Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Vurderinger og oppsummering

I vurdering av VELKUSAMs innsats i 2020 skal porteføljen ses i sammenheng med mål og delmål beskrevet i porteføljeplanen (2020) med vedlagte programplaner.

Innsats fag: Porteføljen, med unntak av SAMKUL, har ikke spesielt ansvar for å styrke spesifikke fagområder eller disipliner, men skal legge til rette for teoretisk og metodisk mangfold, utvikle bruken av registerdata og ulike kvantitative metoder, men også støtte bruk av kvalitative metoder, styrke innslaget av randomiserte kontrollerte studier og bidra inn i Forskningsrådets arbeid med å styrke rettsvitenskapelig forskning og å øke andelen humaniora. Porteføljen finansierer årlig prosjekter som benytter registerdata, og i 2020 oppga minst 11 av 17 forskerprosjekter finansiert av VAM at de vil benytte registerdata i prosjektet. Det er potensial for flere prosjekter med randomiserte kontrollerte studier, men effekt og tiltak følges opp i utlysninger. SAMKUL styrker humaniora med 45% av sine midler i 2020, mens det er potensial for flere bevilgede søknader hvor rettsvitenskap er sterkere representert i hele porteføljen. Med tanke på tverrfaglighet inkluderer de fleste prosjekter flere disipliner, men disse er ofte nærliggende. Det er både behov og potensial for flere prosjekter som, når tematisk relevant, kombinerer perspektiver fra samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap, helsefag og/eller teknologi - såkalt radikal tverrfaglighet.

Innsats tema: Innenfor tilgjengelige økonomiske rammer støtter porteføljens nåværende tematiske sammensetning opp under fem mål fra Forskningsrådets strategi, kort oppsummert som et robust demokrati, et inkluderende samfunn, god innsikt i globale endringsprosesser, redusert utenforskap og et inkluderende arbeidsliv, og et bærekraftig velferdssystem. Porteføljens innretning, som er tematisk svært bred og sammensatt, tilsier at en ikke kan konkludere med områder som "dekket", men det er flere områder som er godt representert i porteføljen og hvor det i søknadsbehandlinger bør vurderes hva finansiering av nye prosjekter bidrar med av perspektiver. Samtidig er det selvsagt også viktig å ta hensyn til at vi også må ha langsiktig perspektiv på mange av områdene.

Områder som er godt representert innenfor arbeid og velferd er for eksempel omstilling relatert til teknologiske endringer og globalisering på arbeidsmarkedet, forskning som har ulikhet som primær problemstilling, årsaksforskning på bl.a. ulikhet og ekskludering/frafall fra arbeidslivet (spesielt relatert til innvandrere), fertilitet m.m. I noen tilfeller vil en tverrgående tematikk være veldig godt representert et sted, men mindre godt et annet; for eksempel får vi mange gode søknader (og flere er finansiert) om tillit og oppslutning relatert til innvandring og migrasjon, men finansiert lite forskning om denne tematikken relatert til andre samfunnsutfordringer (for eksempel befolkningens tillit til velferdsstatens ulike institusjoner).

Av temaområder med potensial for mer finansiering finner vi forskning om det grønne skiftet, som er relevant på tvers av VELKUSAM-porteføljens temaområder, arbeidshelse, -miljø og -plass (inkludert forskning på bruk av hjemmekontor), EØS-forskning relevant for den norske velferdsmodellen, tiltaksforskning for å redusere ulikhet og øke inkludering i arbeid og samfunn, spesielt arbeidsinkludering av grupper med helsemessige utfordringer og effekter av IA-avtalen i bredt, bolig, konsekvenser og muligheter ved digitalisering av tjenestene, pensjon, eldres levekår, kulturelle forutsetninger for bærekraftig atferdsendring m.m.

På kulturområdet finansierer porteføljen en mindre del av Forskningsrådets samlede innsatsen. Med unntak av den sektorrettede kultur- og medieforskningen (KULMEDIA) er det ikke klare tematiske prioriteringer, bortsett fra brede prioriteringene for bruken av SAMKULs midler. Porteføljestyret har slik mindre innvirkning på profilen av porteføljen og på hvilke felter som kan og bør styrkes osv. De tre temaområdene som den allmenne kulturforskningen konsentrerer seg om er alle greit dekket spredningsmessig, men det er få prosjekter på hvert og følgelig en “tynn” dekning. Framover vil antallet nye SAMKUL-prosjekter være lite – fire-fem per år. Det viktigste vil være å opprettholde etterspørselen etter utfordringsdrevet kulturforskning på natur og helse; på teknologi og materielle omgivelser; og på kulturell endring og kulturelt mangfold.

Det er fremdeles behov for en sektorrettet kultur- og medieforskning, ikke minst på kultursiden – som har vært mindre dekket de siste årene. Hvordan pandemien har slått ut for sektoren understreker dette. Samtidig er medienes samfunnsrolle ikke blitt mindre med årene med hensyn til utfordringer knyttet til demokrati, offentlighet, ytringsfrihet, tillit osv. Både utfordringer knyttet til innholdssiden og forhold rundt medienes økonomiske og strukturelle betingelser representerer fortsatt viktige kunnskapsbehov på viktige samfunnsområder. Porteføljen har p.t. ingen midler til ny innsats på disse to feltene, grunnet manglende departemental finansiering fra og med 2024.

Innsats anvendelse: Effekter og virkninger av samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning er utfordrende å dokumentere, men porteføljen utnytter bredden av virkemidler på strategiske prioriterte områder. Foruten å investere i forskerprosjekter, lyses det ut midler til samarbeidsprosjekter, innovasjonsprosjekter og OFFPHD. Dette er søknadstyper som skal samarbeide med brukere eller er plassert i eierskap hos brukerne, og skal slik øke sjansen for at forskningen treffer problemstillinger i praksisfeltet og på den måten øker forskerkompetanse i brukersektorene og gir resultater som blir tatt i bruk.

Konsentrasjon: Porteføljen leverer på kjønnsbalanse med tilnærmet lik fordeling mellom mannlige og kvinnelige prosjektledere. Med tanke på konsentrasjon mellom institusjoner endte over halvparten av midlene, for hele Forskningsrådets innsats på VELKUSAMs områder, i UH-sektoren i 2020, mens en fjerdedel ble utbetalt til instituttsektoren. 50% av midlene ble fordelt mellom miljøer i Oslo og Viken, som resultat av høyt antall store og gode forskningsmiljøer i området. Prosjektene svarer godt på føringer om internasjonalt samarbeid, og rundt 70% inngår formelle samarbeid med internasjonale partnere. Videre har Forskningsrådet innenfor sin økonomiske ramme en arbeidsdeling mellom nasjonale, nordiske og europeiske konkurransearenaer ved å bidra økonomisk med midler til ulike temaer på den arenaen som er mest hensiktsmessig.