Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse

Sektor for utførelse av forskning og innovasjon: Tabellen under viser Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen fordelt på sektor for hhv. totalporteføljen, uten EU innsats, og porteføljens egne investeringer. Her ser vi at UH- og instituttsektoren dominerer, og har en tilnærmet lik prosentandel i totalporteføljen og i porteføljens egen innsats i 2021. Offentlig sektors innsats i 2021 er derimot høyere i investeringene under porteføljestyrets ansvar enn i totalporteføljen og utgjør henholdsvis 13 og 32 prosent. Årsaken til at offentlig sektor har så stor andel av midlene i porteføljens egne investeringer er at aktiviteten INNOFFARENA er rettet mot denne sektoren, i tillegg ser vi her en økning fra 2020 grunnet den nevnte overføringen av aktiviteten OFFPHD til denne porteføljen. OFFPHD prosjekter utgjør den største andelen av prosjekter hvor offentlige sektor utfører forskning og innovasjon. Helseforetak og Næringsliv utgjør en relativt stor andel av utførelsen i totalporteføljen uten EU innsats, men andelen er svært liten i investeringene under porteføljestyrets ansvar. Dette skyldes at helseporteføljen og porteføljer med aktivitet særlig rettet mot næringsliv har betydelig innsats innenfor fornyelse i offentlig sektor, og også på de tematiske områdene særlig, innsats for samfunnssikkerhet.

Fagområdene: Tabellen under viser at porteføljen for Demokrati, styring og fornyelse er tverrfaglig. Det er samfunnsfag som dominerer både i totalporteføljen uten EU innsats og for porteføljens egne investeringer i 2021 og 2020. Det er imidlertid stor forskjell når det gjelder hvor stor andel samfunnsvitenskap utgjør i totalporteføljen og porteføljens egne investeringer. I totalporteføljen er det også relativt stort innslag av både medisin og helsefag, teknologi og matematikk og naturvitenskap. I porteføljens egne investeringer ser vi en tydelig overvekt av samfunnsvitenskap med innslag av teknologi, samt en liten andel medisin og helsefag, humaniora og matematikk og naturvitenskap. Vi ser at andelen samfunnsvitenskap har gått noe ned fra 2020 mens andelen humaniora har gått noe opp. Økningen på innslag av humaniora skyldes at prosjekter som er tildelt på humaniorapotten nå er i full gang med aktivitet.

Regioner
Oslo og Viken har den klart den største innsatsen i totalporteføljen, med 57 prosent, etterfulgt av Trøndelag med 17 prosent. Deretter kommer Vestlandet med 15 prosent, mens Nord-Norge, Agder og Sør-Østlandet og Innlandet har relativt lik andel av de siste 11 prosent. Hovedtyngden i Oslo og Viken kan forklares ved at det er her UH- og instituttsektoren har sitt tyngdepunkt. Denne fordelingen er tilnærmet lik fjorårets fordeling av innsats i regioner.

Aktiviteter
Svært mange av Forskningsrådets aktiviteter merkes med de tematiske merkene demokrati, makt og styring, samfunnssikkerhet og det strukturelle merket fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Porteføljen for demokrati, styring og fornyelse har ansvar for sektorovergripene forskning på temaområdene og er komplementær til de andre porteføljene når det gjelder aktivitetene rettet mot fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Porteføljens egne investeringer er rettet mot den mer generiske forskningen på områdene demokrati, makt og styring, og samfunnssikkerhet, mens andre porteføljer ivaretar den sektorspesifikke forskningen. I tillegg forvaltes deler av budsjettet til samfunnssikkerhet i porteføljen for muliggjørende teknologier. Det er her digital sikkerhet, IKT-sikkerhet og cybersikkerhet er vektlagt.

Antall aktiviteter som bidrar til samlet innsats, viser bredden i porteføljen. I 2021 er det 23 aktiviteter som bidrar inn i porteføljen med en innsats fra 10 mill. kroner og oppover til over 100 mill. kroner. Det området som bidrar mest inn til Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen, er HELSEVEL (216 mill. kroner), deretter kommer IKT PLUSS (143 mill. kroner). Av budsjettformålene som forvaltes av porteføljestyret kommer SAMRISK (83 mill. kroner) og INNOFFARENA (81 mill. kroner) forholdsvis høyt på listen. De andre kommer et stykke ned på listen og DEMOS (31 mill. kroner), SAMFUNNSØKONOMI (7 mill. kroner). Økningen på SAMRISK skyldes stor økning i investeringer i starten av covidkrisen, mens INNOFFARENA sin store andel skyldes sammenslåingen av OFFPHD og FORKOMMUNE til en fellesaktivitet. Vi ser også at den åpne arenaen FRIHUMSAM har hatt en betydelig økning i innsatsen knyttet til disse merkene, fra nær 20 mill. kroner i 2020 til 50 mill. kroner i 2021. Denne store økningen kan nok skyldes flere forhold, både en økt bevissthet i organisasjonen omkring bruk av disse merkene og en økt tilgang på disse ressursene fra forskere som forsker på tematikken. Langsiktig investering i forskning over tid bygger kompetanse og kvalitet i forskningsmiljøene og gir dem mulighet til å nå opp i konkurransen om midler på den åpne arenaen FRIPRO.

Søknadstyper: Forskningsrådet har i de siste årene endret og organisert virkemidlene i følgende støtteformer: Forskerprosjekt (FP), Innovasjonsprosjekt (både i næringslivet og i offentlig sektor IP og offentlig sektor ph.d. (OFFPHD) inngår også), Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP), Koordinerings- og støtteprosjekt (KOS), Kommersialiseringsprosjekt, Forskningssenter og Forskningsinfrastruktur. Statistikken består i tillegg av tidligere søknadstyper (annen støtte).

*26 IPO, 1 FKA og 168 OFFPHD (OFFPHD er fordelt på innovasjonsprosjekt og under annen støtte)

For totalporteføljen er det forskerprosjekter som topper listen, tett etterfulgt av innovasjonsprosjekt. Den høye andelen forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter kan forklares med at det er mange prosjekter som er merket med det strukturelle merket fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Dette gjelder forskerprosjekter, innovasjonsprosjekter i både offentlig sektor og i næringslivet, offentlig sektor ph.d. og noen nærings-ph.d. Prosjekter merket med det strukturelle merket utgjør en stor andel av totalporteføljen.

I porteføljens egne investeringer er det flest OFFPHD prosjekter (168) etterfulgt av forskerprosjekter og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Årsaken til at det er flere forskerprosjekter enn innovasjonsprosjekter er at denne prosjekttypen er valgt for å bygge opp grunnleggende kompetanse på temaområdene.

Samarbeid, investeringer under porteføljestyrets ansvars: Tabellen viser at det er en liten økning i internasjonalt samarbeid i porteføljen.

* I 2021 var det registrert internasjonalt samarbeid med 24 ulike land, tabellen viser kun land som inngår i 4 eller flere prosjekter.

Vi har ikke tilsvarende tall for nasjonalt samarbeid, men det er en utstrakt grad av samarbeid internt i prosjektene: Disse samarbeidene er mellom ulike aktører i UH-sektor, og mellom de ulike sektorene.

Forskningsart, investeringer under porteføljestyrets ansvar: Det er stor overvekt av anvendt forskning, med innslag av utviklingsarbeid og grunnforskning. Fordelingen av anvendt forskning, grunnforskning og utviklingsarbeid i porteføljens egne investeringer er tilnærmet lik fra 2020 til 2021. Vi har ikke tall om forskningsart for totalporteføljen til Demokrati, styring og fornyelse.