Porteføljeanalyse for Demokrati, styring og fornyelse
Kjennetegn ved EU-porteføljen
EU-tallene er basert på budsjettandelen som går til norske deltakere i EU-prosjekter i Horisont 2020. De er merket på samme måte som Forskningsrådets prosjekter. Tallene er periodisert etter lengden på prosjektperioden. Merkene for investeringsporteføljen er nye, og det kan derfor forventes å bli en økning i merking fra andre porteføljer etter hvert som det blir økt bevissthet om dem.
Sektor
Tabellen nedenfor viser fordelingen på ulike sektorer. Instituttsektoren henter hjem mest penger fra EU, etterfulgt av UH-sektoren, hvis vi ser bort ifra kategorien øvrige. I øvrige ligger det i 2021 bare ni prosjekter, men ett av disse, knyttet til utvikling og fremstilling av vaksine mot Covid-19, er på 286 mill. kr og drar opp totalen i 2020 og 2021. Næringsliv og offentlig sektor har tilnærmet lik returandel de tre siste årene. Vi ser også at helseforetak har en viss andel midler merket med merkene for porteføljen til Demokrati, styring og fornyelse. Fordelingen mellom sektorer er forholdsvis lik fra 2019 til 2021, hvis vi ser bort fra det ene Covid-19 prosjektet som gir store utslag i 2020 og 2021 på øvrige.
Regioner
Midlene er fordelt over hele landet med en klar hovedvekt på fylkene Oslo og Viken, hele 75 prosent av disse EU-midlene tilfaller denne regionen. Fylkene Trøndelag mottar 15 prosent av midlene, 4 prosent tilfaller både Nord-Norge og Vestlandet, og Agder og Innlandet mottar samlet 2 % prosent av midlene fra EU.
Aktiviteter
Tabellen under viser aktivitetene i EUs rammeprogram hvor norske aktører har blitt tildelt midler innenfor totalporteføljen, og beløpet utgjør ca. 10 mill. kroner og oppover. Health utgjør den klart største andelen, etterfulgt av samfunnssikkerhet, miljø og energi som og har en del forskning og innovasjon inn mot områdene til Demokrati, styring og fornyelse-porteføljen. Videre på denne tabellen kommer IKT forskning og forskning på samfunn, mat og transport.
Det har vært stor vekst i norsk deltakelse i Samfunnssikkerhet, Horisont 2020. I disse prosjektene er det krav om brukerinvolvering og vi ser at offentlig sektor har fått økt gjennomslag. Fra offentlig sektor er det særlig de store byene, fylkeskommunene, de største interkommunale selskapene og kommunale foretakene som deltar i prosjektsøknader og oppnår suksess. Til sammen har kommuner, fylkeskommuner og deres underliggende virksomheter mottatt 350 mill. kroner fra Horisont 2020. Vi ser også innslag av departementer, direktorater, etater, andre sentraladministrative enheter og fylkesmannskontorer.
Offentlige virksomheters deltagelse i internasjonale FoU-prosjekter er ellers generelt lav. De kommunale og statlige aktører som deltar internasjonalt, er involvert i prosjekter i EU, JPI Urban Europe, og EØS.
Søknadstyper
- Specific Grant agreement and Coordination and Support Action, SGCS. Dette er særskilte utlysninger til spesifikke formål. Her er norsk innsats 286 mill. kroner i 2021, som er en betydelig økning frå året før. Denne økningen skyldes midler til prosjektet CEPI, som har som formål å stimulere til utvikling av vaksiner mot smittsomme sykdommer som kan bli epidemier.
- Research and Innovasjon Action, RIA. Dette er prosjekter med hovedvekt på forskning og kunnskapsutvikling. Disse ledes av forskere, og involverer ofte både offentlig sektor, industri og brukere. Her har det vært en jevn økning i norsk innsats siden 2019.
- Innovation Action, IA. Dette er prosjekter som har som formål å ta i bruk eksisterende forskning for å utvikle planer og metoder eller å utvikle nye, endrede eller forbedrede produkter, prosesser eller tjenester. Også her ser vi en liten økning i løpet av de tre årene.
- Coordination and Support Action, CSA. Dette er samarbeid og nettverk for forsknings- og innovasjonsprosjekter, programmer og policyutvikling. Også her kan vi registere en liten økning de siste tre årene. Norsk innsats ca. 10 mill. kroner i 2021
NORFACE
I 2020 bidro Forskningsrådet med midler inn i det transnasjonale programmet Governance for the Future, under NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe). Dette muliggjorde finansiering av prosjektet "How Technological Change Reshapes Politics: Technology, Elections, and Politics" med norsk koordinator. I tillegg er norske forskningsmiljøer med som samarbeidspartnere i de to prosjektene "Reconnecting citizens to the administrative state?" og "Qualify Unification in Europe for Shifting Trust: a comparative research on Muslims responses to politics of threat in France, UK, Spain and Norway".
NordForsk
Forskningsrådet deltar i et Nordforsk-program om digitalisering i offentlig sektor, som hadde en utlysning i 2020. Investeringene her er totalt 70 mill. kroner, fra norsk side har vi bidratt med 10 mill. kroner. Norske forskningsmiljøer er med som samarbeidspartnere i fem av de seks prosjektene som har fått finansiering.
Forskningsrådet deltok i utlysningen "Nordic Program on Sustainable Urban Development and Smart Cities", i regi av NordForsk i 2019. Seks tverrfaglige prosjekter med stor brukerinvolvering startet opp i 2020. Norske aktører deltar i følgende tre prosjekter; Digitalisation of livestock data to improve veterinary public health, Infrastructures for partially digital citizens: Supporting informal welfare work in the digitized state, Critical Understanding of Predictive Policing og Collective Intelligence through Digital Tools. Disse deltakelsene gir de norske miljøene muligheten til å videreutvikle det nordiske samarbeidet.
Nordisk program om samfunnssikkerhet startet opp i 2013 og har hatt flere utlysninger. Til sammen har to "centre of excellence" og 11 prosjekter fått tildelt 156 mill. kroner. Vi har fra norsk side bidratt med ca. 35 mill. kroner inn i disse utlysningene, det er prosjektledere og deltakere fra Norge i flere av disse prosjektene. Det er nå en ny utlysning til temaet Societal Security Byond COVID-19 med frist i juni 2022.