Gå direkte til innhold

Min optimaliseringshistorie – Algetoksiner som legemiddel

Et optimaliseringsprosjekt kan bli karriereendrende dersom det viser seg at det har at stort potensial. Ralf Kellmann fra UiB forteller her om sin erfaring som prosjektleder så langt og kommer med noen gode tips om hva som skal til for å lykkes.

Ralf Kellmann er forsker ved Universitetet i Bergen og har bakgrunn i marinbiologi og mikrobiologi Han har 20 år forskningserfaring på algetoksiner, som er grunnlaget for prosjektet "Production of Neosaxitoxin using Genetic Methods" der han er prosjektleder. Ralf Kellmann

Hva var hovedmålsettingen for optimaliseringsprosjektet?
Neosaxitoxin er en ny type lokalbedøvelsesmiddel, som har en usedvanlig langvarig virkning (2-4 dager) og samtidig er den mye tryggere enn eksisterende lokalbedøvelsesmidler. Ulempen med neosaxitoxin er at det ikke finnes en produksjonsmetode som lar seg skalere til et industrielt nivå. Målsettingen for dette optimaliseringsprosjekt er å utvikle en produksjonsmetode, som skal kunne dekke behovet for neosaxitoxin på verdensbasis.

Hvorfor søkte dere om optimaliseringsmidler?
Når vi søkte BIOTEK2021 midler så hadde vi en idé om hvordan man kunne få til en storskala neosaxitoxin produksjonsprosess som var basert på tidligere forskningsresultater. Optimaliseringsmidlene gjennom BIOTEK2021 programmet var midt i blinken for oss ettersom det nettopp bare var en idé om videre utvikling på eksisterende forskningsresultater som trengtes for å kunne søke om midler til å utvikle et produkt.

Hvordan har det gått/går det med prosjektet?
Prosjektet har vært som en berg- og dalbane, med en rekke tilbakeslag, men også med store oppturer. Vi har nådd de fleste og viktigste milepælene allerede nå, både på den vitenskapelige og den kommersielle siden. Vi har en helt konkret markedsstrategi, har søkt patent, har utført en grundig FTO analyse og er i ferd med å opprette et selskap (NeoCo).

Hva er den største utfordringen dere har hatt og hvordan taklet dere den?
Den største utfordringen som vi har hatt er uten tvil å tiltrekke forskere med spisskompetanse til Bergen, vi har mistet flere nøkkelpersoner til utlandet der de fikk fast stilling.

Hva har dere lært underveis?
Min bakgrunn er akademia og jeg hadde lite innsikt i den kommersielle verden fra før av. Det har vært en veldig spennende og en bratt læringskurve. Jeg har lært mye om prosessene rundt kommersialisering av forskningsresultater, og virkemekanismer som styrer den farmasøytiske industrien og dens økonomi. Optimaliseringsworkshopene som ble arrangert av NFR var også veldig nyttig. En viktig utfordring som vi har hatt er det store presset fra den akademiske siden om å publisere og samtidig den absolutte nødvendigheten for konfidensialitet før patentering.

Er det noe du ville ha gjort annerledes?
Som nevnt var den største utfordringen en stabil personalsituasjon. Det jeg ville ha gjort annerledes i etterkant er å legge enda større vekt på rekruttering og å budsjettere for flere teknikere.

Hvordan har det vært å samarbeide med TTOen?
Samarbeidet med BTO har vært avgjørende for prosjektet og er veldig bra. BTO har brukt mye ressurser på prosjektet og vi var heldige med en utenom det vanlige flink BDM (Business Development Manager).

Hva har du personlig fått ut av å lede et optimaliseringsprosjekt?
Jeg har personlig fått mye ut av prosjektet på flere nivåer. Først og fremst kan dette bli karriere-endrende, fordi prosjektet har et såpass stort økonomisk potensial. I tillegg representerer det et presedenstilfelle i syntetisk biologi ved mitt institutt, som kan bli et nytt satsingsområde. Vi er også i ferd med å opprette et selskap, der jeg får mulighet til å gå inn både som eier og ansatt. Selv om prosjektet har hovedfokus på å utvikle et produkt, kommer det fram spennende nye vitenskapelige resultater, som vi skal publisere etter at vi har sikret patent. Prosjektet ga meg også mulighet til å utvide mitt nasjonale og internasjonale samarbeid.

Har du noen råd til andre forskere som overveier å søke optimaliseringsmidler?
Det er helt avgjørende å være klar over at et optimaliseringsprosjekt ikke har grunnleggende vitenskapelig forskning som hovedfokus, men å utvikle eller optimalisere et produkt. Den kommersielle siden er minst like viktig som den vitenskapelige siden. Min erfaring er at den vitenskapelige eller utviklingsdelen er så krevende at det er lite overskudd til også å jobbe med den kommersielle delen av prosjektet, selv om man skulle ha kompetansen til det (noe jeg ikke har). Her er en dyktig BDM, et tett samarbeid med TTOen og en klar kommersiell strategi avgjørende.

Hva er planen videre for prosjektet, og for deg?
Planen videre er å opprette et selskap, søke verifiseringsmidler og forhåpentligvis komme i mål med et salg i løpet av de neste 3 årene. Deretter så har jeg begynt å tenke på neste oppfinnelsen.

 

Skrevet av:
Ina Kathrine Dahlsveen Seniorrådgiver ikd@forskningsradet.no
Publisert:
14.06.2016
Sist oppdatert:
13.09.2016