Gå direkte til innhold

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene

Brukermedvirkning i helseforskningsprogrammene
Helseforskningsprogrammene Gode og effektive helse- omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC), Bedre helse og livskvalitet gjennom hele livsløpet (BEDREHELSE) og God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) har føringer om at brukermedvirkning skal ivaretas i hele forskningsprosessen. Formålet med brukermedvirkning er å bedre forskningens kvalitet og nytteverdi.

Generelt er følgende grupper å forstå som brukere av helseprogrammenes forskning:
• Pasienter, klienter og deres pårørende
• Befolkningen
• Helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
• Beslutningstakere og myndigheter

Brukermedvirkning skjer på ulike nivåer i helseforskningsprogrammene, og brukere er representert i styrende organer, råd og utvalg og ned i et økende antall forskningsprosjekter. Dette innebærer at brukere er aktivt deltakende i prioriterings-, planleggings- og beslutningsprosesser fra start til mål.
 

Brukermedvirkning i forsknings- og innovasjonsprosjekter
Helseforskningsprogrammene stiller krav om brukermedvirkning i forsknings- og innovasjonsprosjekter. I søknader om forskningsmidler skal søker beskrive hvem brukerne er og hvordan de er involvert i planlegging, gjennomføring og utnyttelse av resultatene. Søker skal redegjøre for betydningen av brukermedvirkning og hvordan brukerperspektivet ivaretas i prosjektet.

Helseforskningsprogrammenes vurderingskriterium for brukermedvirkning består av følgende punkter:

  • Beskrivelse av relevante brukere for prosjektet
  • Brukernes involvering i planlegging av prosjektet
  • Brukernes involvering i gjennomføring av prosjektet
  • Brukernes involvering i utnyttelse av resultatene fra prosjektet

Forventet nytteverdi i forsknings- og innovsjonsprosjekter
Helseforskningsprogrammene stiller krav om at forventet nytteverdi beskrives i søknadene. Prosjektets nytteverdi er et uttrykk for hvilken betydning og nytte prosjektets resultater har for de aktuelle brukerne, forskningsfeltet og samfunnet forøvrig. Søker skal beskrive hva som er forutsetningene for at forskningsresultatene kan implementeres i praksis, hvorfor det er viktig å gjøre denne forskningen nå og hvordan prosjektet bygger på og videreutvikler eksisterende kunnskap.

Helseforskningsprogrammenes vurderingskriterium for forventet nytteverdi består av følgende punkter:

  • Nytte for brukerne, praksis og forskningsfeltet
  • Nytte for samfunnet forøvrig
  • Forutsetninger for at nytteverdien kan implementeres i praksis 

Brukermedvirkning og forventet nytteverdi skal beskrives i eget vedlegg til søknaden. Spesifikke maler gis i den enkelte utlysning.
 

Brukermedvirkning i utlysningsprosesser
Forskningsrådet involverer brukere i en rekke prosesser når det tildeles forskningsmidler, dette kan innebære å:

  1. Involvere brukere i definisjoner og identifisering av sentrale forskningsspørsmål/kunnskapshull (f.eks. behovsidentifisert forskningsprosess, idélab-prosesser mm.).
  2. Involvere brukere i deler av søknadsvurderingsprosesser, f. eks. i prioritering av tema og i relevansvurdering.
  3. Løpende identifisering av forskningsbehov og kunnskapshull som grunnlag for utlysninger på tvers av programmer (f.eks. ved bruk av web-basert Patient and Public Involvement (PPIs)).

Brukerrepresentasjon i utarbeidelse av planer og styrende dokumenter 

  1. Representanter i råd og utvalg (f.eks. Brukerforum/Brukerpanel/Referansegrupper)
    • Brukerrepresentantene oppnevnes primært etter innspill fra brukerutvalg/brukerorganisasjoner. Det kan være flere representanter dersom dette vurderes som hensiktsmessig.
    • Brukerne oppnevnes som faste medlemmer....
  2. Dialogmøter med brukere
    • Bredt sammensatte brukergrupper
    • Avgrensede tema og/eller brukergrupper

Brukerrepresentasjon i styrende organer (programstyrer o.l.)

  • Brukerrepresentanter oppnevnes som faste medlemmer
  • Brukerrepresentantene oppnevnes etter innspill fra brukerutvalg/brukerorganisasjoner. Det kan være flere representanter dersom dette vurderes som hensiktsmessig/nødvendig.
Publisert:
13.07.2016