Forskningsrådets nettsider benytter seg av informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse av nettstedet.
Ved å lukke denne meldingen, samtykker du i vårt bruk av informasjonskapsler. Personvernerklæringen finner du her.
Lukk påminnelse
Gå direkte til innhold

Deltok i COST og ble forsker

For Lone Ross Gobakken var det å delta i et europeisk forskernettverk veien inn i forskeryrket. Hittil er det blitt fire-fem ulike. Hun synes det å delta i nettverk er nyttig og givende. Sommeren og høsten 2018 starter nye nettverk.

Skogbiolog Lone Ross Gobakken ved NIBIO jobbet som konsulent i privat sektor og hadde ingen planer om å bli forsker da hun ble rekruttert til et COST-nettverk. I nettverket ble hun inspirert til å ta forskerutdanning, og hun har siden deltatt i flere COST-aksjoner. – Bli med i nettverk så tidlig som mulig i forskerkarrieren, anbefaler hun. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO)

– Jeg hadde ikke vært med i disse nettverkene hvis ikke jeg følte at jeg fikk veldig mye igjen, sier hun om sitt engasjement i European Cooperation in Science and Technology (COST).

– For å få mest mulig eget utbytte av å delta, er det viktig å delta i en aksjon som du direkte kan relatere til egene forskningsprosjekt, anbefaler Ross Gobakken. Nye COST-nettverk starter denne sommeren. Se mer info nederst i artikkelen.

Ble invitert med

Til daglig er hun forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun er skogbiolog, har hovedfag i skogbruk (forstkandidat) og doktorgrad i treteknologi. Det var imidlertid som rådgiver og konsulent i privat sektor at hun ble med i sin første COST-aksjon på begynnelsen av 2000-tallet. En forsker hun samarbeidet med, mente hun burde delta i hans nettverk. Hun hadde ingen planer om å ta en doktorgrad, men det var det hun snart valgte å gjøre.

Som deltager i COST-nettverket traff hun mange som var interessert i det samme som henne – maling, trevirke og soppskader.

– Jeg ble fascinert av forskningen og fant ut at det var det jeg hadde lyst til å holde på med. Derfor  satte jeg meg ned og skrev søknad til Forskningsrådet om et doktorgradsprosjekt, som vi var så heldig å få innvilget, sier Ross Gobakken.

– Nå har jeg jobbet en del år som forsker og prøver å få mine doktorgradsstipendiater med i COST, med de enorme mulighetene det innebærer å møte kolleger fra andre forskningsmiljøer og knytte kontakter med forskningsvenner som jobber tett opp til det du er interessert i selv. Det er kjempeviktig å få mulighet til å gjøre det så tidlig som mulig, mener hun.

Viktig for faglig utvikling, og prosjekter

– For meg har det å delta i COST vært viktig for min faglige utvikling og for prosjekter jeg har deltatt i. Å delta i COST-nettverk gir ferske forskere en flying start. Da har du et internasjonalt faglig kontaktnett på plass allerede når du avslutter doktorgradsarbeidet. Nettverket mitt har vært viktig både for Horisont 2020-søknader og søknader til EEAForestValue og andre ERA-NET. Også i søknader til Forskningsrådets BIONÆR-program trenger man gjerne internasjonale partnere, sier Ross Gobakken.

Alle COST-aksjonene hun har deltatt i, dreier seg om trebruk og tre- og biobaserte produkter. Det har vært ulike nettverk rundt hver aksjon. En del av de samme personene går igjen i nettverkene, men det er også alltid med nye deltagere.

– Det er helt klart at en del av søknadene jeg har vært med på, både til EUs rammeprogram og andre, skyldes at jeg er blitt veldig godt kjent med andre forskere i disse COST-aksjonene, sier hun.

Lavterskel-mulighet

Det er svært viktig å få unge, ferske forskere med i COST-nettverk. Ofte er det de erfarne forskerne som tar med seg unge medarbeidere inn i en aksjon de selv deltar i.

– Å delta i COST er en ‘lavterskelmulighet’ for forskere som for eksempel ønsker å møte fagfeller fra andre land og bygge et internasjonalt faglig nettverk. Du behøver ikke kaste deg ut på dypt vann med én gang, hvis det ikke frister. Første møtet blir du kjent med andre deltagere. Neste gang presenterer du kanskje et paper. Du hører andres presentasjoner, snakker med folk i lunsjen og i pauser, og oppdager antagelig at mange andre har tanker og innfallsvinkler som er nyttig for ditt eget arbeid. Etterhvert blir dere bedre kjent, har gode diskusjoner, sitter rundt lunsjbordet og "pitcher" ideer og utvikler tanker om nye prosjektsøknader. Etter hvert drar du kanskje på et kort forskningsopphold til kolleger i et annet land, forteller Ross Gobakken om hvordan det kan være å komme inn i et COST-nettverk.

COST gir enorme muligheter til å møte kolleger fra andre forskningsmiljøer og knytte kontakter med forskningsvenner som jobber tett opp til det du er interessert i selv. sier Lone Ross Gobakken. (Foto: Erling Fløistad, NIBIO) – Hver aksjon setter av penger for at medlemmer i nettverket kan dra på korte forskningsopphold i et annet land. Vil du dra, skriver du en søknad med en liten plan om hva oppholdet skal resultere i; om det er en publikasjon eller om så bare en rapport. Du presenterer gjerne arbeidet under en workshop i nettverket i etterkant. Disse korttidsoppholdene er forskermobilitet på høyt nivå og fører ofte til gode publikasjoner, sier Ross Gobakken.

Både unge og erfarne

To formål med COST er internasjonalt samarbeid, med deling av resultater og metoder, og rekruttering. Det bør være mange unge deltagere i et nettverk for det skal være vellykket, og helst en balanse mellom antall yngre og erfarne forskere. Det er viktig at yngre forskere snakker med erfarne forskere fra andre miljøer, ikke bare sin egen veileder, sier Ross Gobakken.

Hun har selv tatt imot yngre forskere i nettverket på korttidsopphold ved NIBIO og sendt ut yngre medarbeidere. Den som reiser ut, får tips og innsikt i ny forskning og metoder, og tar alltid med seg noe hjem.

– Jeg har svært stor glede av å fasilitere for de yngre og legge til rette for at de kommer opp på et godt kunnskapsnivå ganske raskt. De skal ikke gjøre om igjen det vi har forsket oss gjennom, men bygge på det vi har, fort. Jeg mener at det er slik vi best sikrer effektiv kunnskapsoppbygging innenfor forskningen – det er slik vi får frem ‘gullet’, sier Ross Gobakken.

Må dele

Dette samarbeidet, lysten til å snakke med andre forskere og viljen til å dele resultater og metoder, er noe av essensen i COST. Er det noen forskere – eller fag – som ikke kan ha utbytte av å delta i COST-nettverk?

– Det handler i så fall heller om mennesketype enn om fag – altså, du må være glad i å prate med mennesker og i å dra til forskningsmiljøer i andre land for å få til denne nettverksbyggingen. En forsker som foretrekker sitt eget kontor og arbeide med sitt bak en lukket dør, passer kanskje ikke til å delta i COST. Men den som gir seg selv muligheten til å delta, vil oppdage alle fordelene ved det. Jeg har hatt så stor glede av å delta i COST, så jeg klarer ikke helt forestille meg hvem som ikke ville ha det, sier NIBIO-forskeren.

COST etablerer nettverk ("actions") innenfor alle fag og disipliner.

Du velger aktivitetsnivå selv

– Du er nødt til å engasjere deg på ett eller annet nivå. Du må bruke tiden det tar å reise til møter, delta i møter, lage presentasjoner, skrive en artikkel eller ett sammendrag. Det er forskjell på tidsbruken om du er MC-medlem*, deltar i ledelsen av en aksjon eller deltar med en presentasjon. Hvis du er med på to møter i året, to dager hver gang, bruker du kanskje 50 timer pluss noe arbeid i tilknytning til møtene. Om du skal presentere noe, må du beregne tiden det tar å skrive ett sammendrag eller en artikkel og lage presentasjon. Har du administrasjonsansvar i aksjonen, bruker du kanskje opptil 150 eller til og med  200 timer i året, mot kanskje 50 til 70 timer hvis du er vanlig MC-medlem, forklarer Ross Gobakken.

*MC: Management Committe (styringskomiteen) er aksjonens "generalforsamling" der alle deltakerland er representert med inntil to medlemmer hver. MC-medlemmene velger leder, nestleder og ledere for arbeidsgruppene. Styringskomiteen velger også institusjonen som skal ha ansvar for aksjonens budsjett. MC-ene skal rapportere om aktivitetene i aksjonen til aktuelle fag- og industrimiljøer i sine respektive hjemland.

Verdt tiden det tar

– Noen tenker kanskje at dette vil ta mye tid bort fra arbeidet en holder på med til vanlig, og koste mer enn en får tilbake?

– Jeg hadde ikke vært med i alle disse nettverkene hvis jeg ikke følte at jeg fikk veldig mye tilbake som kan gå direkte inn i daglige forskningsoppgaver. Jeg kan faktisk ta kontakt med noen i nettverket noen dager før en søknadsfrist og si "jeg trenger å ha med noen akkurat her, til dette" og få positivt svar fra den andre. Det kunne jeg ikke gjort hvis jeg ikke har ett godt og vedlikeholdt nettverk, sier Ross Gobakken.

Vær oppmerksom på at COST ikke finansierer selve forskningen og timer benyttet på deltagelse på møter. COST finansierer kun deler av de direkte utgiftene i nettverket; møtekostnader og reise/kost/losji. Deltagerne tar indirekte med seg sine respektive prosjekter og prosjektfinansiering inn i nettverket.

Noe for deg?

I år opprettes 40 nye COST-aksjoner. Hvis du er interessert i å delta, kan du se i listen på COSTs hjemmeside om et av nettverkene er aktuelt for deg. Kontakt Trude Dypvik (kontaktinfo øverst til høyre på siden) i Forskningsrådet hvis du har spørsmål.

Tips fra Lone Ross Gobakken:

  • Yngre forskere bør bli med, gjerne allerede under doktorgradsarbeidet. Jo tidligere du blir med, jo fortere får du et internasjonalt nettverk.
  • Velg et nettverk som du kan ha direkte nytte av i egne forskningsprosjekter.
  • Hvis du allerede deltar i COST-nettverk, få med yngre kolleger eller stipendiater du veileder.
  • Erfarne forskere kan ha nytte av samarbeidet til egen forskning, til å ta imot utenlandske forskere på korttidsopphold og sende ut egne medarbeidere på tilsvarende opphold hos kolleger i nettverket.

Neste frist for å søke COST om å opprette nytt nettverk ("Action") er 29. november 2018 kl. 12.00.

Skrevet av:
Brita Skuland Seniorrådgiver +47 22 03 75 02 bsk@forskningsradet.no
Publisert:
04.06.2018
Sist oppdatert:
28.08.2018