Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

Vurderinger og oppsummering

Innsats fag: Porteføljen, med unntak av SAMKUL, har ikke spesielt ansvar for å styrke spesifikke fagområder eller disipliner, men skal legge til rette for teoretisk og metodisk mangfold, utvikle bruken av registerdata og ulike kvantitative metoder, men også støtte bruk av kvalitative metoder, styrke innslaget av randomiserte kontrollerte studier og bidra inn i Forskningsrådets arbeid med å styrke rettsvitenskapelig forskning og å øke andelen humaniora. Det er potensial for flere prosjekter med randomiserte kontrollerte studier, men effekt og tiltak følges opp i utlysninger og 11 av 19 bevilgede VELKUSAM-prosjekter inkluderte forskning på effekter i 2021. Hovedsakelig gjennom SAMKULs bevilgninger investerte VELKUSAM 63,6 mill. kr i prosjekter hvor humaniora inngår i større eller mindre grad i 2021. Når det gjelder tverrfaglighet inkluderer de fleste prosjekter flere disipliner, men disse er ofte nærliggende. Det er både behov og potensial for flere prosjekter som, når tematisk relevant, kombinerer perspektiver fra samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap, helsefag og/eller teknologi - såkalt radikal tverrfaglighet.

Innsats tema: Porteføljens innretning, som er tematisk svært bred og sammensatt, tilsier at en ikke kan konkludere med områder som "dekket", men det er flere områder som er godt representert i porteføljen og hvor det i søknadsbehandlinger bør vurderes hva finansiering av nye prosjekter bidrar med av perspektiver. Samtidig er det også viktig å ta hensyn til at vi også må ha langsiktig perspektiv på mange av områdene.

Områder som er godt representert innenfor arbeid og velferd er for eksempel omstilling relatert til teknologiske endringer og globalisering på arbeidsmarkedet, forskning som har ulikhet som primær problemstilling, årsaksforskning på bl.a. ulikhet og ekskludering/frafall fra arbeidslivet (spesielt relatert til innvandrere), fertilitet m.m. I noen tilfeller vil en tverrgående tematikk være veldig godt representert et sted, men mindre godt et annet; for eksempel får vi mange gode søknader (og flere er finansiert) om tillit og oppslutning relatert til innvandring og migrasjon, men finansiert lite forskning om denne tematikken relatert til andre samfunnsutfordringer (for eksempel befolkningens tillit til velferdsstatens ulike institusjoner).

Av temaområder med potensial for mer finansiering finner vi forskning om blant annet det grønne skiftet, som er relevant på tvers av VELKUSAM-porteføljens temaområder, arbeidshelse, -miljø og -plass, arbeidslivskriminalitet, EØS-forskning relevant for den norske velferdsmodellen, tiltaksforskning for å redusere ulikhet og øke inkludering i arbeid og samfunn, spesielt arbeidsinkludering av grupper med helsemessige utfordringer og effekter av IA-avtalen i bredt, konsekvenser og muligheter ved digitalisering av tjenestene, pensjon, kulturelle forutsetninger for bærekraftig atferdsendring, koblingen mellom kompetanse i utdanning og arbeidsliv m.m.

På kulturområdet finansierer porteføljen en langt mindre del av Forskningsrådets samlede innsats. Med unntak av den sektorrettede kultur- og medieforskningen (KULMEDIA) har utlysningene ikke veldig spissede tematiske prioriteringer. Porteføljestyret har slik mindre innvirkning på profilen av porteføljen og på hvilke felter som kan og bør styrkes osv. – også pga. at porteføljestyret her rår over relativt små midler. De tre temaområdene som den allmenne kulturforskningen konsentrerer seg om er alle greit dekket spredningsmessig, men det er få prosjekter på hvert og følgelig en “tynn” dekning. Framover vil antallet nye SAMKUL-prosjekter være lite – fire-fem per år. Det viktigste vil være å opprettholde etterspørselen etter utfordringsdrevet kulturforskning på natur og helse; på teknologi og materielle omgivelser; og på kulturell endring og kulturelt mangfold, og gjennom dette stimulere forskningsmiljøer til også å delta også på andre konkurransearenaer hvor kunnskap om slike tematikker etterspørres.

Det er fremdeles behov for en sektorrettet kultur- og medieforskning, ikke minst på kultursiden – som har vært mindre dekket de siste årene. Hvordan pandemien slo ut for sektoren understreker dette. Samtidig er medienes samfunnsrolle ikke blitt mindre med årene med hensyn til utfordringer knyttet til demokrati, offentlighet, ytringsfrihet, tillit osv. Både utfordringer knyttet til innholdssiden og forhold rundt medienes økonomiske og strukturelle betingelser representerer fortsatt viktige kunnskapsbehov på viktige samfunnsområder. Porteføljen har p.t. ingen midler til ny innsats på disse to feltene, grunnet manglende departemental finansiering fra og med 2024.

Innsats anvendelse: Effekter og virkninger av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er utfordrende å dokumentere, men porteføljen utnytter bredden av virkemidler på strategisk prioriterte områder. Foruten å investere i forskerprosjekter, lyses det ut midler til samarbeids¬prosjekter, innovasjonsprosjekter og offentlig sektor ph.d.. Dette er søknadstyper som skal samarbeide med brukere eller er plassert i eierskap hos brukerne, og skal slik øke sjansen for at forskningen treffer problemstillinger i praksisfeltet og på den måten øker forskerkompetanse i brukersektorene og gir resultater som blir tatt i bruk. Det er potensial for flere søknader og bevilgede prosjekter på VELKUSAMs områder når det gjelder spesielt innovasjonsprosjekter. Erfaring fra utlysning av samarbeidsprosjekter i 2020 og 2021 tilsier at miljøene trenger mer tid på å bygge gode tverrsektorielle forskningssamarbeid med aktører fra samfunnssiden.

Konsentrasjon: Med tanke på konsentrasjon mellom institusjoner endte ca. 64 % av midlene, for hele Forskningsrådets innsats på VELKUSAMs områder, i UH-sektoren i 2021, mens en fjerdedel ble utbetalt til instituttsektoren. 56 % av midlene ble fordelt mellom miljøer i Oslo og Viken, som resultat av høyt antall store og gode forskningsmiljøer i området. Prosjektene svarer godt på føringer om internasjonalt samarbeid, og rundt 70% inngår formelle samarbeid med internasjonale partnere. Videre har VELKUSAM innenfor sin økonomiske ramme en arbeidsdeling mellom nasjonale, nordiske og europeiske konkurransearenaer ved å bidra økonomisk med midler til ulike temaer på den arenaen som er mest hensiktsmessig. Porteføljen leverer på kjønnsbalanse i de målrettede budsjettformålene, med tilnærmet lik fordeling mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere (henholdsvis 43 % og 57 %).

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 02.27 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.