Gå direkte til innhold

Helsefremmende forskning for demente

Gjennom BIA-prosjektet «Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens» undersøker forskere nå om personer med demens får bedre helse av en tilrettelagt aktiv hverdag.

– Det offentlige har i dag ikke gode nok løsninger for å hjelpe demente og deres pårørende, mener Heidi Wang, som er gründer og eier av Noen AS. Heidi Wang gründer av Noen AS er kjent for sitt engasjement og resultater, både som ildsjel, gründer og sosial
 entreprenør. (Foto: Noen AS) Heidi Wang gründer av Noen AS er kjent for sitt engasjement og resultater, både som ildsjel, gründer og sosial
 entreprenør. (Foto: Noen AS)

Da hennes far fikk demens fikk hun ideen til Noen AS. Behovet for informasjon, støtte og veiledning ble stort, men hun opplevde ikke at det norske helsevesenet hadde gode nok tjenester for å møte deres behov. Da opprettet Wang like godt en bedrift som kunne tilby disse tjenestene selv.

Noen AS har spesialisert seg på tjenester til personer som har kognitiv svikt, Alzheimers eller en annen demenssykdom. Steinkjerbedriften har avdelinger i Trondheim og i Nord-Trøndelag, og tilbudet er et supplement til familien og til det offentlige – der både privatpersoner og kommuner kjøper tjenestene.

Aktivitet gir økt livskvalitet
Omtrent 71 000 personer i Norge har en demenssykdom i dag. Sykdommen har også betydelige konsekvenser for de pårørende. Det er anslått at mellom 250 000 og 300 000 personer er berørte.

– Sykdommen er lite utredet, og den måten det offentlige driver i dag gjør at man må finne nye løsninger, siden antallet personer med demens vil fordobles til om lag 135 000 innen 2040, sier Wang, som gjennom å starte Noen AS har tatt på seg å løse dette problemet. Demenssyke Jon trives i naturen sammen med sin veileder Joar fra Noen AS. (Foto:Noen AS) Demenssyke Jon trives i naturen sammen med sin veileder Joar fra Noen AS. (Foto:Noen AS)

– Der vi skiller oss vesentlig fra tenkningen som har vært vanlig, er at vi mener det er mulig å behandle personer for demens og drive forebyggende arbeid. Basert på egne erfaringer, ser vi at det går an å skape et bedre liv med bedre helse for demente og deres pårørende.

Jobber ressursorientert
Alle ansatte i Noen AS tilrettelegger aktivitetsopplegget individuelt ut fra kunnskap om personsentrert omsorg og helsefremmende tiltak, som de blir kurset i gjennom Noen-skolen.

– Hvis man bare setter inn rett type innsats kan demente leve så normalt som mulig og delta i samfunnet. Vi ønsker ikke at de skal skjermes som egen gruppe. Personer med demens trenger spesiell oppfølging, og hvis vi skal forebygge eksempelvis angst og depresjon hos pasienten, må behandlingen være individuelt tilrettelagt og oppleves som meningsfylt for pasienten, forklarer Wang. Alle ansatte i Noen AS tilrettelegger individuelt ut fra kunnskap om personsentrert omsorg og helsefremmende tiltak som de blir kurset i gjennom Noen-skolen. (Foto: Noen AS) Alle ansatte i Noen AS tilrettelegger individuelt ut fra kunnskap om personsentrert omsorg og helsefremmende tiltak som de blir kurset i gjennom Noen-skolen. (Foto: Noen AS)

Ny innovativ løsning
Wang ønsker å dokumenter hvilken effekt de forebyggende tiltakene og aktivitetene har på pasientene. Med støtte fra Forskningsrådet og BIA-programmet utvikles nå et nytt kartleggingsverktøy. Prosjektet har fått navnet KuPA (kunnskapsbasert personsentrert aktivitet) og er et samarbeid med SINTEF, som er ansvarlig for den teknologiske utviklingen. Forskere fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) skal – ut fra litteratur om emnet – finne fram til og utvikle kriterier for hva som er helsefremmende, og se om funnene kan dokumenteres, kommer det frem i en artikkel om prosjektet på gemini.no

– Demens er i dag en uhelbredelig sykdom, men alle personer med demens har en utvikling i sitt sykdomsforløp. Verktøyet vi nå lager har en kunstig intelligens som gjøre at veilederen som jobber med demente kan registrere egenskaper hos pasienten og se hvordan de endrer seg over tid under behandlingen. Å fange den utviklingen hos pasientene er utrolig viktig, forteller Anders Kofod-Petersen, Seniorforsker ved SINTEF IKT.

Han presiserer at behandling for demente er en menneskelig oppgave som ingen teknologi kan erstatte, men at teknologien kan sørge for at den menneskelige kontakten blir så god som mulig.

- Den individuelle kartleggingen vil gi oss et viktig grunnlag for å skape et skreddersydd, kunnskapsbasert og kvalitetssikret aktivitetsopplegg. I tillegg skapes en unik kunnskapsbase med motiverende støtteopplysninger, samt konkrete tips og metoder aktivitetsveilederen som jobber med demenspasienter kan bruke i sitt arbeid, forklarer Wang. Verktøyet skal benyttes i Noen AS sin virksomhet, men også kommersialiseres og gjøres tilgjengelig i demensomsorgen generelt. Dagens kartlegging på papir og excel skal over i digital form. (Foto:Noen AS) Dagens kartlegging på papir og excel skal over i digital form. (Foto:Noen AS)

Hvis det viser seg at individuelt tilrettelagte behandlinger for pasienten kan utsette sykdommen, redusere medisinering, samt forebygge angst og depresjon kan prosjektet bli av stor samfunnsøkonomisk verdi.

- Kan eksempelvis en pasient bo hjemme lenger, vil det spare kommunen for store summer, mener Wang.

Innovasjonspartnere
Alle tjenestene Noen AS yter i dag er forskningsbaserte, og selskapet samarbeider derfor med flere ulike forskningsmiljøer, men også bedrifter og nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

- Vi er nødt til å tenkte innovativt for å kunne tilby best mulig tjenester for fremtiden. BIA-programmet var sånn sett en perfekt match for oss, siden vi ønsker å drive forskningsbasert innovasjon og har et internasjonalt perspektiv på vår drift. Det var derfor svært gledelig at vi ble tildelt denne støtten.

– Det å komme tettere på et forskningsmiljø er viktig med tanke på forretningsutvikling, og gir oss unike muligheter til å tilegne oss ny kunnskap og nye samarbeidspartnere, sier Wang. I tillegg til SINTEF og HiNT er bedrifter som Kontega og Uno IT med på å utvikle prototypen av den nye kartleggingsteknologien.

– Vi har også inngått et treårig samarbeid med Kavlifondet som innovasjonspartner. Fondet støtter utviklingen vår økonomisk, men gir også verdifull kompetanse og nettverkstøtte.

Internasjonal helsefellow
Noen AS har også inngått et langsiktig samarbeid med Ashoka, en internasjonal organisasjon som støtter sosiale entreprenører. Heidi Wang har blitt utvalgt som helsefellow, og er en av tre tusen Ashoka-fellows internasjonalt.

– Det vi har til felles er at vi er definerte som sosiale entreprenører med intensjon om å skape varige samfunnsendringer, forklarer Wang. Ashoka hadde allerede fulgt henne i over et år da hun fikk den første telefonen i 2011. Det måtte seks intervjuer til før hun ble presentert for styret i Ashoka som sitter i Washington, og til slutt tatt opp i det internasjonale nettverket.

– Som fellow får jeg blant annet tilgang til et internasjonalt nettverk med ressurser i Ashoka – som juridisk personell eller finansiell rådgivning, samt markeds- og kommunikasjonsstøtte. I tillegg mottar jeg et privat økonomisk stipend til livsopphold, forteller Wang.

Om prosjektet

Prosjektets tittel: Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens (KupA)

Samabeidspartnere: Noen AS, HiNT, SINTEF, Kantega AS, Uno IT AS

Prosjektperiode: 2012-2015

Bevilgning fra BIA: 4,8 millioner kroner


Les mer på Noen AS sine nettsider.

Les artikkel om prosjektet hos Gemini.no.

 

Skrevet av:
Anne Cecilie Baltzersen
Publisert:
05.09.2013
Sist oppdatert:
13.09.2016