Gå direkte til innhold

Forskere tenker kreativt for å dele kunnskap

Prosjekter i BIONÆR bruker både film, internett og konkurranser i formidlingsarbeidet. Forskernes kunnskap får nemlig større verdi når den deles raust med andre.

BIONÆR skal bidra til økt, mer lønnsom og bærekraftig produksjon i biobaserte næringer. Tydelige formidlingskrav til prosjektene skal sikre at forskningsresultater og ny kunnskap i størst mulig grad tas i bruk av næringsutøverne og forvaltningen. Prosjektene skal særlig legge vekt på informasjon mot sluttbrukerne. Forskerne svarer med å innovere på formidlingsfronten.

- Forskningsrådet legger vekt på at prosjekter som vi finansierer, er seg bevisste og bruker tid til å formidle sine forskningsresultater. BIONÆR tar sine prosjekter et skritt videre. Vi forventer at prosjekter tenker nytt rundt kommunikasjon og formidling, og at sluttbrukerne i større grad blir involvert i prosjektene. På den måten vil det være større sannsynlighet for at resultatene er relevante for næringen og for samfunnet for øvrig, sånn at de faktisk tas i bruk, gjerne før prosjektet er slutt, sier avdelingsdirektør Vidar Skagestad.

Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) leder det tverrvitenskapelige forskingsprosjektet AGROPRO, som omfatter over 50 forskere fra sju FoU-institusjoner. Det fireårige prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge.

– Forskerne utvikler kunnskapen, men skal forskningen gi økt matproduksjon er det bonden som sluttbruker som  må gjøre forbedringene. Derfor er det så viktig at kunnskapen når helt fram, sier prosjektleder Lillian Øygarden.

Konkurrerer i kunnskap

AGROPRO har derfor dedikert en egen arbeidspakke til formidling og kommunikasjon, med to klare mål: Få ut ny kunnskap til hovedmålgruppen – næringsutøverne – og styrke interessen for agronomi. Formidlingsstrategien er å benytte etablerte informasjonskanaler som bonden allerede er kjent med, men samtidig prøve ut kreative konsepter for å skape ny oppmerksomhet om forskningen.

I samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving, Yara og Norsk Landbruk har AGROPRO i år trigget bøndenes konkurranseinstinkt og kunnskapsinteresse gjennom nyskapingen Avlingskampen.

Avlingskampen mellom seks grovfôrprodusenter, publisert i tidsskriftene Norsk Landbruk og Gjødselaktuelt, har bidratt til økt oppmerksomhet om agronomifaget og skapt forventinger til nye forskningsresultater. Vinneren kåres i januar. Faksimile: Gjødselaktuelt nr 1/2014

Vinneren: Vant "Avlingskampen 2014
Ny kamp: Avlingskampen 2015 er i gang!

– Seks bønder og deres seks lokale rådgivere ble plukket ut til en konkurranse om hvem som kan få høyest forverdi ut av enga si ved å ta i bruk forskningsbasert kunnskap. Oppnådd energiavling, proteinavling og mineralsammensetning inngår i juryens vurderinger, forteller Øygarden.

Gjennom en serie artikler i tidsskriftene Norsk Landbruk og Yaras Gjødselaktuelt, har bønder over hele landet kunnet følge hvordan disse prøver å øke mengden og kvaliteten på grovfôret. Vinneren kåres i januar.

– Målet har vært å øke interessen for agronomifaget. Avlingskampen er blitt lest av gårdbrukere. Det er et godt utgangspunkt for oss å komme tilbake med forskningsresultater, mener forsker Lars Nesheim, leder av formidlingspakken i Agropro og grovforkoordinator i Norsk landbruksrådgivning. Avlingskampen gjentas i 2015, da med utgangspunkt i kornproduksjon.

Cycle går til filmen

AGROPRO bruker også utvalgte gårdsstudier innen korn og grovfôr-produksjon til markdager med demonstrasjoner av utprøvde tiltak og forbedrete metoder. Fagtidsskrifter og lokale medier inviteres til slike demonstrasjoner.

– Markdagene er også verdifulle møteplasser for forskerne som får snakke direkte med næringsutøverne, mener Øygarden.         

AGROPRO formidler også kunnskap gjennom et eget nyhetsbrev, som fire ganger i året spres til næringen gjennom landbrukets rådgivingstjenester. Prosjektet skal også formidle forskningsresultatene gjennom produksjon av korte, praktiske instruksjonsvideoer.

Se: Optimalt plantevern Agropro

Det nordiske forskningsprosjektet CYCLE tar i enda større grad i bruk video som formidlingsplattform. På hjemmesiden www.cycleweb.no kan du se og høre prosjektleder Marit Aursand fortelle om hvordan industri og forskere skal samarbeide om å optimalisere matens vei fra åker eller hav, og helt fram til butikkhyllene.

– Jeg har gode erfaringer med å bruke film og animasjon i formidlingen. I CYCLE jobber forskere fra ulike fagområder tett på industripartnere fra ulike deler av bionæringene. Det er derfor avgjørende at forskere og industriaktørene forstår hverandre. Filmene vi lager, er med på å sette de enkelte problemstillingene inn i en sammenheng, mener Aursand.

Forsknings- og industripartnerne har også gjennomført en landsomfattende CYCLE-turné, hvor industrien presentere sine utfordringer.



Næringene kjenner sine utfordringer best, og CYCLE-turen har vært med på å realitetsorientere forskerne, mener Aursand. CYCLE-turnéen ble fanget på film og publisert på nettsiden. Men det er ikke tilstrekkelig for Aursand.

– Selv om dette er et forskerstyrt prosjekt, er vi opptatt av at de kommende forskningsresultatene i størst mulig grad skal nå ut til næringsaktørene. Kommunikasjonssjefene på de enkelte instituttene er koblet på for å bidra til å spre kunnskap. Vi samarbeider også med den populærvitenskapelige publikasjonen Gemini, forteller Aursand.

Tidlig formidling

Det tverrfaglige og internasjonale forskerteamet i AGRISPACE skal bidra til å framskaffe kunnskap om utfordringer og muligheter for bærekraftig vekst i produksjon og innovasjon i landbaserte verdikjeder i Norge. Prosjektleder Hilde Bjørkhaug, Norsk senter for bygdeforskning, forteller at prosjektet legger stor vekt på brukerkontakten.

– Vi starter formidlingsarbeidet tidlig, blant annet med å produsere lett tilgjengelige faktaark. Det skal bidra til å skape interesse for forskningen og forventninger til kommende forskningsresultater, sier Bjørkhaug, som før jul også vil presentere prosjektets egen logo.

– Mange institusjoner jobber sammen i AGRISPACE. Logoen bidrar til at vi får en felles identitet i arbeidet.

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
Publisert:
12.04.2015
Sist oppdatert:
12.04.2015