Porteføljeplan for Velferd, kultur og samfunn

Prioriteringer for forskningen

Forskningspolitisk bakgrunn

Forskningsrådets strategi og Regjeringens langtidsplan gir rammer for de ulike prioriteringene for forskningen i porteføljen. Forskning om medienes samfunnsrolle, inkludering i arbeidslivet, migrasjon og integrering, kulturelt mangfold, samfunnsinstitusjoners legitimitet og befolkningens tillit til dem, og sosiale og kulturelle endringer knyttet til digitalisering og globalisering, bygger opp under Langtids­planens prioritering av Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden, jf. Demokratisk utvikling og offentlig debatt. Bærekraftig velferd gjenspeiles bl.a. i VELKUSAMs prioritering av forskning om inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv og trepartssamarbeid, bærekraftig velferdssamfunn og demografiske endringer. Langtidsplanen peker ofte på viktigheten av å utnytte alle fagområdene, samt av fler- og tverrfaglighet, noe som har god gjenklang i VELKUSAM.

Faglige prioriteringer

Samfunnsutfordringene har til felles at de består av sammensatte problemer uten åpenbare løsninger som de enkelte fagområdene og sektorene kan finne ut av på egenhånd. Samfunns­vitenskap (inkl. rettsvitenskap), humaniora, helsefag og teknologiske fag må derfor alle bidra på porteføljens områder, både alene og i samarbeid på tvers av fag og fagområder. Porteføljestyret ser at på mange tematiske områder – også i enkeltprosjekter – vil det være fruktbart med fler- og tverrfaglige prosjekter for å få fram bred kunnskap. Samtidig advarer porteføljestyret mot å gjøre tverrfaglighet til en generell prioritering for all VELKUSAM-forskning.

Istedenfor et ensidig fokus på fagdisipliner ønsker porteføljestyret å legge til rette for og prioritere teoretisk og metodisk mangfold i porteføljen. Dette innebærer å åpne opp, etterspørre og legge til rette for ulike og også nye forskningsperspektiver. Porteføljestyret vil utvikle bruken av registerdata og ulike kvantitative metoder, men vil også sørge for at ulike kvalitative metoder etterspørres og anvendes, samt styrke innslaget av randomiserte kontrollerte studier. Det teoretiske og metodiske mangfoldet henger sammen med et mål om teoretisk og metodisk fornyelse på de forskningsområdene som porteføljen har ansvar for. Om det betyr at de enkelte prosjekter er énfaglige/énmetodiske, eller er flerfaglige og flermetodiske, er underordnet.

Porteføljestyret anerkjenner behovet for å styrke innslaget av humanistisk og rettsvitenskapelig forskning i porteføljen. Det vil være viktige bidrag til det brede kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å håndtere samfunnsutfordringer på VELKUSAM-området. I tillegg må porteføljen ta sin del av arbeidet med Forskningsrådets opptrappingsplan for humaniora.

Tematiske prioriteringer (Prioriterte forskningstemaer)

Porteføljen har tre tematiske hovedområder for forskning:

Velferd

Velferdsforskningen omfatter levekår, oppvekst og omsorg, migrasjon, innvandring og integrering, sosial ulikhet og likestilling, deltakelse og demokrati, offentlig, frivillig og privat ansvar og oppgave­løsning i velferdssektorene. I tillegg kommer forskning om velferdstjenester og forholdet mellom helse og velferd. Innenfor temaområdet skal innsatsen primært rettes inn mot forskning om:

  • sosial og økonomisk ulikhet, leve- og livsvilkår i bred forstand
  • inklusjons- og eksklusjonsprosesser innenfor velferd, bolig, helse, utdanning og arbeid – og sammenhengene mellom ulike prosesser, integrering av urfolk og etniske og andre minoriteter
  • barns oppvekstvilkår, familie og generasjon, herunder demografiske endringer knyttet til endret befolkningssammensetning, særlig mht. alder og migrasjon
  • velferdssamfunnets og -ordningenes økonomiske og sosiale bærekraft, deres tillit, legitimitet og oppslutning, offentlighet og politikk
  • velferdstjenestenes praksis, organisering, teknologisk utvikling. Samhandling mellom velferds- og helsetjenester

Arbeid

Temaområdet omhandler forskning om arbeidsliv og -marked, inkludering og ekskludering, omstilling og kompetanse, arbeidshelse og -miljø, mobilitet mm. Innsatsen skal primært rettes inn mot:

  • omstillingsdyktig arbeidsliv og -marked, nye krav til utdanning og kompetanse, grønt skifte, globalisering og teknologisk endring og utvikling, økonomisk effektivitet og produktivitet
  • arbeidslivets inkluderings- og ekskluderingsprosesser, for eksempel pensjonering og yrkesdeltakelse for ulike aldersgrupper, forskjellige tilknytningsformer og arbeidsmigrasjon
  • helsefremmende arbeidsplasser og arbeidshelse
  • trepartssamarbeid og nordisk arbeidslivsmodell
  • segregerte arbeidsmarkeder og ulikhetsskapende prosesser

Medier, kultur og samfunnsutvikling

Dette forskningsområdet omhandler hvordan historiske, språklige, estetiske og etiske aspekter bidrar til å danne individers og gruppers holdninger, mentaliteter, idéer og handlinger – også på samfunnsnivå. Forskning om relasjonene mellom individer, samfunn, kultur og politikk skal bidra til å øke vår forståelse av de kulturelle dimensjonene ved samfunnsutfordringer og -utvikling. VELKUSAM har ansvar for forskning om betydningen av media og kultur i samfunn og offentlighet og for demokratisk deltakelse og debatt, samt digitalisering og annen teknologisk utvikling knyttet til medier, kommunikasjon og kulturfeltet. Porteføljen vil særlig prioritere forskning om:

  • demokratiets utfordringer, polarisering, medborgerskap, tillit og samhørighet
  • kulturelt mangfold, kulturelle endringer
  • forholdet mellom kultur og natur/helse
  • medienes og kulturlivets produksjonsside, herunder endrede økonomiske rammebetingelser
  • teknologi og samfunn og konsekvenser av digitalisering for medier og kultur

Det finnes grenseflater mellom noen av prioriteringene mellom og innenfor de tre hovedtemaene. Det er derfor høyst aktuelt å se temaer og prioriteringer på tvers i porteføljen, mellom budsjettformålene.

Gjennomgående tematiske perspektiver  

Basert bl.a. på overordnede beskrivelser av sentrale samfunnsutfordringer og utviklingstrekk, vil porteføljestyret trekke fram fem gjennomgående tematiske perspektiver. Forskning som på ulike vis integrerer disse perspektivene i studier og analyser innenfor de tematiske prioriteringene vil gi kunnskap som kan bidra til å forstå og håndtere store samfunnsutfordringer og bygge opp under Langtidsplanen og Forskningsrådets strategi.

  • Digitalisering – er helt sentralt i omstilling i arbeidslivet, kompetanse og inkludering, velferdstjenester, medieutvikling og kulturell endring.
  • Globaliseringens konsekvenser – globale trender og hendelser gir rammer for velferds­samfunnets bærekraft, særlig knyttet til endring og omstilling i arbeidsliv, inkludering, migrasjon og integrering, kulturelt mangfold, medieutvikling, sikkerhet og trygghet
    • Forskningen på mange VELKUSAM-områder må ta høyde for å inkludere konsekvenser av globale og turbulente endringer som pandemier, konflikt, global finanskollaps o.l., uten at dette må gjenspeiles i hvert enkelt prosjekt til enhver tid.
  • Demokrati, deltakelse og medborgerskap – griper inn i samfunnssikkerhet, medier, offentlighet, tillit og tilhørighet, kultur i bred forstand, deltakelse og inkludering i arbeids- og samfunnsliv.
  • Klima- og miljøutfordringer – innvirker på velferd, arbeid, medier og kultur og forskning på disse feltene. Klima og miljø har betydning for samfunnets bærekraft i bred forstand, omstilling i arbeids- og næringsliv, sosial ulikhet, migrasjon mm.
  • Demografiske endringer – endret befolkningssammensetning innvirker på kultur, arbeid, velferdstjenester og bærekraften i velferdssamfunnet

Norsk relevans

Forskningen omhandler primært forhold i, eller av relevans for, Norge, eller der norske forhold er en del av internasjonalt komparative studier. Samtidig spiller internasjonale forhold sterkt inn på norsk samfunn og kultur, politikk og økonomi – eksempelvis oljepris og koronaepidemi. Den internasjonale delen av porteføljen – dvs. VELKUSAM-relatert forskning som finansieres internasjonalt gjennom Horisont 2020/Horisont Europa, ERA-net, Nordforsk m.fl. – vil kunne bidra til å se norske forhold opp mot internasjonale forhold. Denne delen av porteføljen bidrar også til andre mål enn de rent faglige, jf. målene om grensesprengende forskning og velfungerende forskningssystem.

Innsats utenfor VELKUSAM

Også andre porteføljer og budsjettformål i Forskningsrådet finansierer forskning som bygger kunnskap på de fire tematiske hovedområdene. Sammen med VELKUSAMs målrettede innsats utgjør de andres finansiering den samlede innsatsen. Både når det gjelder monitorering av innsatsen mht. måloppnåelse (hva dekkes og ikke av forskning på ulike deltemaer osv.), er det viktig å ha et blikk utenfor egen, målrettet portefølje og samarbeide om utlysninger og andre tiltak.

Prioriterte anvendelsesområder

VELKUSAM-forskningen er tematisk bred og kunnskapen vil kunne ha mange anvendelsesområder. Porteføljestyret vil understreke forskningens relevans, anvendelse og generelle nytte, og verdi i bred forstand. Sentrale målgrupper vil være innenfor politikk, forvaltning, kultur-, medie- og velferds- og omsorgssektorene, herunder barnevern og familievern, arbeidslivets parter og organisert sivilsamfunn. Samtidig skal forskningen virke inn på forskningen selv, bidra til utvikling av fag, teorier og metoder, og bidra med kunnskap til allmennhet og offentlig debatt på porteføljens områder.

En oppmerksomhet mot forskningens relevans og samfunnsnytte innebærer at det er viktig å stimulere og legge til rette for ulike former for formidling og kommunikasjon av forskningen til brukere og offentlighet/allmennhet, samt forskernes bidrag til nasjonal og internasjonal fagdebatt. 

 Prioriterte forskningsarter

Porteføljestyret er åpent for å ta i bruk mange typer forsknings- og innovasjonsprosjekter. Per vår 2020 er den helt overveiende del av porteføljen forskerprosjekter, selv om man i helse- og velferdstjenesteforskningen også finner samarbeids- og innovasjonsprosjekter. På velferds-, arbeids- og medie- og kultursektor­områdene er mye av forskningen handlingsrettet og anvendt, mens særlig den allmenne kulturforskningen er orientert mot mer strategisk grunnforskning.

Porteføljestyret vil framover tilstrebe en balanse mellom forskerprosjekter og prosjekter hvor brukere og miljøer utenfor akademia deltar, såkalte "Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv" (KSP). I dette ligger en fortsatt prioritering av forskerprosjekter, men man vil stimulere til økt utprøving og bruk av KSP-prosjekter. Porteføljestyret vil også vurdere innsats innenfor innovasjon i offentlig sektor.

Porteføljestyret vil også investere i utenlands- og gjesteforskerstipend for å styrke internasjonalt forsker­samarbeid og i forskernettverk, forprosjekter og kunnskapsoppsummeringer, samt tiltak som kan gjøre prosjektene bedre i stand til å kommunisere forskningen til brukere og allmennheten for øvrig (Koordinerings- og støtteaktiviteter). Konkrete prioriteringer mellom forskningsarter og andre tiltak vil komme i investeringsplaner og utlysninger.

Prioriteringer i EUs rammeprogram (Horisont Europa)

De fleste land i Europa står overfor de samme samfunnsutfordringer som Norge, med demografiske endringer, grønt skifte, digitalisering, politisk polarisering og økende ulikhet – og virkninger av covid-19 mm. Å delta på internasjonale konkurransearenaer, særlig EUs rammeprogram, er et selvstendig mål i norsk forskningspolitikk. En evaluering av norsk deltakelse i rammeprogrammene konkluderer med at deltakelsen bidrar til bedre kvalitet i norsk forskning, bærekraftig verdiskapning og øker innovasjons- og konkurranseevnen.

Porteføljens prioriteringer og investeringer skal sees i sammenheng med relevante prioriteringer i Horisont Europa (2021-2027). Det er ventet at aktivitetene i EUs rammeprogram først og fremst vil komplettere og ha merverdi for den nasjonale innsatsen i porteføljen, for eksempel ved å gjøre komparative studier mulig. Likevel må den nasjonale innsatsen vurderes i lys av investeringene i rammeprogrammet og den norske deltakelsen i EU-forskning på relevante VELKUSAM-områder.

Hensikten med Horisont Europa-søylen "Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv" er å skape produkter og løsninger som svarer på konkrete og politisk definerte samfunnsutfordringer. Det er særlig klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn (1,2 mrd. euro 2010-2028) som vil dekke prosjekter innenfor porteføljens prioriteringer. Fokus er hovedsakelig på samfunnsforskning og -innovasjon i bred forstand, inkludert temaer som demokratisk styring, ulikhet, arbeid, utdanning, integrering, kultur, kulturarv og sosial innovasjon. Alt dette er gjenkjennbart for VELKUSAM.

Andre prioriteringer

Porteføljestyret vil i den samlede prosjektporteføljen se det som viktig å legge til rette for:

  • God kjønnsbalanse blant prosjektlederne
  • God integrering og anvendelse av kjønns- og mangfoldsperspektiver i forskningen
  • God utbredelse av internasjonalt samarbeid, mobilitet og komparativ forskning
  • God blanding av yngre og mer erfarne prosjektledere

I arbeidet med investeringsplaner og justeringer av porteføljeplanen vil porteføljestyret være oppmerksom på politiske prioriteringer på porteføljens områder som departementenes tildelingsbrev og Stortingsmeldinger o.l.

Utdyping i programplanene

En utdyping av VELKUSAM-porteføljens tematiske avgrensninger og prioriteringer finnes i program­planene for de budsjettformålene som porteføljestyret har ansvar for; VAM, SAMKUL, KULMEDIA og HELSEVEL-Velferd. Disse planene, som ble vedtatt av de respektive programstyrene i 2017-2019, beskriver i større detalj hvilke samfunnsutfordringer som danner bakgrunnen for kunnskaps­behovene på VELKUSAM.