte analyser og skaffer kunnskap som er relevant for brukerne. Han oppfordrer forskerne til å være synlige der samfunnsvitenskapelige energi- og klimaspørsmål blir drøftet på arenaer i inn- og utland, og at de aktivt formidler forskningen til beslutningstagere og allmennheten.

– Jeg har en generell oppfordring til akademia og forskningsmiljøene om at de må bidra mer aktivt i samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet enn de gjør i dag. Der er det et stort rom for forbedringer, sier han.

Trenger gode råd
Ett område han gjerne vil ha hjelp til, er å få større gjennomslag for bygging av nye overføringslinjer. Statnett har planer om å investere 40 milliarder kroner de neste tjue årene, blant annet for å ruste opp kraftnettet til å ta i mot mer fornybar energi. Men det blir ikke mulig uten en annen virkelighetsoppfatning i mange deler av landet ifølge statsråden.
Budsjettene til miljøvennlig energiforskning er tre ganger høyere i dag enn før klimaforliket. Den økte satsingen skal ikke bare komme Norge til gode ifølge statsråden.

– Å lykkes innebærer ikke bare å finne løsninger som er gangbare i Norge, men også å finne løsninger, teknologi og tilnærming som er mulig å overføre til andre deler av verden. 1, 3 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. Parallelt med å løse verdens energi- og klimaproblemer er vi avhengige av å løse verdens fattigdoms- og velstandsproblem. Det er meningsløst å gjøre det ene uten å gjøre det andre, sier han.

Berømmer stayer-evnen
Forskningsrådet har jobbet lenge for å styrke den samfunnsvitenskapelige energiforskningen i Norge. Prosessen skjøt fart etter klimaforliket i 2008 som ga nye, større budsjetter for miljøvennlig energiforskning. I første omgang ble åtte FME-er for miljøvennlig energiteknologi etablert i 2009, og i år er tre FME-er for samfunnsvitenskaplig energiforskning pekt ut. Parallelt med etableringen av FME-ene har Forskningsrådets RENERGI-program forsterket innsatsen på samfunnsfagene. Både i 2010 og i 2011 ligger støtten til samfunnsvitenskapelig forskning på nærmere 50 millioner kroner.

Divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Forskningsrådet er imponert over hvor raskt CenSES er kommet i gang. CenSES var også blant søkerne i første runde da de åtte teknologisentrene ble valgt ut, men fikk ikke gjennomslag.
– Men CenSES ga seg ikke. De holdt ut og sendte gode søknader til RENERGI-prosjekter som de fikk støtte til. Denne viljen til å holde på senterideen har vært viktig, og ble også bemerket av panelet som evaluerte søknadene. Panelet var imponert over CenSES sin søknad og presentasjon, sier Unander.

Fundert på gode ideer
Partnerne i CenSES etablerte senteret i 2009 selv om det ikke var utpekt som FME og dermed ikke hadde noe eget budsjett.
– Vi hadde det så morsomt i søkefasen og fikk så mange gode ideer at vi bestemte oss for å etablere senteret likevel, forklarer Tomasgard. Senteret har fått støtte til ti prosjekter de siste to årene.

Dermed har senteret allerede 25 stipendiater på plass knyttet til prosjektene. Senteret vil finansiere ytterligere 35 stipendiater og fem postdoktorer. Interessen for senteret forskning har vært upåklagelig. 15 bedrifter og 11 offentlige virksomheter er med som brukerpartnere. I tillegg er ti internasjonale universiteter og forskningsinstitusjoner knyttet til senteret.

11 FME-er
Norge har i alt 11 forskningssentre for miljøvennlig energi, åtte innenfor teknologi og tre innenfor samfunnsfag. Hvert senter er sikret langsiktig finansiering i fem pluss tre år. Bevilgningene ligger mellom ti og tjue millioner kroner årlig til hvert senter.
Målet er at de skal levere forskningsresultater til nytte for samfunnet og næringslivet i internasjonal toppklasse.
Foto: Claude Olsen Olje- og energiminister Ola Borten Moe håper CenSES-leder Asgeir Tomasgard kan bidra med gode beslutningsunderlag om alt fra innføring av smart grids til bygging av høyspentmaster. (Foto: Claude Olsen)
Les mer på FMEs hjemmesider
 

Skrevet av:
Publisert:
28.06.2011
Sist oppdatert:
13.09.2016