Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

Innretningen av dagens VELKUSAM-portefølje har sitt utspring i sektorpolitiske prioriteringer og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og skal bidra til oppfyllelse av Forskningsrådets målbilde beskrevet i hovedstrategien for perioden 2020-2024. VELKUSAM-porteføljens innretning er godt posisjonert for investeringer i forskning på store samfunnsutfordringer.

I tråd med Forskningsrådets strategi skal porteføljen støtte opp under målene om en bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og omstilling i (spesielt) offentlig sektor på de strategiske områdene helse og velferd og samhørighet og globalisering spesielt, men har også koblinger inn mot grønt skifte og teknologi og digitalisering.

Demografiske endringer relatert til bl.a. aldersmønster, familiemønster og kulturell bakgrunn krever nytenkning om hvordan vi sikrer gode velferdstjenester, levekår og et inkluderende arbeidsliv, og under helse og velferd er porteføljen sentral for investering i forskning for å oppnå

• redusert utenforskap og høy yrkesdeltakelse, og
• et bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning.

Relevant for investeringer i forskning på barn, unge og familier er BarnUnge-21 (2021) strategien som kommer med flere anbefalinger for den nasjonale innsatsen for forskning, utvikling og innovasjon for barn og unge, inkludert styrking av forskningskvalitet og innovasjonsevne, etablering av systemer for samarbeid mellom forskning, praksis og brukere, og økt fokus på praksisfeltets behov og bedre utnyttelse av forskning i praksis.

Kombinert med økt økonomisk ulikhet kan en aldrende og mer sosialt og kulturelt heterogen befolkning svekke oppslutningen om og finansieringen av velferdssamfunnet og utfordre demokratiske institusjoners legitimitet. Under området samhørighet og globalisering skal porteføljen bidra til investeringer i forskning for å oppnå

• et robust demokrati som nyter høy tillit og legitimitet

og har et spesielt ansvar for mål om

• et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn

Under teknologi og digitalisering ligger måloppnåelse bl.a. i omstilling av offentlig sektor. En mange-fasettert digital transformasjon utfordrer forsknings- og innovasjonspolitikken så vel som en rekke andre politikkområder, og behovet for ny kunnskap innenfor jus, samfunnsfag og humaniora vil være like omfattende og nødvendig som på det teknologiske feltet. Samtidig må forskning som kan identifisere og korrigere eventuelle negative effekter av teknologiutviklingen gis økt oppmerksomhet – digitalisering representerer f.eks. produktivitetsgevinst og effektiviseringspotensial for velferdsstaten, men også umiddelbare virkninger på utsatte jobber og nye kompetansekrav, med tiltakende ulikhet i levekår og framtidsmuligheter. Digitalisering – i vid forstand – gir også store utfordringer og muligheter for medier, kultur og offentlighet, knyttet til vilkårene for demokrati og deltakelse, distribusjon og mangfold og sikkerhet og personvern.

Under det strategiske området grønt skifte er porteføljens innretning relevant for produksjon av kunnskap som bidrar til å forstå og varsle effektene av klimaendringer og forhindre negative effekter på mennesker og samfunn. Dette gjelder kanskje spesielt hvordan tilpasning til miljø- og klima¬endringer medfører omstillinger i arbeidsmarked og arbeidsliv og hvilke kulturelle forutsetninger som skal til for ev. endret atferd når det gjelder klima og miljø. Videre er klimakrisen et eksempel på en varslet og erkjent krise som har og vil ha store konsekvenser på tvers av alle samfunnssektorer, og mer generelt når det gjelder forholdet mellom menneske og natur. Samtidig opplever vi nå Covid-19-pandemien – igjen en varslet krise, men med stor usikkerhet i type og forløp. Dette har medført sjokkpregede konsekvenser på helse, økonomi, kultur og sosiale forhold, og som setter i økende grad nye krav til risikoforståelse, beredskap og samfunnsmessig robusthet.

Forskningsrådets strategi peker på at internasjonalt samarbeid er en forutsetning for forskning og innovasjon av høy kvalitet, og det internasjonale arbeidet skal være integrert i alle deler av Forskningsrådets virksomhet. Handlingsplan for internasjonalt samarbeid 2021-2027 beskriver Forskningsrådets ambisjoner, mål og veivalg, og er et verktøy for bl.a. oppfølging av regjeringens Panoramastrategi[6] (2021) for mer målrettet og helhetlig høyere utdannings- og forskningssamarbeid med land og på områder av særlig interesse for Norge; Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA. Forskningsrådets porteføljestyrer bør prioritere sin innsats mot land og tematiske områder de finner formålstjenlig og vurdere hvilke virkemidler som er hensiktsmessige.

For en mer detaljert gjennomgang av hvilke samfunnsutfordringer og utviklingstrekk som påvirker investeringsvalg i porteføljen refereres det til porteføljeplanen.

Tildelingene til konkrete prosjekter, i 2021, reflekterer hovedsakelig porteføljens langsiktige forskningsprioriteringer i bredt, og utviklingstrekk som er i stadig endring. Dette er eksempelvis arbeidsinkludering av innvandrere og unge, integrering, kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet, arbeidsplass- og arbeidsmarkedsforskning på endringer i lys av covid-pandemien, tillit til velferdsstaten og hvordan kulturhistoriske prosesser må inkluderes i analysene av antropocen..

[6]Panorama. Regjeringens strategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA (2021-2027)