Porteføljeanalyse for Velferd, kultur og samfunn

Anvendelsesområder

VELKUSAM skal bidra til at offentlige, private, og ideelle aktører i arbeidslivs-, velferds-, medie- og kultursektorene i større grad deltar i forskningen og tar i bruk resultater og innsikter fra forskningen i sine praksiser, og at politikere, sentral og lokal forvaltning og sektorene på porteføljens områder har et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemiddelutvikling – og offentlig debatt.

Det er vanskelig å dokumentere de konkrete samfunnseffektene av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, og spesielt enkeltprosjekter, da mye av forskningen er kumulativ. I tillegg vil utnyttelse av forskningen være avhengig av at brukere og beslutningstakere innehar kompetansen til å både se forskningens relevans på eget fagområde, og kompetanse til å implementere relevante resultater i politikkutforming, offentlige tjenester osv. Velferdsforskningen har betydning for politikk-utvikling, forskningsresultatene tas i bruk og forskningens innvirkning på velferdspolitikken synes å ha økt siden tusenårsskiftet. Kartleggingen av forskernes deltakelse i offentlige råd og utvalg viser en bred og variert deltakelse fra de forskerne som har fått støtte fra Forskningsrådets budsjettformål. Det er en god indikasjon på at forskningen når ut og tas i bruk i politikk og forvaltning. (NIFU, 2019[5]). Erfaringene er at mange av porteføljens forskere er gode til å formidle og delta i samfunnsdebatten. Den allmenne kulturforskningen (som av porteføljen finansieres gjennom SAMKUL) har ikke spesielle samfunnssektorer som sitt forskningsområde og de fleste virkninger vil være innenfor forsknings-systemet.

Tiltak for å styrke effekter og virkninger

Formidling er i hovedsak et ansvar som ligger hos prosjektene og deres vertsinstitusjoner, som sammen med brukere og behovseiere også har ansvar for å sikre bruk og implementering av forskningens resultater. Planer for bruker- og allmennrettet formidling og vitenskapelig publisering er en viktig del og vurdering av prosjektsøknadene. Porteføljen, dvs. her SAMKUL, lyser også ut egne midler til formidling for budsjettformålets prosjekter, da gjerne formidling ut over tradisjonelle medier. Dette virkemiddelet var mer populært hos prosjektene tidligere. For å styrke forskningens relevans for relevante sektorer benytter VELKUSAM seg imidlertid av en bredde av virkemidler som har som formål å styrke forskningens evne til å treffe sektorenes behov for kunnskap.

Hovedandelen av VELKUSAMs strategiske investeringer er i forskerprosjekter – formålet er fornyelse og utvikling i forskningen som kan bidra til å flytte den internasjonale forskningsfronten. VELKUSAMs budsjett for forskerprosjekter var i 2021 448,7 mill. kr. 22 av 29 bevilgede VELKUSAM-prosjekter var i 2021 forskerprosjekter. Det ble også bevilget tre unge forskertalenter. Det meste av forskningen som finansieres av VELKUSAM er anvendt og skal kunne gi direkte bidrag til kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig for politikk, forvaltning og praksisfeltet.

Porteføljen tar også i bruk virkemidler hvor spesielt investering i brukermedvirkning og tverrsektorielle samarbeid står sentralt. VAM og HELSEVEL setter årlig av midler til tre prosjekter hver i den årlige utlysningen av offentlig sektor ph.d. Dette er brukerstyrte prosjekter, plassert i offentlig sektor, som skal bidra til å øke forskerrekruttering og -kompetanse til offentlig sektor, og styrke samarbeidet med forskningsmiljøer. Prosjektene er små i størrelse og skal i utgangspunktet være enklere å håndtere for forskningssvake sektorer. I bredden av sitt ansvarsområde, som inkluderer helse- og omsorgstjenester, vil HELSEVEL årlig dele ut sine egne midler og høste relevante prosjekter gjennom offentlig sektor ph.d. ordningens frie midler. VAM har p.t. ikke mottatt nok relevante søknader innenfor ett år til å dele ut samtlige midler innenfor én utlysning. I 2021 var det rundt 60 aktive offentlig sektor ph.d. prosjekter innenfor VELKUSAMs ansvarsområder – dette er på samme nivå som i 2020. Rundt halvparten er innenfor kultur og flere av disse er knyttet til problemstillinger innenfor utdanningssektoren. 14 kulturprosjekter er plassert i museumsinstitusjoner. Rundt en tredjedel av ph.d.-prosjektene omhandler arbeidsinkludering, arbeids og velferdstjenester og bredere velferdsproblemstillinger - 13 av disse var plassert i Arbeids- og velferdsdirektoratet og -etaten. Resterende prosjekter handler hovedsakelig om problemstillinger knyttet til barn, unge og familie, hvorav seks om barnevern og tre om familievern – fire av disse er plassert i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

HELSEVEL har, for å knytte forskningen nærmere brukerne og tjenestenes behov, de siste årene hatt brukermedvirkning som obligatorisk komponent i alle sine utlysninger. VELKUSAM-porteføljen har i tillegg, siden 2020, investert i samarbeidsprosjekter, som skal utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Prosjektene skal stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøer og aktører utenfor forskningssektoren som representerer samfunnets behov for kunnskap og forskningskompetanse. Totalt ti prosjekter har startet opp siden første utlysning, innenfor tema som arbeidsinkludering, integrering og inkludering, barnevern, introduksjonsprogrammet og retur til arbeid for langtidssykemeldte. Seks av prosjektene samarbeider med kommuner, tre av prosjektene samarbeid med NAV, to av prosjektene samarbeider med fylkeskommuner og åtte av prosjektene samarbeider med aktører fra sivilsamfunn, som frivillig sektor og interesseorganisasjoner. Involvering av brukere i forskning øker sjansene for at prosjektenes problemstillinger, forskningsaktiviteter og resultater blir relevante og kan tas i bruk på en best mulig måte av forvaltning og praksisfeltet. Det er også positivt at søknadstypen tiltrekker forskning på konkrete tiltak, på områder som har vært preget av årsaksforskning, og tverrfaglighet og nye forskningsmiljøer.

Gjennom porteføljen for Helse lyser HELSEVEL ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor (IPO) for innovasjon i bl.a. arbeids- og velferdstjenestene og barnevern og familievern. IPO-prosjektene er plassert hos behovseierne i offentlig sektor og skal bidra med nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjons- og styringsformer eller konsepter som tas i bruk for å oppnå verdiskaping og samfunnsnytte. VELKUSAMs temaområder har p.t. tre IPOer på arbeidsinkludering av sårbare grupper, to av disse er finansiert av HELSEVEL. Som nevnt har det imidlertid vært utfordrende å mobilisere og kvalifisere VELKUSAM-relevante behovseiere til innovasjonsprosjekt-utlysninger, og det mottas få søknader med større relevans for arbeids- og velferdstjenestene og barnevern og familievern.

Det er behov for å styrke koblingen mellom praksis og forvaltning, forskning og utdanning på enkelte av porteføljens områder. Forskningsrådet benytter seg av virkemiddelet nasjonale forskerskoler for arbeidslivsrelevans, som skal heve kvalitet og samfunnsrelevansen for doktorgradsutdanningen gjennom samarbeid i nettverk med relevante brukergrupper. I porteføljen for VELKUSAM har behovet for kobling mellom praksis, forskning og utdanning kanskje vært spesielt fremtredende for de arbeidsrettede velferdstjenestene. Det ble utlyst midler til denne tematikken gjennom utlysning av en nasjonal forskerskole for arbeidslivsrelevans i 2021 – dette resulterte imidlertid ikke i bevilgning av prosjekt som traff prioriteringen. Som nevnt investerte imidlertid VELKUSAM i en forskerskole med utdanningsopplegg for bedre samhandling mellom barnevern og andre relevante velferdstjenester i 2021. Porteføljestyret for Utdanning og kompetanse bevilget en forskerskole med en sektorovergripende tilnærming til praksisnær forskning innenfor helse, velferd og utdanning. Porteføljestyret for Humaniora og samfunnsvitenskap bevilget en forskerskole med fokus på digitalisering, kultur og samfunn med prioritering av blant annet hvordan digitalisering påvirker arbeidsliv, arbeidsmarked og forholdet mellom arbeid og privatliv, digitaliseringen av offentlige tjenester og digitaliseringens konsekvenser for innbyggernes muligheter for deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for dem selv og for samfunnet som helhet.

[5] NIFU-rapport 209:7: Lange spor i velferdsforskningen: En analyse av Forskningsrådets programmer for velferd og arbeidsliv fra 2000-2014

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 02.33 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.