Gå direkte til innhold

Banebrytende norsk artikkel

Den høythengende prisen «Impact Paper Award» fra Association for Computing Machinery (ACM) gikk i 2014 til artikkelen «Evidence-based Software Engineering» som har to norske medforfattere. ACM regner dette som verdens mest innflytelsesrike artikkel innen systemutvikling de ti siste årene.

«Impact Paper Award» deles ut av ACM, verdens største organisasjon for teknologisk rettet IT-forskning. ACM er med sine over 100 000 medlemmer verdens største organisasjon for teknologisk rettet IT-forskning. Den prisvinnende artikkelen ble publisert i 2004, og er skrevet av professor Tore Dybå, sjefsforsker ved SINTEF IKT, professor Magne Jørgensen fra Simula Research Laboratory og professor Barbara Kitchenham ved Keele University.

Verdifull støtte fra Forskningsrådet

Flere Forskningsråd-støttede prosjekter ledet fram mot artikkelen, og da særlig SPIQ, PROFIT og SPIKE som gikk i årene mellom 1997 og 2005. BIA-prosjektet EVISOFT (2006-2011) var et direkte resultat av artikkelen.

– Uten disse prosjektene ville det ikke kommet noen artikkel. BIA-prosjekter er særlig verdifulle for oss fordi forskerne i disse prosjektene jobber i «tospann» med industrien. Det gir oss et godt bilde av hvilke behov bedriftene har og hvordan de jobber.

– For å etablere kunnskapsbasert systemutvikling er dette samarbeidet avgjørende. Man bygger opp kunnskap om hva som er relevant, og får etablert en symbiose mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, sier Tore Dybå.

Etablerte nytt begrep

Forskningen tar utgangspunkt i vårt informasjonssamfunn, der programvare er en bærebjelke som benyttes i alle kritiske systemer. Hovedmålet er å oppnå sterkt forbedrede forretningsprosesser i IKT-næringen, gjennom å etablere et vitenskapelig grunnlag for prosessinnovasjoner og egnede mekanismer for spredning og bruk av kunnskapsbasert systemutvikling.

– Det vært overaskende lite forskning på kunnskapsbasert systemutvikling, mener professor Tore Dybå. – Til tross for hvor viktig systemutvikling er for oss, har det vært overaskende lite forskning og derfor lite bruk av kunnskapsbasert systemutvikling i bransjen. Resultatet er at man vet lite om hva utvikling av et system gir av kvalitet, kostnader, begrensninger og risiko.

– Dette kan lede til ubrukelige, farlige, forsinkede eller unødvendig kostbare løsninger. Det er denne problemstillingen vi diskuterer i artikkelen hvor vi presenterer begrepet «Evidence-based software engineering», eller på norsk kunnskapsbasert systemutvikling, forteller Dybå.

Samspill og kommunikasjon

Kunnskapsbasert systemutvikling innebærer at man tilstreber oppdatert og god kvalitet i programvareindustriens utviklingsarbeid gjennom å bruke gyldig og relevant forskning. Samtidig bruker man bransjens erfaringer som grunnlag for vurderinger og tiltak. Betydningen av samspillet mellom forskning og FoU-bedrifter vektlegges tungt.

Det er stor interesse for temaet og artikkelen blant alle som driver med systemutvikling. – Et generelt problem i systemutvikling er kommunikasjonen og forståelsen mellom de som designer og utvikler et system og de som finansierer og skal bruke det. Vi påpeker viktigheten av at dette samspillet fungerer, sammen med god kunnskap. Det er ofte slik at man undervurderer det man ikke kan så mye om. Dermed kan utvikler ha feil forståelse av behov, mens bedriftsledelsen har feil forståelse av tidsbruk, kostnader og hva som er mulig å få til. Smidige (agile) metoder kan være en måte å håndtere dette samspillet på.

Viktig for hele bransjen

Det er stor interesse for temaet og artikkelen blant alle som driver med systemutvikling. I en undersøkelse gjennomført av Norsk næringslivundersøkelse (NNU, desember 2004) blant 2 000 norske respondenter svarte 75 prosent at forbedring av interne prosesser er en nødvendig forutsetning for å realisere bedriftens vekstambisjon.

– Etableringen av et kunnskapsbasert paradigme innen systemutvikling er en grunnleggende innovasjon i verdenssammenheng. Det vil gi potensial for betydelig verdiskapning i bedrifter, både i og utenfor IKT-bransjen, og for kunnskapsoppbygging i forskningsmiljøene. I artikkelen diskuterer vi derfor hvordan man kan nyttiggjøre seg av kunnskapsbasert systemutvikling, hvilke utfordringer det gir og behovet for empiri, sier Dybå.

Kan få store konsekvenser

Det er mange eksempler på hvordan man har feilet i utviklingen av systemer, og  hvor dette har fått store konsekvenser i form av kostnader, utviklingstid eller pålitelighet. Et tragisk eksempel er utviklingen av et kommunikasjonssystem for ambulanser og alarmsentral i London. 

– Man lagde et system basert på telefonnummer, der det var meningen at man skulle bruke telefonnummeret til den som ringte inn som grunnlag for hvor man sendte ambulansen. Under utviklingen av systemet var det ingen som hadde spurt seg om telefonnumre og data var oppdatert mot bostedsadressene. Det var de ikke. Dette førte til at man sendte ambulanser til feil adresse, og man vet at liv gikk tapt på grunn av denne tragiske feilen.

– Hadde man brukt metoder og verktøy med evidens for hva man kunne forvente av kvalitet, kostnader, begrensninger og risiko kunne man ha unngått dette. Dagens storm omkring NAV-modernisering er jo også et høyst aktuelt eksempel fra mer hjemlig hold, påpeker Dybå.

Professor Magne Jørgensen fra Simula Research Laboratory har vært medforfatter av artikkelen. Har ført til mye forskning

Artikkelen har før til mye forskning over hele verden, med flere hundre vitenskapelige artikler som refererer til den.

– Prisen fra ACM henger svært høyt og er vanskelig å vinne, så vi er selvsagt veldig stolte over å ha fått den. Det betyr prestisje både for oss som har skrevet den og for institusjonene vi jobber ved. Vi er også glad for at  vi har kommet med viktige bidrag innen vårt fagfelt, sier Dybå. 

Artikkelen har også vært medvirkende til at SINTEF har blitt rangert som en institusjon på topp i verden innenfor forskning i agile metoder, og Tore Dybå er rangert som toppforsker i verden innenfor det samme. Forskere i Taiwan har stått for denne rangeringen som er publisert i «Journal of systems and software», en prestisjetung publikasjon innenfor området.

Les mer om den norske IT-forskningen hos Gemini.no.

Les hele den prisvinnende artikkelen her.

 

Skrevet av:
Nils Ragnar Løvhaug
Publisert:
02.03.2015
Sist oppdatert:
13.09.2016