Gå direkte til innhold

Kartlegger kreftgenene og skaper nytt næringsliv

Norges sterke posisjon på kreftforskning skal ut av laboratoriene og inn i bedriftene. Forskningsrådet samler forskningsmiljøer, sykehus og næringsliv for å utvikle bedre kreftbehandling.

Næringslivet og akademia jobber sammen for å kartlegge hvordan genene i kreftceller muterer. Ill: Jon Solberg Næringslivet og akademia jobber sammen for å kartlegge hvordan genene i kreftceller muterer. Ill: Jon Solberg I prosjektet "En nasjonal forsknings- og innovasjonsplattform for persontilpasset kreftmedisin" skal forskerne kartlegge genene i kreftcellene fra tusenvis av pasienter. Resultatene vil gi mer treffsikre kreftmedisiner og åpne for nye innovasjoner i næringslivet.

- Jeg er glad for at regjeringen ønsker å se sammenhengene mellom god forskning, innovative aktører og næringsutvikling på helseområdet, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik. Foto: Sverre Jarild - Jeg er glad for at regjeringen ønsker å se sammenhengene mellom god forskning, innovative aktører og næringsutvikling på helseområdet, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik. Foto: Sverre Jarild - Vi ser at flere av de store internasjonale legemiddelfirmaene bygger ned internforskning og i stedet finner ulike former for samspill med forskningsmiljøer og små innovative selskaper. Norge har attraktive forskningsgrupper og spennende oppstartsselskaper innenfor helseområdet, men det er dermed ikke sagt at det er rett-frem å utvikle robuste selskaper og mange arbeidsplasser. Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen i Forskningsmeldingen ønsker å se sammenhengene mellom god forskning, innovative aktører, som i dette prosjektet, og ambisjoner om næringsutvikling på helseområdet, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet.

Næringslivet er trukket inn fra starten for å beite på den omfattende forskningen. De store farmasiselskapene er med i via Oslo Cancer Cluster, mens norske bedrifter som PubGene og BerGenBio er med direkte som partnere.

Spydspissprosjekt
Gründer og styreleder i PubGene og medlem av programstyret i Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Forskningsrådet, Eirik Næss-Ulseth, er glad for at Norge har fått i gang et slikt plattformprosjekt der bioteknologiselskapene er med.

- Dette er et spydspissprosjekt som er veldig viktig for at Norge kan bygge opp nytt næringsliv innenfor bioteknologi. I dag har vi begrenset med denne typen næringsliv i Norge, men dersom norske pasienter skal få den beste behandlingen, må vi ha lokal industri, sier Næss-Ulseth.

Norge har gjennom mange år bygd opp helsedatabaser og biobanker for hele befolkningen. Det gjør det mulig for forskerne å samkjøre data fra ulike registre og følge en pasient gjennom hele livet, noe som er unikt internasjonalt. Det er også uvanlig at alle de viktigste miljøene samles i ett plattformprosjekt.

Mer treffsikker medisin
Ingen mennesker er like. En behandling som virker bra hos én pasient, har liten effekt hos en annen med samme kreftsykdom. For en kreftsyk som øyner håp i en ny medisin, kan nedturen bli vanskelig. Og når svært kostbare medisiner bare hjelper en liten andel av dem som får medisinen, får samfunnet en vanskelig prioritering.

Forklaringen på forskjellene ligger i genene i kreftcellene. Når vi kan lese disse genene på den rette måten, kan vi også få medisiner som er tilpasset hver enkelt pasient og hver enkelt kreftform. Kraftig reduserte kostnader til sekvensering av genomet (kartlegging av DNA) gjør målet om persontilpasset medisin nærmere en realitet.

- Den nye DNA- sekvenseringsteknologien har åpnet helt nye muligheter både inne kreftdiagnostikk og kreftbehandling, og innen resten av medisinen. De nye maskinene kan kartlegge det menneskelige genom på noen få timer, sier professor Dag Erik Undlien ved Oslo universitetssykehus. Han leder det nasjonale sekvenseringssenteret i Norge (Norwegian Sequencing Centre (NSC) som er finansiert av Forskningsrådet via infrastrukturprogrammet INFRA.

Sekvenseringen skjer i dag over en million ganger raskere enn da det menneskelige genom første gang ble kartlagt for et drøyt tiår siden. Utfordringen er at når sekvenseringen blir billigere og raskere, må helsevesenet behandle enorme datamengder. Dette vil forskerne løse i flere bioinformatikkprosjekter, blant andre ELIXIR som også støttes av Forskningsrådets INFRA-program.

Klynge av bedrifter
Landslaget av forskningsmiljøer, sykehus og bedrifter vil skaffe data om hvilke gener som er virksomme i et utvalg krefttyper og dele resultatene med alle sykehusene og partnerbedriftene, fra små oppstartsbedrifter til de største internasjonale legemiddelselskapene.

- Dette prosjektet er nyttig både for samfunnet og for bedriftene, sier prosjektleder Ola Myklebost. Foto: Elin Fugelsnes - Dette prosjektet er nyttig både for samfunnet og for bedriftene, sier prosjektleder Ola Myklebost. Foto: Elin Fugelsnes - De store legemiddelselskapene er med som interessenter, og vi har håp om at de skal gå aktivt inn senere, enten ved å bruke konsortiets plattform til å analysere kliniske utprøvninger de gjør i Norge, eller ved at de bidrar med medisin til behandling av utvalgte pasienter på kreftformene vi undersøker. Forskningen vi gjør vil både være nyttig for samfunnet, som får økt utbytte av behandlingen, og for bedriftene, som får utvidet markede, sier leder for det store plattformprosjektet professor Ola Myklebost ved Oslo universitetssykehus.

De norske firmaene BerGenBio og Arctic Pharma utvikler egne medisiner som de kan få testet i prosjektet. PubGene utvikler et dataverktøy som skal gi kreftlegen råd om diagnose og den beste behandlingen basert på genanalyser hos pasienten. Verktøyet samkjører gendataene med tilsvarende data fra tusenvis av andre pasienter og behandlingsmåter samt litteratur på området.

Selv om Myklebost er trygg på at forskningsprosjektet skal komme frem til mange gode resultater for persontilpasset kreftbehandling, advarer han mot å love for mye.

- Folk tror at det er bare å gjøre dette, så blir pasientene friske. Så enkelt er det ikke. Det er mange problemer med å gjøre disse tingene i klinikken. Derfor trenger vi et slikt stort prosjekt. Vi må forske mye for å få vite hvordan legene skal gå frem, og det er det ingen som helt vet akkurat nå, sier han.

Prosjektet har et budsjett på 165 millioner kroner for perioden 2013-2017. Forskningsrådets BIOTEK2021-program støtter med 40 millioner kroner og Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet (KREFT) støtter med 35 millioner kroner.

 

Skrevet av:
Claude R. Olsen
Publisert:
10.05.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016