Liten vilje til å gjøre noe med skolens problemer

Kunnskap ser ikke ut til å være så viktig i norsk skole, systemet med læreplaner har gjort læring til elevenes eget ansvar og lærerne er avgjørende for læring, men er ikke godt nok kvalifisert for jobben. Det viser Forskningsrådets program KUL (Kunnskap, utdanning og læring) som avsluttes 8.april.

- Forholdet mellom kvalitet i skolen og lærernes kvalifikasjoner er det mest sentrale forskningsspørsmålet i KUL-programmet, mener programstyreleder Ivar Bleikli. Programmet avsluttes med en konferanse på Hotell Bristol i Oslo med temaet ”Norsk skole og utdanning – hva vet vi?”.

Han viser til et prosjekt (Raaum) som påviser lærerens betydning når det gjelder skoleprestasjoner. Et annet prosjekt (Lie et al) har tatt utgangspunkt i PISA-undersøkelsens funn om lavt læretrykk og mye uro i norske klasserom. De fant at 'læringstrykket' er høyst variabelt og at arbeidsplanene 'privatiserer' læringen ved at elevene selv får stort ansvar for egen læring.

- Samlet tyder dette på at den norske skolen ikke har utviklet god nok kompetanse og gode nok arbeidsmetoder til å skape en god skole, mener Bleikli.

En sammenlignende undersøkelse (Jensen) mellom ulike yrkesgrupper med hensyn til læring i yrkeslivet viser dessuten at lærerne som yrkesgruppen har lite støtte og tildriv til å utviklikle siner kunnskaper på en planmessig måte. Sammenlignet med Sverige og Storbritania viser det seg også at lærerne selv og kommunene har relativt stor innflytelse over statens styring av den norske skolepolitikken.

- Alt i alt tegner disse funnene et bilde av norsk skole der lærerne har stor betydning for prestasjonene, samtidig som de til dels mangler kvalifikasjoner, sier Bleikli. – Det er også en del av bildet at lærerne begrenses av arbeidsplanene når det gjelder å utnytte de mulighetene de har til å utvikle elevenes kvalifikasjoner og ferdigheter.

Ivar Bleikli spissformulerer seg slik: - Skolen står overfor betydelige problemer, og viljen og evnen til å gjøre noe med problemene ser ut til å være begrenset.

- Sammenlignet med andre yrkesgrupper fremstår lærerne som en yrkesgruppe med relativt dårlig evne til å videreutvikle sine kunnskaper på en planmessig måte. Statens styring av skolen er dessuten for svak til å rette på de problemene som er påvist. Det kan virke som kunnskap ikke har en sentral plass i norsk skole, at lærerne ikke har gode nok kvalifikasjoner, at arbeidsmetodene i stedet bidrar til at elevene overlates til seg selv og at statens i sin styring ikke ønsker å gripe for sterkt inn i lærernes yrkesutøvelse.

Kontaktperson: Kristen Ulstein, Forskningsrådet. Mobil: 97 09 08 58