Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

VELKUSAM skal bidra til sterke, bærekraftige forskningsmiljøer på internasjonalt nivå og styrke forskningens internasjonale orientering og samarbeid. I vurdering av nasjonal innsats står konsentrasjon, samarbeid, arbeidsdeling, og bygging av kompetanse nasjonalt sentralt. Internasjonal innsats er spesielt relevant for samarbeid mellom norske og internasjonale forskere i prosjekter finansiert av Forskningsrådet, og norske forskningsmiljøers suksess i internasjonale utlysninger, spesielt da Horisont Europa.

I følge NIFU (2021) oppga 169 enheter at de hadde FoU innenfor velferd i 2019 - 144 av disse var i universitets- og høgskolesektoren, og 25 i instituttsektoren. Universiteter og høgskoler stod for over 70%. Instituttsektoren har hatt synkende aktivitet, men dette kan forklares med at flere aktive velferdsforskningsinstitutter ble lagt under Høgskolen i Oslo og Akershus (fra 2018 OsloMet) i 2014 og 2016. I 2019 hadde sektorene driftsutgifter innenfor velferd på totalt 1,4 milliarder. Justert for prisstigning har velferdsforskningens andel av totale driftsutgifter til FoU hatt en nedgang på 6 % siden 2017, og var i 2019 på til sammen 3,7 % - høyere hos universiteter og høgskoler (4,2 %) enn hos institutter (2,8 %) (NIFU, 2021).

Innenfor velferdsforskning er OsloMet nasjonalt dominerende institusjon med nærmere 290 mill. kr i driftsutgifter til FoU. OsloMet er godt representert også i VELKUSAM-porteføljen. NTNU følger etter med 156 mill. kr. NORCE har høyeste driftsutgifter innen velferd i instituttsektoren, etterfulgt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og FAFO (NIFU:2021).

I 2019 finansierte Forskningsrådets bevilgninger 25 % av totale driftsutgifter til FoU innenfor velferd i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Forskningsrådets andel varierer imidlertid mellom underliggende temaområder. Det må også tas hensyn til VAMs overgang mellom programperioder og som følge av dette lav aktivitet i 2019.

Konsentrasjon i VELKUSAM-porteføljen

Sektor
Gjennom porteføljens egne investeringer går midler hovedsakelig til universitets- og høgskole¬sektoren (UoH-sektoren) som mottok ca. 54% av utbetalte midler i 2020. Fordeling mellom FoU-sektorer varierer imidlertid mellom budsjettformålene. Under VAM mottok for eksempel instituttsektoren 51 % av midlene og helseforetak mottok 19 % av midlene utbetalt av HELSEVEL. Universitets- og høgskole-sektoren har dominert siden 2007 og har hatt en jevn årlig økning. SAMKUL og KULMEDIA har begge hovedtyngden innenfor UoH-sektor (hhv 77 % og 64 %), og resten kun i instituttsektor, mens VAM er jevnere fordelt mellom UoH-sektor og instituttsektor.

Geografi
Geografisk ble av 56 % av de totale midlene fordelt mellom miljøer i Oslo og Viken i 2021. For den målrettede porteføljen er dette enda høyere; 66 %. Dette er ikke unaturlig med tanke på antall store forskningsmiljøer, som mottar mye midler over tid, i området. Innenfor VELKUSAMs temaområder inkluderer dette Universitetet i Oslo (kultur), Frischsenteret (bl.a. arbeidsmarked og ulikhet), Institutt for samfunnsforskning (inkludering i bredt, arbeidsmarked og arbeidsliv, pensjon), OsloMet (bl.a. barn og unge, barnevern, velferdstjenester, arbeidsliv) og FAFO (arbeidsliv, integrering, ulikhet). 24% av midlene ble utbetalt til Vestland, bl.a. NORCE. Det har ikke vært særlige endringer i den geografiske fordelingen siden 2018, kun en liten økning til Vestlandet på bekostning av Trøndelag og Oslo og Viken.

Bildet over viser at den målrettede porteføljen er så vidt mer konsentrert om Oslo og Viken (mest Oslo). Og da mest på bekostning av Vestlandet og Trøndelag. INNOFFARENA har best geografisk spredning - bl.a. står de for 11 av 24 prosjekter i Agder og Sør-Østlandet, 7 av 14 i Innlandet, 16 av 72 i Nord-Norge. Dette bildet reflekterer også søknadsmassen til de målrettede.

Kompetansebygging og kjønnsbalanse
Porteføljen understreker en god balanse mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere og i 2021 var fordelingen i den målrettede porteføljen 43 % menn og 57 % kvinner. Dette er en økning i kvinnelige prosjektledere fra 52 % i 2020. Kjønnsfordeling er mer ujevn når det gjelder rekrutteringsstillinger med en tydelig overvekt av kvinner. I 2021 var kun 39 % av rekrutterte postdoktorstipendiater, og 33 % av rekrutterte doktorgradsstipendiater, menn. Porteføljen har også oppfordret yngre prosjektledere – aldersfordeling i denne gruppen holder seg noenlunde jevn – 2021 var 12% under 40 år og i underkant av 50% var under 50 år.

Internasjonalt

Internasjonalt samarbeid i porteføljen
Prosjektene i den målrettede porteføljen har samarbeidsavtaler med institusjoner i ca. 30 ulike land. Samarbeidet er i størst grad med Storbritannia, Danmark, Sverige og USA. Det er i tillegg utstrakt samarbeid som ikke er avtalefestet, hvor internasjonale enkeltforskere deltar i prosjektene. Både SAMKUL og VAM har lyser løpende ut midler til både gjesteforskerstipend og utenlandsstipend. Det var få utenlandsopphold (syv) i denne periode sammenlignet med tidligere, noe som nok skyldes covid-19, både blant doktorgrads- og postdoktorstipendiater og prosjektledere. Det var Storbritannia og USA som de fleste reiste til. Det har vært fem gjesteforskeropphold i Norge i løpet av året.

Internasjonal aktivitet
Det ble ikke tildelt midler i Klynge 2 Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn i Horisont Europa i 2021. Årsaken er at første søknadsfrist var i september 2021 med påfølgende tildelinger i 2022.

Det var heller ingen øvrige tildelinger i de internasjonale aktivitetene i 2021. NordForsk-programmet om Fremtidens arbeidsliv startet opp, og CHANSE-programmet lyste ut midler. Videre gikk VELKUSAM inn med midler til INTPART-utlysningen, hvor vedtak om tildeling treffes 2.-3. kvartal 2022.
Neste arbeidsprogram for klynge 2 i Horisont Europa er under utarbeidelse. Det vil gjelde for 2023-2024 og blir publisert mot slutten av året. Innenfor arbeids- og velferdsforskningen ligger det an til at særlig følgende tema vil bli prioritert med søknadsfrist i mars 2023:

• Fjernarbeid
• Europeisk mangel på arbeidskraft og kompetanse
• Effekter på ulikhet av grønn og digital omstilling
• Ulikhet i boligmarkedet
• Formidling og bruk av migrasjonsforskning – fra forskning til politikkutvikling

I 2024 ligger det an til at følgende tema vil bli prioritert:

• Aktiv arbeidsmarkedspolitikk, særlig kompetansehevende tiltak
• Grønn omstilling og andre makrodriveres påvirkning på arbeidsmarkedet, opplæring av ulike grupper, reallokering av arbeidskraft
• Effekter av sosialtjenester
• Arbeidslivets parter og sosial dialog i det nye arbeidslivet
• Kunstig intelligens- øke Europas evne til å tilnærme seg muligheter og utfordringer