Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

VELKUSAM er primært en handlingsrettet portefølje og det er ikke et mål om å styrke spesifikke fag, med unntak å følge opp Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora, jf. den tidligere Humaniorameldingen (2017). Porteføljestyret skal investere i samfunnsforskning, som inkluderer samfunnsvitenskap (inkl. rettsvitenskap), humaniora, helsefag og teknologiske fag, også i samarbeid gjennom tverrfaglighet, og det skal legges til rette for teoretisk og metodisk mangfold. Sistnevnte, og god integrasjon av humaniora- og kulturdimensjonen, samt rettsvitenskapelige perspektiver, er spesielt nevnt som delmål. Porteføljestyrets utlysninger har etterspurt bruk av registerdata og annen stordata, effektstudier og andre kvantitative metoder, og lagt til rette for anvendelse av ulike kvalitative metoder.

VELKUSAM-porteføljens faglige sammensetning holder seg relativt stabil og domineres av samfunnsvitenskap. Alle faggrupper innenfor samfunnsvitenskapen er representert i større eller mindre grad i porteføljen.

Forskning på effekter og tiltak, og bruk av registerdata, vil variere mellom temaområder – arbeids-markedsforskning er eksempel på et temaområde hvor effektstudier vil være godt representert. I 2021 inkluderte tre av VELKUSAMs utlysninger strukturelle prioriteringer om bruk av ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler. En gjennomgang av bevilgede VELKUSAM-prosjekter fra nevnte utlysninger viser at 11 av 19 innvilgede prosjekter svarte på denne prioriteringen, inkludert samtlige finansierte samarbeidsprosjekter.

Blant prosjekter finansiert av VELKUSAMs porteføljestyre er budsjettformålet SAMKUL den største bidragsyteren til humaniora, gjennom sine prioriteringer av fagområdet. Porteføljens sammensetning viser at denne prioriteringen gir resultater. Hovedsakelig gjennom SAMKULs bevilgninger investerte VELKUSAM 63,6 mill. kr i prosjekter hvor humaniora inngår i større eller mindre grad i 2021. VELKUSAMs forskningsområder er viktige i arbeidet med å nå Forskningsrådets mål om 5 % humaniora innen 2022.

Samlet har det vært en økning av retts¬vitenskapelige perspektiver i porteføljen, men det har ikke vært særlig økning i søknader fra juridiske miljøer. VAM innvilget imidlertid fire prosjekter som har elementer av retts¬vitenskap i 2021 som medførte en økning for budsjettformålet, og i SAMKUL-porteføljen er det to aktive prosjekter hvor rettsvitenskap er sentralt.

VELKUSAM etterspør tverr- og flerfaglighet i alle utlysningene. Det store flertallet (20) av prosjektene bevilget av VELKUSAM i 2021 rapporterer at de er fler- eller tverrfaglige (20), men de fleste prosjekter er tverrfaglige innenfor samme fagområde (hovedsakelig samfunnsvitenskap). Med flere prosjekter som studerer digitalisering er også teknologi og IKT økt i porteføljen. Ni av de bevilgede prosjektene (alle forsker¬prosjekter) er monofaglige. Blant aktive prosjekter innenfor VELKUSAMs tematiske ansvarsområder, som inkluderer prosjekter finansiert av andre porteføljer, var 40% monofaglige i 2021. 21% inkluderer to faggrupper, mens 11% inkluderer tre faggrupper. Blant VELKUSAM-relevante undertemaer er det prosjekter innenfor vitenskap og samfunn og kulturområdene (kultur og natur, kultur språk og mangfold og kunst og kultur) som rapporterer høyest grad av tverrfaglighet. Undertemaer hvor vi finner mindre grad av rapportert tverrfaglighet er arbeidsmarked og velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning. For disse er nok den manglende tverrfagligheten naturlig gitt temaområdet og derfor ikke nødvendigvis noe som bør etterspørres mer. Det er kanskje mer behov for å øke tverrfagligheten på tema som Familie og oppvekst, Levekår og befolkningsutvikling og Migrasjon, innvandring og integrering. Det er SAMKUL blant budsjettformålene som rapporterer høyest grad av tverrfaglighet, noe som er naturlig gitt koblingen mellom humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi.