Gå direkte til innhold

Kobler telemedisin til velferdstjenester

Helse og velferd skal på én og samme teknologiske plattform i Agder-kommunene. Egnede pasientgrupper vil få avstandsoppfølging på tvers av sykehus og kommunale tjenester.

Dialogen med pasientene foregår ved en telemedisinsk sentral. (Foto: Kristiansand kommune)
Kan noen pasienter og brukere av velferdstjenester oppleve det som en fordel å få telemedisinsk oppfølging hjemme, for eksempel gjennom nettbrett? Er det god samfunnsøkonomi at teknologien erstatter noen hjemmebesøk og turer til legekontoret? Kan avstandsoppfølging hindre sykehusinnleggelser og gjøre pasientene tryggere?

Et  konsortium i Agder har som mål å svare på slike spørsmål, og utvikler helt konkrete ordninger som skal inngå i de kommunale tjenestene og sykehustilbudet når prosjektet er fullført i 2019.  Ambisjonen er å etablere en felles telemedisinsk løsning for alle de 30 kommunene i Agder.

– Dette kan få nasjonal betydning, sier Wenche Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune.

Nye helse- og omsorgstjenester

– TELMA skal også dekke andre typer hjelpebehov enn de som er knyttet til diagnose, sier Wenche Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune. (Foto: Privat) Felles telemedisinsk løsning Agder (TELMA) trekker på krefter fra kommunene Risør og Farsund, Sørlandet sykehus, Universitetet i Agder, Karde AS, i tillegg til prosjekteier Kristiansand kommune. Det handler om å prøve ut avstandsoppfølging av pasienter som har en eller annen form for varig, kronisk lidelse, eller sammensatte lidelser.

At kommunene går inn og tar mye ansvar i et telemedisinsk forskningsprosjekt er et uttrykk for ønsket om å endre på dagens helse- og omsorgstjenester i møte med en aldrende befolkning og den fremtidige knappheten på helsepersonell.

Dehli understreker at kommunene vil få store problemer med å levere de tradisjonelle tjenestene slik vi kjenner dem i dag.

– Vi tror teknologien kan gjøre pasientene mer selvstendige og hjemmeboende. Det ville være både faglig og etisk feil å tviholde på gamle måter og ikke ta de nye metodene i bruk, sier hun.

Uavhengig av diagnoser

TELMA bygger videre på tidligere erfaringer fra EU-studien United4Health og prosjektet Collaborative Point-of-Care Services Agder som ble finansiert av Forskningsrådets program VERDIKT. Disse prosjektene ble avsluttet i 2015.

Her var det pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som fikk avstandsoppfølging etter utskrivelse fra sykehus - for eksempel med overvåkning av surstoffmetning og puls gjennom et apparat som festes på fingeren.

– Erfaringene tilsier at telemedisinsk oppfølging har potensiale til å hindre innleggelser og bidra til stor grad av trygghet, sier Dehli.

Nå utvikles det flere moduler i tillegg til de som passer for KOLS-pasienter - for eksempel for pasienter med hjertesvikt eller diabetes. Noe av det banebrytende ved prosjektet er at det også omfatter pasienter med flere samtidige diagnoser.

– Vi vil se på grupper med ulike former for funksjonssvikt og litt tyngre problematikk. Det kan også være pasienter uten diagnoser, med for eksempel problematikk innen psykisk helse eller rus. Vi vil gjøre systemet uavhengig av diagnoser, sier helse- og sosialdirektøren.

Agder-kommuner undersøker om telemedisin kan bedre samhandlingen mellom sykehus og kommuner, fremme pasientenes mestring og autonomi, og samtidig ivareta behovet for profesjonell helsehjelp på en mindre ressurskrevende måte. (Foto: Shutterstock)

Positive tilbakemeldinger

Både sykehuset og kommunene skal kunne få velge inn pasienter til denne typen avstandsoppfølging som erstatning for eller i tillegg til ordinære tjenester. Det vil si at både sykehuset, fastlegen og hjemmetjenesten skal kunne fatte vedtak om at en pasient er egnet.

Dehli forteller om mange positive tilbakemeldinger fra pasientene i de foregående prosjektene, og peker på at teknologien blant annet legger til rette for at de lærer mer om sin egen sykdom, og dermed også mestrer den bedre selv.

– Dessuten føler de stor frihet i tilgangen til helsepersonell når de får snakke med dem på nettbrett. Alt tyder på at de fleste pasientene syns dette er et godt og trygghetsskapende alternativ, sier helse- og sosialdirektøren.

I hvilken grad det er ressursbesparende, er fremdeles usikkert på grunn av for lite data. Dehli sier hun er ganske sikker på at det vil være helsekroner å spare, og prosjektet skal dokumentere både kvalitative og økonomiske aspekter.

Avstandsbehandling krever at pasientene har riktig utstyr. (Foto: Kristiansand kommune)

Felles plattform

Helse- og sosialdirektøren er opptatt av det hun ser som to store linjer i den digitale utviklingen opp mot sykehusene og kommunehelsetjenestene - nemlig telemedisin og velferdsteknologi.

– Vi må komme dit at vi er på samme teknologiske plattform og at løsningene henger sammen. I neste trinn må vi også få på plass informasjonsflyten mellom pasientjournaler, telemedisin og velferds- og trygghetsteknologi. Dette må på sikt bli én utviklingsportefølje inn under visjonen «en innbygger – en journal», sier Dehli.

Prosjektleder Terje Grimstad, som også er daglig leder i Karde AS, sier også at telemedisinske løsninger som fokuserer mer på funksjonsnivå enn på diagnose, beveger seg over i velferdsfeltet. Noe av det store potensialet i TELMA er at både sykehuset og kommunene vil måtte forholde seg til de samme systemene, mener han.

– Sykehusene og kommunene står overfor store utfordringer når det gjelder samhandling, og potensialet er enormt. Begge er inne i forløpene til pasienter med kroniske lidelser. Sømløs samhandling er essensielt for å få god samfunnsøkonomi i det vi holder på med, sier han.

I TELMA er det Universitetet i Agder som skal foreta de samfunnsøkonomiske analysene og undersøke hvor det er mulig å få mer helse ut av hver krone.

Med varme

– Noe av det spennende med TELMA er at vi går ut over medisinske diagnoser og ser mer på grupper av brukere eller pasienter, sier Terje Grimstad, daglig leder i Karde AS. (Foto: Privat) En vanlig bekymring når teknologien skal erstatte mennesker innen helse- og velferdstjenester, er at varme hender skal blir byttet ut med kald teknologi.

– Utfordringen er å gjøre det på en måte som ikke blir kald. Kanskje er det egentlig like greit å snakke med et kjent fjes på nettbrettet som at det er folk hjemme hos deg? Uansett skal dette gjøres slik at pasientene føler seg godt ivaretatt, sier Grimstad.

Han mener det er mulig å organisere de teknologiske løsningene slik at de avlaster både helsepersonell og pasienter. Dehli understreker at det kan være vel så mye de pårørende som ønsker at pasienten skal ha en sykeseng eller hjemmebesøk.

– Ofte vil pasientene selv gjerne være hjemme. En tilbakemelding som går igjen er at så lenge pasientene føler seg trygge, savner de ikke hjemmebesøket, og i alle fall ikke sykehusinnleggelsen, sier helse- og sosialdirektøren.

Et viktig fokus er derfor å redusere faren for feil eller uheldige hendelser som kan bidra til å skape utrygghet.

– Om fire år vet vi om dette er noe som kan fungere for alle de 30 kommunene i Agder, og i tillegg har vi nok identifisert enda flere felt som må prøves ut og forskes på, sier Dehli.

Fakta om prosjektet

Navn: Felles telemedisinsk løsning Agder (TELMA)
Periode: 2016-2019
Ansvarlig institusjon: Kristiansand kommune
Prosjektleder: Terje Grimstad
Finansiering: 15,5 millioner kroner fra Forskningsrådets program IKTPLUSS
Partnere: Sørlandet sykehus, Universitetet i Agder, Karde AS, Risør kommune, Farsund kommune

 

Skrevet av:
Kristin S. Grønli
Publisert:
11.11.2016
Sist oppdatert:
15.11.2016