Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

Tema

VELKUSAM skal bidra til Forskningsrådets strategi[2] (2020-2024) ved å styrke kunnskapsgrunnlaget for et velfungerende inkluderende og omstillingsdyktig arbeidsliv; en bærekraftig velferds- og samfunns-modell gjennom redusert utenforskap og uønsket sosial og økonomisk ulikhet; gode og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge; demokratisk deltakelse og inkludering, og en bred, informert, kritisk offentlighet og et livskraftig kulturliv og levende sivilsamfunn. Porteføljens tematiske prioriteringer oppsummeres under hovedtema Velferd og Arbeid, inkludert tjenester, og Kultur, inkludert medier og kommunikasjon. VELKUSAM skal legge til rette for forskning på tvers av disse områdene og de er ikke gjensidig utelukkende eller tematisk isolerte. Porteføljeanalysen som gjennomgikk status for VELKUSAM-porteføljen i 2020 presenterte en større gjennomgang av spesielt velferds- og arbeidsområdet. Årets porteføljeanalyse vil gjenta de viktigste funnene fra denne gjennomgangen og se dette opp mot investeringer i 2021.

Revidert budsjett for perioden 2019-2021 (mill. kr) per forskningstema, for hele Forskningsrådets innsats på velferd, kultur og samfunn. * Nye temamerker f.o.m. 2019 ** Temamerke hvor "språk" ble inkludert f.o.m. 2019

Velferd

Velferd er VELKUSAMs tematisk bredeste område og porteføljens budsjettformål hadde i 2021 et samlet budsjett på 130,5 mill. kr fordelt på 120 prosjekter. Området styrkes betraktelig gjennom prosjekter i andre porteføljer og samlet var Forskningsrådets budsjett innenfor velferd, ekskludert basisbevilgning til instituttsektoren, på 267 mill. kr fordelt på 230 prosjekter. I Forskningsrådet er budsjettformålet VAM den største bidragsyteren med et budsjett på 85,6 mill. kr, etterfulgt av HELSEVEL-V med 37,9 mill. kr. VAM opplevde en større økning fra 2020 (36,21 mill. kr), dette må blant annet ses i sammenheng med budsjettformålets overgang mellom programperioder i 2018.

Velferdsområdet inkluderer temaene 1. familie og oppvekst, 2. migrasjon, innvandring og integrering, 3. inntektssikring, 4. velferdssamfunnets tjenester og organisering, 5. velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning og 6. levekår og befolkningsutvikling. Undertemaene vil i prosjekter ofte ses i sammenheng og er ikke tematisk isolerte.

For samlet nasjonal innsats er kun tall for 2019 tilgjengelige gjennom NIFUs FoU-statistikk[3]. NIFUs tall inkluderer basisbevilgning til instituttsektoren og viser at innsatsen på velferdstemaene beskrevet over i 2019 var på 1,2 mrd. kr i driftsutgifter. Samme år utgjorde Forskningsrådets samlede innsats 25 %. I kapitlene under er tall for nasjonal innsats inkludert og sammenlignet med Forskningsrådets investeringer hvor mulig.

Utvikling i revidert budsjett (mill. kr) for velferd og arbeid, perioden 2019-2021, for hele Forskningsrådets innsats. Familie og oppvekst og Inntektssikring var nye undertema i 2019* Nye temamerker f.o.m. 2019 ** Temamerke hvor "språk" ble inkludert f.o.m. 2019

Tema under velferd

Familie og oppvekst inkluderer innsatsen mot familierelasjoner og -organisering, barns oppveksts¬vilkår og generasjoner. Forskningsrådets samlede innsats på området var i 2021 51,9 mill. kr og VELKUSAMs eget budsjett utgjorde 28 mill. kr. Nasjonale driftsutgifter til FoU var i 2019 på 232 mill. kr (NIFU, 2021). Forskningskvaliteten på finansierte prosjekter er høy. Den største andelen av prosjektene har barnevern, og kvalitet i barnevernstjenestene som tema. Porteføljestyrets investeringer i forskning på barnevernsfeltet er blitt styrket de senere årene, men det er finansiert få prosjekter om familievernet. Innenfor temaområdet familie og oppvekst har Forskningsrådet over flere år satset strategisk gjennom bruk av bredden av tilgjengelige virkemidler. Det er blant annet bevilget to forskerskoler, hvorav en om samhandling mellom barnevern og andre relevante velferds¬tjenester ble bevilget av VELKUSAMs porteføljestyre i 2021, som skal styrke koblingen mellom praksis, utdanning og forskning. Det er også en positiv utvikling gjennom bevilgninger av praksisnære prosjekter som offentlig sektor ph.d. (10 aktive i 2021). I 2021 ble tre relevante samarbeidsprosjekter påbegynt, men i 2021-utlysningen nådde ingen samarbeidsprosjekter innenfor området opp tross flere relevante søknader. Kapasiteten er en utfordring og det er fortsatt relativt få som søker og for få søknader som har kvalitet og relevans til å nå opp i konkurransen om bevilging, spesielt gjelder dette den praksisnære forskningen. Det er fortsatt potensial på enkelte områder, som innovasjon, effektforskning, ressursinnsats, prosjektenes relevans for tjenestenes utfordrings¬bilde, og mer effektivt opptak av forskning i tjenester og virksomheter, utfordringer løftet frem av BarnUnge21-strategien[4]. I 2021 finansierte VELKUSAM flere forskerprosjekter på barn-, unge- og familiefeltet. Dette inkluderer forskning på hvordan foreldres opplevde livsutfordringer påvirker barns helse- og skoleutfall, arbeids- og velferds¬tjenester som styrker sosial og økonomisk inkludering for unge med nevrobiologiske lidelser, og om utfordringer for unge i overgangen mellom barnevernets omsorgs¬overtakelse og voksenlivet. Det er spesielt positivt at sistnevnte prosjekt inkluderer en effektstudie, som har vært etterspurt på feltet og prioritert i VELKUSAM-utlysninger. Det ble også bevilget et innovasjonsprosjekt, av porteføljen for Helse, som ser på hvordan tannhelsetjenesten kan bidra inn i forebygging av mishandling av barn.

Inntektssikring og forskning på velferdsordningene er representert i VELKUSAM-porteføljen på både makro- og mikronivå og inngår i flere prosjekter, også i prosjekter som primært forsker på arbeidsliv og -marked. VELKUSAMs budsjett under inntektssikring var i 2021 6,5 mill. kr, mens Forskningsrådets samlede innsats på området var 17 mill. kr. Nasjonal innsats på området i 2019 var ifølge NIFUs FoU-statistikk på 104 mill. kr (inkl. basisbevilgninger). Trygdeforskningen er de siste årene styrket gjennom etableringen av to solide forskningsmiljøer ved henholdsvis Institutt for samfunnsforskning og ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen. Under inntektssikring har også pensjon blitt løftet, spesielt i lys av pensjonsreformen (2011) - Evaluering av pensjonsreformen (EVA-PEN) var en egen satsing som ble avsluttet i 2018 og midlene ble videreført i VAM. Aktuelt er også Forskningsrådets infrastrukturprosjekt ACCESS Upgrade, om oppdaterte longitudinelle livsløpsdata bl.a. om arbeid og pensjonering. Erfaringer fra EVA-PEN var at pensjon er et område med få, men gode miljøer med en hovedvekt av samfunnsøkonomisk forskning. Det var et område med lav rekruttering til tross for egne utlysninger av ph.d.-midler. Etter at midlene ble lagt under VAM har det kommet få søknader på tematikken. Porteføljestyret har de siste årene bevilget nye prosjekter om pensjon, men i 2021 ble det ikke bevilget prosjekter om pensjonsordninger. Det ble imidlertid bevilget et relevant prosjekt om sammenhengen mellom helse og lengre arbeidskarrierer. Relevant for inntektssikring ble det finansiert et sektorovergripende, komparativt prosjekt om konsekvensene av covid-pandemien, som bl.a. skal studere effektene av ytelsesordninger ved arbeidsløshet og permitteringer.

Migrasjon og integrering er et område hvor porteføljen får mange søknader, og antallet søknader som kommer over terskelen for finansiering vil ofte være flere enn det tilgjengelig budsjett gir rom for. Det er flere sterke miljøer, kvaliteten er gjennomgående høy, og en vil også finne flere prosjekter i FRIPRO (frie midler). Prosjektene lar seg ofte ikke avgrense til ett bestemt tema, er ofte sektorovergripende, og spenner over bl.a. velferdsforskning, arbeidsinkluderingsforskning og den brede kulturforskningen. Forskningsrådets samlede innsats på området var i 2021 95,1 mill. kr (hvorav basisbevilgning 25 mill. kr). VELKUSAMs budsjettformål hadde et totalbudsjett på 30,7 mill. kr, hvorav VAMs midler utgjorde 28 mill. kr. I 2019 utgjorde Forskningsrådets midler 29 % av nasjonale driftsmidler til FoU (NIFU, 2021). Fra og med 2020 har utlysninger innenfor arbeid og velferd understreket at migrasjonsforskning må ses i sammenheng med inkluderings- og integreringsprosesser, og etter 2021 er forskningen i hovedsak konsentrert rundt tilknytning til arbeidslivet samt barn og unges levekår. Mens koblingen mellom integrering og arbeidsinkludering, levekår, og tillit og samhold er godt representert i porteføljen, er det færre prosjekter som ser på f.eks. utdanning, kompetanse og opplæring, spesielt da sammenhenger mellom kompetanse og ferdigheter og integrering, f.eks. voksenopplæringens rolle. Norske miljøer har gjort det svært godt på migrasjon i Horisont 2020 og deltar i en rekke prosjekter. Tematisk omhandler de i mindre grad integrering, og i stor grad forskning som er relevant for porteføljen om global utvikling og internasjonale relasjoner. I 2021 bevilget VELKUSAMs porteføljestyre prosjekter om innvandreres tillitt til velferds¬institusjoner, arbeidsinkludering av innvandrerkvinner, innvandreres tverrkulturelle tilpasning (ungt forskertalent), sammenhenger mellom helse og integrering (samarbeidsprosjekt), og samskaping rundt arbeidsinkludering av innvandrere (samarbeidsprosjekt). Vi ser at bruken av samarbeidsprosjekter styrker forskningen på konkrete integreringstiltak. Forskningsområdet gjør det sterkt også i andre porteføljer og det er bevilget nye prosjekter innen helsetjenesteforskning, migrasjonsforskning og utdanningsforskning.

Prosjekter under temaet Velferdssamfunnets kulturelle basis, bærekraft og oppslutning inkluderer problemstillinger om spesielt tillitt og legitimitet til samfunns- og velferdsinstitusjoner, som barnevern og kommunale tjenestetilbydere, og mer overordnet til offentlige institusjoner i bredt og velferdsstaten. Spørsmål om tillitt og legitimitet studeres blant annet i sammenheng med digitalisering av norsk forvaltning, integrering og migrasjon, hvor gode offentlige institusjoner oppleves av befolkningen, tillitsreformer, ulikhet og samskapingsprosesser. I 2021 bevilget VELKUSAM-styret ett prosjekt om tillitt, som skal se på hvordan innvandreres tillitt til velferdsstaten påvirkes av deres møter med institusjoner, politikk og praksis. Forskningsrådets samlede innsats på området var i 2021 51,6 mill. kr (hvorav basisbevilgning 25,1 mill. kr). I 2019 utgjorde Forskningsrådets midler 61 % av nasjonale driftsmidler til FoU (NIFU, 2021).

Velferdssamfunnets tjenester og organisering går på tvers av porteføljens områder og VELKUSAM finansierer spesielt forskning på arbeidsrettede tjenester og sosiale tjenester (heretter referert til som arbeids- og velferdstjenester) og tjenester under barnevern og familievern. Sistnevnte er beskrevet under Familie og oppvekst. Forskningsrådets samlede innsats på området var i 2021 91,7 mill. kr (inkludert basisbevilgninger), mens VELKUSAMs eget budsjett utgjorde 51,8 mill. kr. Forskning på velferdstjenester er ifølge NIFU (2021) nasjonalt det klart største området innenfor velferdsforskning med driftsutgifter på 325 mill. kr (inkl. basisbevilgninger) i 2019 - Forskningsrådets midler utgjorde 30 % samme år. Gjennom VAMs midler investeres det i forskning på velferdssamfunnet og dets tjenester, med et budsjett på 13,5 mill. kr i 2021. HELSEVEL er innrettet for å ivareta den praksisnære tjenesteforskningen og har som hovedmål å føre til forbedret tjenestetilbud for befolkingen på kort sikt, med et budsjett på 37,3 mill. kr i 2021. HELSEVEL har et særskilt ansvar for å se de offentlige tjenesteområdene (arbeid, helse og velferd) under ett. Investeringer i mer praksisnær tjenesteforskning, og investeringer i velferdstjenester i bredt, har økt i VAM etter at årlige utlysninger av samarbeidsprosjekter startet i 2020. VAM finansierer prosjekter som inkluderer spørsmål om tjenester som del av primær problemstilling, som én av flere problemstillinger eller som en del av en problemstilling - spesielt da arbeids- og velferdstjenestene sett i sammenheng med først og fremst inkludering i, eller frafall fra, arbeidslivet, men også integrering, ulikhet, levekår, omstilling, tillitt og barn og familie. Som på arbeidsfeltet er det bygget opp gode miljøer, spesielt innen samfunns-økonomisk forskning. En tydelig tendens er at tjenesteforskningen, med noen få unntak, ser tjenestene i sammenheng med spesifikke grupper av tjenestemottakere. I VAMs portefølje er den dominerende gruppen innvandrere, etterfulgt av unge som står i fare for falle fra utdanning og arbeid, familier, og andre individer med utfordringer relatert til helse og funksjonsnedsettelse. I HELSEVELs portefølje vil velferdstjenestene ofte ses i sammenheng med helsetjenester, noe som er naturlig gitt fokuset på samhandling og tilgjengelig finansiering. Fire kjernemiljøer (institusjonsforankret strategisk prosjekt) fokuserer på henholdsvis brukermedvirkning i utvikling av tjenestetilbud innen helse og velferd, arbeidsinkludering av personer med psykisk utviklingshemming, integrerte tjenester for personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP) og samhandling mellom helse- og velferdstjenester i bredt. Blant prosjekter med oppstart senest i 2018 finner vi temaene praksisnær arbeidsinkludering av individer med bl.a. muskel- og skjelettlidelser, nedsatt funksjonsevne, psykiske lidelser, men også bredere grupper av langtidssykemeldte. Spesielt vertikalt og horisontalt samspill er godt representert i den praksisnære forskningen, men andre sentrale kunnskapsområder som styring, ledelse og organisering, teknologi og digitalisering, økonomi og ressursfordeling og etiske, legale og samfunnsmessige aspekter har potensial for både flere søknader og bevilgede prosjekter. Forskningsrådet mottar få relevante innovasjonsprosjekt-søknader fra behovseierne, og spesielt tjenesteinnovasjon kan med fordel styrkes - spesielt innovasjon relevant for arbeids- og velferdstjenestene. De offentlige statlige og kommunale velferdstjenestene bør mobiliseres til å sende både flere og bedre søknader til virkemidlene i Forskningsrådet som er spesielt innrettet mot dem. Det er også behov for å styrke koblingen mellom praksis, utdanning og forskning, spesielt for de arbeidsrettede tjenestene. VELKUSAM lyste i 2021 ut midler til en forskerskole for arbeidslivsrelevans, med primært formål om å finansiere en forskerskole innen arbeids- og velferdstjenestene. Her mottok porteføljen kun én søknad som ikke nådde opp. I 2021 ble det finansiert forskerprosjekter som inkluderer problemstillinger om arbeids- og velferdstjenester sett i sammenheng med bl.a. arbeidsinkludering av innvandrerkvinner, covid-pandemien og innvandreres tillitt til velferdsstaten. Det ble finansiert to samarbeidsprosjekter, begge med NAV på samarbeidssiden – et praksisnært prosjekt om samskaping for arbeidsinkludering av innvandrere og et sektorovergripende prosjekt om overganger mellom skole og jobb.

Levekår og befolkningsutvikling knyttes til viktige tverrgående dimensjoner som ulikhet og demografiske endringer, og utfall som kjønnsroller, samlivsformer, partnervalg og fødselstrender. Forskningsrådets samlede innsats på området var i 2021 154 mill. kr (inkludert basisbevilgninger på 28,8 mill. kr), mens VELKUSAMs eget budsjett utgjorde 44,2 mill. kr. I 2019 utgjorde Forskningsrådets midler 54 % av nasjonale driftsutgifter til FoU (NIFU, 2021). Det er bl.a. en håndfull prosjekter som ser på årsakene til fallende fertilitet, slik som tilgang til barnehageplass, inntekts¬utvikling for barnefamilier, mekanismene rundt barnefødsler og barnløshet, familieverdier og endringer i arbeids¬livet. Prosjektene er internasjonalt komparative. Det er også finansiert et stort infrastruktur¬prosjekt for historisk befolkningsregister. Relevant for demografiske endringer er den aldrende befolkningen, men hvis ikke tilknyttet direkte til tjenester, pensjon og arbeidsliv, har porteføljen finansiert lite forskning på denne gruppen. I 2021 bevilget VELKUSAM nye prosjekter hvor levekår står sentralt relatert til barn, unge og familie, inkludert nevnte prosjekt om unge med nevrobiologiske lidelser. I VELKUSAM finansieres forskning på ulikhet av spesielt VAM og HELSEVEL, både som primær problem¬stilling eller viktig årsaks- eller utfallsvariabel. Ulikhet vil også være en del av problemstillingene i flere prosjekter om arbeidsliv og arbeidsmarked. Det er i tillegg en tematikk som følges opp av flere andre porteføljestyrer, bl.a. Global, Helse og Utdanning og kompetanse. Forskningsrådet mottar flere gode søknader hvor ulikhet er en problemstilling og som resultat finansieres det mye ulikhets¬forskning. I 2021 bevilget VELKUSAM flere prosjekter som i bredt styrker kunnskapsgrunnlaget, gjennom forskning på arbeidsinkludering, levekår og integrering. Spørsmål om ulikhet stod sentralt i spesielt ett VELKUSAM-bevilget prosjekt om hvordan fattigdom påvirker muligheter for mediebruk og aktivt medborgerskap. I tillegg ble det bevilget et unge forskertalent om norske eliter og privilegier, relevant for spørsmål om intergenerasjonell sosial ulikhet, finansiert av porteføljestyret for Humaniora og samfunnsvitenskap.

Arbeid

Investeringer i forskningsprosjekter på arbeidsområdet skal bidra med kunnskap om samfunns-utfordringer relatert til et omstillingsdyktig, helsefremmende og inkluderende arbeidsliv, og gode og effektive arbeids- og velferdstjenester (beskrevet over). En gjennomgående tematikk i denne delen av porteføljen er et inkluderende arbeidsmarked og arbeidsliv, relatert til sammenhenger mellom helse og arbeid og sykefravær, eldre arbeidstakere og pensjon, arbeidsplass og -miljø, og utfordringer relatert til utviklingstrekk som globalisering, teknologiske endringer og digitalisering, og demografiske endringer. VELKUSAMs egne prosjekter hadde i 2021 et samlet revidert budsjett på 111 mill. kr fordelt på 77 prosjekter. Samlet innsats for Forskningsrådets porteføljer, ekskludert basisbevilgning til instituttsektoren (46,3 mill. kr), var på 171,7 mill. kr fordelt på 152 prosjekter. I Forskningsrådet er budsjettformålet VAM den største bidragsyteren med et revidert budsjett på 79,5 mill. kr, etterfulgt av HELSEVEL med 31,3 mill. kr. Samlet nasjonal innsats var ifølge NIFU 186 mill. kr (inkl. basisbevilgninger) i 2019, hvorav Forskningsrådets samlede innsats utgjorde 63 prosent.

Tema under Arbeid
Helse og arbeid ses ofte i sammenheng og utgjør en betydelig andel av porteføljens innsats. Analysen av 2020 viste en generell tendens til at antall søknader og bevilgede går ned på smalere tematiske områder når egne satsinger blir lagt under større satsinger – dette gjelder også for sykefraværsområdet etter at satsingen "Sykefravær, arbeid og helse" ble utvidet med nye føringer og lagt under VAM i 2018. Det har med andre ord vært en nedgang i VAMs finansiering av prosjekter om sykefravær primært, men å stå lengre i arbeid, og hindre frafall og utenforskap, er fortsatt sentral tematikk i innsatsen og porteføljen. I Forskningsrådet styrkes innsatsen på området gjennom nyere praksisnær tjenesteforskning, med brukermedvirkning, på bl.a. tilbakeføring til jobb for langtidssykemeldte, og effekten av IA-avtalen, individuell jobbstøtte (IPS), samhandling og arbeidsrettede rehabiliteringsprogram. De siste årenes investeringer i samarbeidsprosjekter vil i bredt ytterligere styrke praksisrelevansen til prosjekter innenfor arbeidstematikken og det ble i 2021 bevilget et samarbeidsprosjekt om tilbakeføring til arbeid for personer med muskel- og skjelett¬lidelser. Porteføljen ble også styrket med et forskerprosjekt om lengre arbeidskarrierer og konsekvenser dette har for helse.

Arbeidsmiljø og arbeidshelse omhandler ofte problemstillinger spesifikke for én bransje eller sektor (f.eks. brannsikkerhet, petroleum, materialproduksjon og bygg og anlegg). Det sendes få søknader, søknadene når ofte ikke opp i konkurransen, det er få søkermiljøer og lite nasjonalt samarbeid. Det er derfor positivt at porteføljestyret i 2021 bevilget arbeidsplassforskning på lederskap og to prosjekter, svært aktualisert gjennom covid og etterlyst i analysen av 2020, om sammenheng mellom hjemmekontor og arbeidsrelatert helse og ytelse. Nye perspektiver, for porteføljen, ble videre finansiert gjennom et prosjekt om varsling på arbeidsplassen.

Inkludering og ekskludering i arbeidslivet studeres i stor grad for én eller flere befolkningsgrupper. Blant grupper som risikerer svakere tilknytning til, eller frafall fra, arbeidsmarkedet finner vi spesielt god representasjon av prosjekter som fokuserer på arbeidsinkludering og/eller -ekskludering av innvandrere og/eller flyktninger. Som med integrerings- og migrasjonsforskning i bredt er arbeidsinkludering av innvandrere en tematikk hvor Forskningsrådet mottar mange gode søknader. VELKUSAMs innsats blir styrket av flere prosjekter under FRIPRO. Analysen av 2020 konkluderte med at dette er et område hvor vi mottar mye forskning på årsaksforhold, men mindre på effekt av tiltak. Vi ser imidlertid at investeringer i samarbeidsprosjekter styrker VELKUSAMs innsats når det gjelder forskning på tiltak. Det ble også bevilget et forskerprosjekt om arbeidsinkludering av migrantkvinner. Inkludering av grupper, utover innvandrere og flyktninger, omhandler spesielt arbeidsinkludering av personer med psykiske, sosiale eller fysiske utfordringer. HELSEVEL har bl.a. finansiert to kjernemiljø (institusjons¬forankrete strategiske prosjekter) for forskning på henholdsvis koordinert innsats for å oppnå arbeidsinkludering for grupper som er marginalisert i arbeidsmarkedet, og arbeidsinkludering av personer med utviklingshemning. I 2021 bevilget VELKUSAMs porteføljestyre praksisnær forskning på samskapingsprosesser rundt arbeidsinkludering av innvandrere, med relevante tjenester på samarbeidssiden, og et sektorovergripende integreringsprosjekt som inkluderte en intervensjon for arbeidsinkludering. Det ble også bevilget et samarbeidsprosjekt, med NAV som partner, om arbeidsinkludering av unge i lys av overgangen mellom yrkesskole-utdanning og arbeidsmarkedet. Innsatsen styrkes av prosjekter finansiert av andre porteføljers bevilgninger og i 2021 ble et ungt forskertalent om policy rettet mot utnyttelse av arbeidstakere som er innvandrere finansiert gjennom FRIPRO.

Arbeidsmarked og omstillinger er et av områdene hvor det er bygd opp sterke forskermiljøer og det årlig mottas søknader av svært høy kvalitet. Prosjektene benytter seg nesten utelukkende av kvantitativ metode og registerdata, og flere er komparative. Flere av arbeidsmarkedsprosjektene har som mål å produsere kunnskap som også kan brukes mot en større bredde av omstillinger og restruktureringer – tyngden er imidlertid på teknologiske endringer og globalisering. I 2021 ble det bevilget et sektorovergripende, komparativt forskerprosjekt om covid-pandemien og utfall for studenter, arbeidstakere, familier og firma.

Helse er en viktig årsaks- og virkningsvariabel gjennom hele arbeidsporteføljen, inkludert spørsmål om konsekvenser av omstillinger, arbeidsinkludering og frafall. Kjønn vil som regel være en variabel i prosjektene. Analysen av porteføljens sammensetning i 2020 konkluderte med at det har vært en nedgang i finansiering av prosjekter hvor kjønn er primær problemstilling. I 2021 ble imidlertid VELKUSAM-porteføljen styrket med to forskerprosjekter, hvorav ett ungt forskertalent, om ulikheter knyttet til kjønn i arbeidsmarked og arbeidsliv. Kompetanse og ferdigheter er en viktig gjennomgående dimensjon i lys av hvordan dette relaterer seg til for eksempel jobbstabilitet og tilknytning, polarisering av arbeidsmarkedet, og vil spesielt i prosjektene som ser på konsekvenser av omstilling i arbeidsmarkedet i større og mindre grad være en del av problemstillingene. Det er imidlertid relativt få søknader som kopler kompetanseperspektivet med arbeidsmarkeds- og arbeidslivsperspektivet. Ulike tilknytningsformer, vil være inkludert som virkningsvariabler i flere prosjekter og er primær problemstilling i to nyere prosjekter. Arbeidslivets parter og aktører er en del av prosjekter som primært studerer arbeidsinkludering av spesifikke grupper, omstillingsprosesser i arbeidsmarkedet etc., ett prosjekt ser primært på treparts¬samarbeidets funksjon. Porteføljen har ikke prosjekter som primært forsker på lønnsdannelse og -politikk, med unntak av ett aktivt FRIPRO-prosjekt som studerer ulike lands lønnsregulering og lavlønn. Lønnsutvikling vil imidlertid ofte være en variabel i prosjektene som bruker register for å forske på store omstillinger i arbeidsmarkedet.

Kultur

Innsatsen under Kulturporteføljen er tematisk svært bred og inkluderer blant annet prosjekter som belyser samfunnets kulturelle grunnlag, kultur i bred forstand, språk og mangfold, kunst og kultur, forholdet mellom kultur og natur, vitenskap og samfunn, og prosjekter som er rettet inn mot kultursektor, kulturpolitikk m.m. Fra og med 2019 er media og kommunikasjon skilt ut som et eget område, og omtales nedenfor som et eget tema under Kultur.

Utvikling i revidert budsjett (mill. kr) for kultur, perioden 2019-2021, for hele Forskningsrådets innsats. Familie og oppvekst og Inntektssikring var nye undertema i 2019. * Nye temamerker f.o.m. 2019 ** Temamerke hvor "språk" ble inkludert f.o.m. 2019

Delporteføljen Kultur skiller seg fra arbeids- og velferdsporteføljen ved at VELKUSAMs strategiske innsats på området, hovedsakelig oppfylt gjennom budsjettformålene SAMKUL og KULMEDIA, utgjør en betydelig mindre andel av Forskningsrådets samlede innsats. Delporteføljen er dominert av FRIPRO (frie midler) som står for ca. 31 % av porteføljen. Revidert budsjett for hele Forskningsrådets innsats i 2021 var på 366 mill. kr, hvorav VELKUSAM stod for 75,3 mill. kr (21 %). Nasjonalt styrkes feltet ytterligere med en større økning i både prosjekter og bevilgninger gjennom EU. EU-porteføljen er mer enn doblet siden 2016 og utgjorde 57 mill. kr i 2021.

Porteføljens innsats på det brede kulturområdet dekkes i hovedsak gjennom budsjettformålet SAMKUL, hvor et hovedmål er å utvide kunnskapsgrunnlaget om sentrale samfunnsutfordringer ved også å utnytte bidrag fra kulturforskningen – især humaniora. Tre brede temaområder bytter på å være hoved-prioriteringen i utlysning av forskerprosjekter: Menneske og natur (2017/18 og 2021), Teknologi og materielle omgivelser (2019 og 2022) og Kunnskap, velferd, mangfold i 2020. Siden da er sistnevnte i investeringsplanen blitt noe spisset, til å omhandle Kulturell endring og kulturelt mangfold – dvs. prioriteringen i 2023-utlysningen. Disse brede tematiske prioriteringene faller delvis sammen med Kultur-temamerkene ovenfor, men det enkelte prosjektet vil som oftest treffe flere av disse. I 2021 var det 42 prosjekter i virksomhet innenfor de tre temaområdene, herav tre formidlingstiltak, men 18 av prosjektene ble avsluttet i 2021. Få nye prosjekter med SAMKUL-finansiering kommer til framover og antallet vil gå drastisk ned.

Søkningen til SAMKUL har vært relativt høy fra både humaniora og samfunnsvitenskap, ofte i kombinasjon. Det er positivt at også medisinske fagmiljøer deltar, særlig på tema Menneske og natur. I prosjektene fra 2020 innenfor Teknologi er det også et visst samarbeid med teknologer – selv om dette kunne ha vært større. Mye av forskningen handler, naturlig nok, om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsforhold og -utfordringer: Vi finner studier av relasjonene mellom kultur og samfunn på den ene siden, og ulike aspekter ved den ytre natur (klima, oljeindustri, naturens representasjon) eller medisin og helse (helsekommunikasjon, kreftoverlevelse, medikalisering, epidemier) på den andre siden, dagliglivets digitalisering, teknologi og ensomhet og etiske dimensjoner i bruken av droner i krig.

Innenfor temaområde Kunnskap, velferd, mangfold er det i gang prosjekter (innvilget i 2020) om minoritetslitteratur, historien om homofiles dagliglivshistorie, politikk og identitet hos funksjons-hemmede og kunnskapskritiske studier om IQ-testing og -måling og om forholdet mellom straff og tilregnelighet. I sistnevnte samarbeider jurister, humanister og medisinere tett. Gjennomgangen viser at kulturforskning hvor humaniora er til dels tungt inne i prosjektet mht. forskere, fag og perspektiver, kan være meget aktuell og bidra til den bredere kunnskapsbasen om hvordan forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer.

I 2021 ble det innvilget fire nye forskerprosjekter innenfor temaområdet Menneske og natur. De omhandler alle klima og natur og miljø-problematikk, og ikke helserelaterte problemstillinger – i motsetning til tidligere år hvor Menneske og natur har vært prioritert temaområde. Felles for de fire prosjektene er en tung humaniorakomponent, noe som var etterspurt. Alle prosjektene er flerfaglige, de fleste også tverrfaglige, og vil samlet gi ny kunnskap om hvordan vi som menneske/kultur/samfunn forholder oss til den ytre natur. Framover vil få nye prosjekter komme til, og antallet vil gå drastisk ned.

De tematiske prioriteringene i utlysningene på kulturområdet er relativt brede og kan romme mange forskjellige forskningstemaer og samfunnsutfordringer. Gitt dette og et nokså begrenset handlingsrom – f.o.m. 2020 bare fire nye prosjekter pr år – kan dette gjøre at forskningen samlet sett tar form av dypdykk på enkelte tematikker innenfor det brede feltet. Delporteføljen kan m.a.o. bli både slunken og mindre heldekkende når det gjelder ny viten om f.eks. Teknologi og kultur.

Det er også verdt å notere at SAMKULs bidrag til humaniora og kulturforskning utgjør en minimal del av den nasjonale innsatsen, og også innenfor Forskningsrådet utgjør SAMKUL kun en snau femtedel av innsatsen på temaområdet Kultur.

Den brede kulturforskningen har gjennom budsjettformålet SAMKUL primært et strategisk siktemål om å styrke utfordringsdrevet forskning hvor humaniora er en vesentlig bidragsyter og hvor kultur er en viktig dimensjon i analysen. I tillegg omfatter kulturtematikken forskning – ofte samfunnsvitenskapelig – om kulturfeltet og -sektoren.

Investeringene innenfor den målrettede forskningsinnsatsen rettet mot kultursektoren dekkes først og fremst gjennom budsjettformålet KULMEDIA, der det i 2021 ble finansiert 12 forskerprosjekter hvorav seks var rettet mot kultursektoren. Innsatsen vektlegger kunnskaps- og kompetansebygging, og har i siste femårsperiode vært knyttet til tematikk om digitalisering, økonomiske endringstrekk, og kulturpolitikk. Forskningen i KULMEDIAs første satsingsperiode fram til 2019 har særlig gitt kunnskap om problemstillinger knyttet til digitalisering og kulturelle arenaers rolle som tilretteleggere for mangfold, fellesskap og deltakelse i offentligheten. I andre satsingsperiode er det lagt større vekt på produksjonsprosesser, produsenter, økonomiske rammebetingelser i kultursektoren, og kulturpolitikk. Det er satt i gang noe forskning på dette, blant annet om hvordan nye former for finansiering i kulturfeltet – crowdfunding – påvirker både økonomi og kunstneriske uttrykksmåter. Det er også innvilget et prosjekt om kunstfeltet og kunstneres rolle og identitetspolitikk. Investeringene er likevel avgrenset til få prosjekter, og kan bare kan på langt nær dekke behovet for kunnskap om utfordringene på kulturfeltet. Det trengs fortsatt studier som setter søkelys på problemstillinger knyttet til digitalisering og endrede ramme¬betingelser, ikke minst innenfor kunstfeltene. Behovet for kunnskap om rammebetingelsene og digitalisering er også blitt ytterligere aktualisert i lys av pandemien.

Tema under Kultur
Medier og kommunikasjon inkluderer forskning om kommunikasjon, medier og medieutvikling, og journalistikk. Statistikk på dette undertemaet ble samlet i 2019, og tallgrunnlaget er derfor begrenset.

Porteføljens målrettede innsats innenfor mediesektoren dekkes primært gjennom KULMEDIA, og har samme tematiske prioriteringer som for kultursektoren: Digitalisering, økonomiske endringstrekk, mediepolitikk. Investeringene har gitt kunnskap om brukeraspektene ved media, om tilgang til informasjon, ytringsfrihet, demokratisk offentlighet og samfunnsdeltakelse. Også unges medievaner blir tematisert i et prosjekt. Problemstillinger om økonomiske endringstrekk i mediebransjen og mediepolitikk har vært svakere dekket. Dette ble løftet fram i utlysninger i 2019 og 2020, og det ble da satt i gang noe forskning på disse områdene. Det ble bl.a. innvilget et prosjekt innenfor medieøkonomi som analyserer konkurransen i mediemarkedet, konsekvenser for mediebedriftene og hvordan mediekvalitet og mediemangfold blir påvirket. Det er også i gang forskning som vil gi grunnlag for å kunne identifisere falske nyheter og billedmanipulasjon, utfordringer som har blitt stadig mer aktuelle og der det er behov for kunnskap. Videre er det innvilget et prosjekt som kartlegger den digitale infrastrukturen i Norge og hvordan aktører, interesser og verdier påvirker dette systemet.

Investeringene på mediefeltet er likevel lave, ikke minst sett i forhold til dagens utfordringsbilde og kunnskapsbehov. Det trengs fortsatt forskning om digitalisering og rammebetingelser i mediefeltet, om mediepolitikk. Også SAMKUL finansierer noe medieforskning, men disse går mer mot medias innhold mm., og mindre mot sektor og bransje.

Forskningsrådets samlede portefølje innenfor medier og kommunikasjon i 2021 var på ca. 62 mill. kr og rundt 50 prosjekter.

[2] Idékraft verden trenger. Strategi for Norges forskningsråd (2020-2024)

[3] Rapport 2021:12: Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder, NIFU (2021)

[4] Ut av blindsonene. Strategi for et samlet kunnskapsløft for utsatte barn og unge (2021)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 00.49 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.