Gå direkte til innhold

Behovsidentifisert forskning om CFS/ME

Forskningsrådet deler ut 30 millioner til fire prosjekter etter over 700 innspill fra pasienter, pårørende og behandlere.

10. april 2016 ba Forskningsrådet ME-pasienter, deres pårørende og behandlere om forslag til hva det bør forskes på innen CFS/ME. De fikk innflytelse på prosessen både gjennom et åpent innspillsskjema og som deler av et bredt sammensatt brukerpanel.

22. juni 2017 kunne vi endelig avsløre hvilke fire prosjekter som til sammen får 30 millioner som et resultat av prosessen.

Prosjektene skal blant annet forske på årsakene til sykdommen, hvordan det går med syke og pårørende i møte med offentlige tjenester og teste ut en ny behandlingsform.

Universitet i Bergen skal studere forstyrrelser i energimetabolismen som mulig faktor i sykdomsmekanismen i håp om å bedre forstå årsakene til CFS/ME.

Universitet i Oslo skal undersøke rollen til immunsystemet i sykdomsutviklingen til CFS/ME gjennom studier av genetiske risikovarianter for autoimmune sykdommer.

SINTEF skal studere den demografiske og sosioøkonomiske bakgrunnen til CFS/ME-pasientene og familiene deres og hvordan de møter offentlige tjenester, arbeidsliv og skole.

Prosjektet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge skal gjennomføre en studie av fekaloverføring hvor man endrer tarmfloraen til pasientene for å se om det gjør dem friskere.

Prosjekttittel

Ansvarlig institusjon

Genetic studies in CFS/ME to investigate the potential involvement of the immune system and reveal biomarkers

Universitetet i Oslo

Defective energy metabolism in ME/CFS

Universitetet i Bergen

Individuals and families affected by CFS/ME: Population characteristics, service use and needs

SINTEF

Fecal microbiota transplant in chronic fatigue syndrome - an RCT

Universitetssykehuset Nord-Norge

 

Her får du bakgrunn og historien til pilotprosjektet "Behovsidentifisert forskning om CFS/ME"
Langvarig og gjennomgripende utmattelse, med eller uten smerter, er en alvorlig og relativt vanlig sykdomstilstand. Tilstanden har flere betegnelser, som CFS (Chronic Fatigue Syndrome) og ME (myalgisk encefalopati). Den kjennetegnes av at sykdomsårsakene er sammensatte og uavklarte, at det ikke er funnet biologiske markører for tilstanden og at det er faglig uenighet om de symptombaserte diagnosekriteriene. Som en følge av dette mangler det også gode behandlingstilbud til pasientene.

Helsedirektoratet anslår at det er mellom 10 000 og 20 000 pasienter med CFS/ME av ulik alvorlighetsgrad i Norge. Mange opplever store helseproblemer over lang tid og føler seg dårlig ivaretatt av helsevesenet. Forskningsaktiviteten har vært økende de siste årene, både i omfang og tilnærminger, men behovet for mer forskning og bedre kunnskap om CFS/ME er fortsatt stort.

Fremgangsmåten
Det er flere måter å identifisere kunnskapsbehov på. Helseprogrammene i Forskningsrådet prøver nå ut en tilnærming som i Norge har fått betegnelsen "behovsidentifisert forskning". Det skal være forskning som framskaffer kunnskap som særlig etterspørres av brukerne av helsetjenesten, og som skal kunne nyttes i tjenesten på relativt kort sikt. 

Fra 10. april til 3. mai 2016 ba vi derfor om innspill til forskningsbehov som kan danne utgangspunkt for nye forskningsprosjekter.

Invitasjon til å komme med innspill publisert 10. april.

Vi mottok totalt 737 innspill fra pasienter, pårørende, behandlere og organisasjoner i både innland og utland.

Nyhet om innsendte innspill publisert 4. mai.

Innholdet i innspillene
Av de 737 innspillene trekker de aller fleste fram behov og forskningsspørsmål på flere områder. Dette er både ønsket og forståelig. Det at innspillene er sammensatte har imidlertid gjort det litt mer krevende å gruppere dem.

Nyhet om innholdet i innspillene publisert 31. mai.

Forskningsrådet har likevel foretatt en skjønnsmessig vurdering av hva slags forskning som etterspørres i innspillene og grovsortert dem i seks kategorier: Årsak, Diagnosekriterier, Behandling, Forebygging, Oppfølging og Annet.

Mange av innspillene inneholder forslag i fler enn én kategori, som oftest i to, men også i tre og fire kategorier. Vi har forenklet ved å angi de to kategoriene som vi mener framstår som viktigst fra innsenderens side.

En opptelling av antall ganger de enkelte kategoriene er nevnt fordelt på antall innspill er vist i grafen under.

Grafen viser hver gang kunnskapsbehov knyttet til en av kategoriene er nevnt. Ettersom mange innspill nevnte behov for flere typer forskning blir summen av kategoriene i denne grafen over 100 prosent.

Forskningsbehovet flest av respondentene synes det er viktig å finne svar på, handler om "årsaker" til CFS/ME. Med andre ord forskning som kan bidra til å gi svar på spørsmålet om hvorfor noen får CSF/ME og hva som er underliggende og utløsende årsaker til sykdommen. Denne kategorien er nevnt i 59 prosent av alle innspillene.

Den kategorien som er nevnt nest flest ganger er "behandling" med 40 prosent. Gruppen rommer både kurerende behandling (behandling som gjør deg frisk) og symptomlindrende behandling.  

Den tredje store kategorien er forskning om "oppfølging" av, og tilrettelegging for de som er syke (18 prosent).

Forskning på "diagnosekriterier" er også nevnt mange ganger (16 prosent). Mange av de som ikke nevnte diagnose-problematikken under spørsmålene om forskningsbehov og forskningsspørsmål i nettskjemaet, har nevnt dette under et av de to spørsmålene som handlet om forskningens nytte.

De to kategoriene "forebygging" og "annet" (det som ikke kan plasseres i noen av de andre gruppene) forekom i få innspill.

Forklaring til kategoriene
Innspillene inneholder en rekke til dels detaljerte spørsmål og hypoteser. Og det er ikke mulig å lage en fullstendig dekkende oppsummering av alt vi mottok. Vi gjengir derfor bare hovedpunktene i respondentenes innspill.

Årsaker

Svært mange spørsmål er knyttet til betydningen av infeksjoner i sykdomsbildet (forårsaket av bakterier, virus eller parasitter), betennelsers rolle, immunforsvarets reaksjon og funksjon (autoantistoffer), bakterie- og virusfloraen i tarmen, intoleranse for matvarer, oksygenopptaket/energiomsetningen i muskelceller og forstyrrelser i hormonsystemet.

Mange er også opptatt av om CFS/ME har en arvelig komponent, og om sykdommen har sammenheng med personlighetstrekk eller oppvekstfaktorer.

I tillegg omfatter kategorien innspillene som er opptatt av om CFS/ME har sammenheng med stress, eller andre somatiske eller psykiske sykdommer. Vaksiner, eksponering for miljøgifter, muggsopp og høyfrekvent stråling er også nevnt av flere.

Diagnosekriterier

Respondentene er også opptatt av at sykdommen ikke er ensartet og at det antakelig er snakk om flere undergrupper av sykdommen eller også forskjellige sykdommer.

Derfor er det svært viktig å lete etter og finne en biologisk markør (f.eks. stoff i blodet) for sykdommen. Mange mener at det må skilles mellom ME og andre tilstander som gir langvarig utmattelse (CFS). Det er i alle fall nødvendig at man alltid gjør rede for hvilke diagnosekriterier som er brukt når pasienter deltar i en studie, fordi dette er en forutsetning for å få ny kunnskap om ulike pasientgrupper (om heterogeniteten i pasientpopulasjonen).

Ganske mange tar til orde for at det er de sykeste ME-pasientene det særlig er behov for å forske på nå, og mange mener at pasientgruppen "barn og unge" må prioriteres høyt.

Behandling

Svært mange er opptatt av at det må forskes mye mer på hvordan sykdommen kan behandles.

Blant disse ønsker en stod andel mer "biomedisinsk forskning", og med det menes, slik vi forstår det, forskning knyttet til behandling med legemidler eller andre stoffer. Det omfatter studier med Rituximab, Cyklofosfamid, Valecyte, Ampligen, Lavdose Naltrexone (LDN), Nitroglyserin, saltvannsinfusjon, vitamin B12 injeksjoner og gammaglobuliner/Gammanorm, for å nevne de som er foreslått mange ganger.

Det er også en god del som mener det må forskes på ulike teknikker for å mestre sykdommen, og av disse er det særlig Lightning Process som nevnes. Det er viktig å finne ut mer om hvem som kan og ikke kan hjelpes av de ulike behandlingstiltakene. Hva kjennetegner de gode historiene og hva kjennetegner de dårlige?

Oppfølging

Flere tar til orde for at det bør gjøres en grundig kartlegging av den sammensatte pasientgruppen og hva slags helsehjelpstilbud som finnes. Hva kjennetegner dem som faktisk blir hjulpet, dvs. blir bedre eller helt friske, og hva kjennetegner dem som ikke blir hjulpet?

Det er behov for mer kunnskap om forekomst, sykdomsforløp, symptombyrde og alvorlighetsgrad. I tillegg til kunnskap om livskvalitet, i lys av diagnosegrupper og sykdommens alvorlighetsgrad. Det er behov for forskning om pårørendes situasjon og deres behov for støtte, og om pasientenes møter og erfaringer med helsetjenesten og NAV.

Pasientene opplever at mange leger og annet helsepersonell har for lite kunnskap, både om sykdommen og konsekvensene av den og om hvilke muligheter det er for å få hjelp i helsetjenesten. De beskriver også frustrasjonen blant helsepersonell fordi de ikke vet hvordan de skal hjelpe pasientene.

Noen har opplevd direkte dårlig behandling og manglende respekt, mange opplever at de ikke blir trodd. Men de fleste pasientene er sikre på at helsepersonell har genuine ønsker om å gi god helsehjelp.

Utlysningen
Forskningsrådet satte sammen et bredt brukerpanel bestående av pasienter, pårørende, behandlere, forskere og helsemyndigheter. 

Sammen med Forskningsrådet tok panelet utgangspunkt i innspillene og utarbeidet en utlysningstekst forskere kunne søke på.

Utlysningsteksten ble publisert 30. september 2016 med søknadsfrist 23. november 2016.

Utlysningsteksten: 30 millioner kroner til behovsidentifisert forskning om CFS/ME

Forskerne skulle i første omgang sende inn en forenklet søknad med en kortfattet prosjektbeskrivelse.

19 forenklede søknader kom inn til søknadsfristen 23. november.

Les om søknadene her.

Vurderingen av de forenklede søknadene og trinn 1
Brukerpanelet og Forskningsrådet vurderte og prioriterte søknadene utfra hvordan de svarte på relevans, brukermedvirkning og forventet nytteverdi.

Deretter ble rådene fra brukerpanelet vurdert av et beslutningsutvalg bestående av programstyremedlemmer fra programmene BEDREHELSE, HELSEVEL og BEHANDLING.

Beslutningsutvalget valgte å følge rådene til brukerpanelet. 11 søkere ble invitert til å sende inn fullstendig søknad i trinn 2 og ny søknadsfrist 23. mars. Søknadene måtte da skrives på engelsk.

Disse søknadene ble behandlet på samme måte som ordinære søknader til Forskningsrådets helseprogrammer.

Liste over søknadene som ble invitert til trinn 2.

Tittel Institusjon
Hvordan går det ME dem? -et langtids studium av faktorer assosiert til sykdomsforløp og prognose hos pasienter med CFS/ME Oslo Universitetssykehus
Chronic Fatigue Syndrome/Myalgisk Encefalopati (CFS/ME): Hvem rammes og hvorfor? Folkehelseinstituttet
Terapeutisk B-lymfocyttdeplesjon og immunmodulerende behandling ved ME/CFS Helse Bergen HF
Årsaksmekanismer og biomarkører hos ungdom med CFS/ME etter mononukleose: Epigenetikk, B-cellefunksjon og funksjonell hjerneavbildning Akershus Universitetssykehus
Tjenestetilbud til personer med CFS/ME: erfaringer og effekter (ME-OPP) SINTEF
Forstyrrelser i energimetabolismen som mulig faktor i sykdomsmekanismen til ME/CFS Universitet i Bergen
Bedre tjenester, bedre helse og levekår for pasienter og pårørende FAFO
Behandling av CSF/ME med fekal transplantasjon, en trippelblindet kontrollert randomisert studie Universitetssykehuset Nord-Norge
Genetiske studier av CFS/ME for å undersøke involvering av immunsystemet Universitetet i Oslo
Molekylære årsaker til avvikende fysiologisk respons på fysisk belastning ved CFS/ME Universitetet i Oslo
Forløp og langsiktig prognose ved ME/CFS hos barn og unge: En prospektiv, populasjonsbasert oppfølgingsstudie Universitetet i Bergen


Trinn 2
Ettersom to av søknadene slo seg sammen mottok Forskningsrådet 10 ordinære søknader til fristen 23. mars.

Disse 10 ble gjennomgått av et internasjonalt ekspertpanel som vurderte dem ut fra vitenskapelig kvalitet.

Ekspertpanelet

Navn

Land

Dorte Gyrd-Hansen

Danmark

Jan Lünemann

Sveits

Jessica Van Oosterwijck

Belgia

Jesus Castro

Spania

Jos WM van der Meer

Nederland

 

Beslutningsutvalget innstilte deretter på å finansiere fire av disse prosjektene.

For mer informasjon om de fire prosjektene se toppen av siden.  

Avgjørelsen ble offentliggjort av statsminister Erna Solberg 22. juni 2017.

Sammensetningen av brukerpanelet
 

Navn Rolle Organisasjon/tilhørighet
Arild Angelsen Pasient/Pårørende Norges Myalgisk Encefalopati Forening, Oslo
Trude Schei Pasient/Pårørende Norges Myalgisk Encefalopati Forening, Oslo      
Jan Nygård (vara) Pasient/Pårørende Norges Myalgisk Encefalopati Forening, Oslo      
Nina Weering Lie (vara) Pasient/Pårørende Norges Myalgisk Encefalopati Forening, Oslo   
Oddny Sveen Selbak Pasient/Pårørende M. E. Nettverket i Norge, Bergen
Bård Johannessen Pasient/Pårørende M. E. Nettverket i Norge, Bergen
Siren Devås (vara) Pasient/Pårørende M. E. Nettverket i Norge, Bergen
Eva Rullestad (vara) Pasient/Pårørende M. E. Nettverket i Norge, Bergen
Jørgen Jelstad Pasient/Pårørende Oslo
Trine Jakobsen Rydland Pasient/Pårørende Oslo
Cesilie Aasen Helsemyndighet Avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander, Helsedirektoratet
Bodil Stokke (vara) Helsemyndighet Avdeling for rehabilitering og sjeldne tilstander, Helsedirektoratet
Bente Mjølstad Førsteamanusensis, fastlegevikar NTNU, Allmennmedisinsk forskningsenhet
Ingrid Helland Spesialist barnenevrologi Nasjonal kompetansetjeneste for CSF/ME, OUS
Gro Bjartveit Spesialist allmennmedisin, fastlege Frysja legekontor, Oslo
Randi Eikeland PhD, spesialist nevrologi Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer, Sørlandet Sykehus
Elling Ulvestad Avdelingssjef/professor II Mikrobiologisk avdeling, Helse Bergen (Haukeland universitetssjukehus)
Ingvild Kjeken Programstyremedlem i BEHANDLING Professor, HiOA/Diakonhjemmet Sykehus
Bente Holm Mejdell Programstyremedlem i HELSEVEL Konsulent, Mental helse
Else Jorun Saga Programstyremedlem i BEDREHELSE Pasient- og brukerombud, Telemark

 

 

 

 

 

Skrevet av:
Publisert:
10.04.2016
Sist oppdatert:
22.06.2017