Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Tema

I følge Forskningsrådets strategi og VELKUSAMs porteføljeplan (2020) skal VELKUSAM-porteføljen bidra til følgende fem samfunnsmål: 1. Et robust demokrati med høy tillitt og legitimitet; 2. et inkluderende, mangfoldig og likestilt samfunn; 3. god innsikt i globale endringsprosesser; 4. redusert utenforskap og høy yrkesdeltakelse i et inkluderende og likestilt arbeidsliv; og 5. et bærekraftig velferdssystem tilpasset en endret befolkningssammensetning. Porteføljens tematiske prioriteringer er Velferd og Arbeid, inkludert tjenester, og Medier, kultur og samfunnsutvikling, og analysens tematiske gjennomgang tar utgangspunkt i fordelingen mellom disse temaområdene. Det er imidlertid viktig å understreke at VELKUSAM skal legge til rette for forskning på tvers av områdene og at de ikke er gjensidig utelukkende eller tematisk isolerte.

Hvordan porteføljens avgrenser og definerer undertemaer, som legger grunnlaget for statistikken, er under revisjon, men per 2020 er prosjektene fordelt på følgende undertemaer:

Revidert budsjett for perioden 2018-2020 (mill. kr) per forskningstema, for hele Forskningsrådets innsats på velferd, kultur og samfunn.

* Nye temamerker f.o.m. 2019 ** Temamerke som ble delt f.o.m. 2019

Velferdsporteføljen

Velferdsområdet er tematisk svært bredt og utgjør VELKUSAMs største delportefølje. Hele Forskningsrådets innsats er over 200 prosjekter i perioden 2018-2020 og i 2020 var revidert budsjett på 225 mill. kr., hvorav VELKUSAMs investeringer stod for 75 mill. kr. VELKUSAMs andel vil øke i årene fremover da den ligger lavt på grunn av nevnte overganger mellom VAMs programperioder.

Diagrammet under viser at samtlige undertemaer for velferd faller. Unntaket er økning i midler til arbeidsområdet (som har en egen portefølje) og levekår og befolkningsutvikling. Det er en generell nedgang i 2019 på grunn av VAMs overgang mellom programperioder, og oppstart av nyere prosjekter etter denne overgangen vil trolig medføre økning innenfor flere av undertemaene.

Utvikling i revidert budsjett (mill. kr) for velferd og arbeid, perioden 2018-2020, for hele Forskningsrådets innsats. Familie og oppvekst og Inntektssikring var nye undertema i 2019.

Tverrgående tema

I gjennomgangen av tema er det viktig å påpeke sentrale tverrgående dimensjoner i VELKUSAMporteføljen. Ulikhet er en slik tverrgående dimensjon og spesielt VAM og HELSEVEL finansierer velferdsforskning hvor ulikhet er primær problemstilling eller viktig årsaks- eller utfallsvariabel. Ulikhet vil også være en del av problemstillingene i flere prosjekter om arbeidsliv og arbeidsmarked, som omtales under overskriften Arbeidsporteføljen. Det er i tillegg en tematikk som følges opp i flere andre porteføljer, bl.a. i porteføljene for Global, Helse og Utdanning og kompetanse. Forskningsrådet mottar flere gode søknader hvor ulikhet er en problemstilling og som resultat finansieres det mye ulikhetsforskning.

I underporteføljen for velferd vil ulikhet studeres i sammenheng med bl.a. sosial tilknytning og familier, bolig og bosettingsmønster, formue og inntekt, nabolag, utdanning, innvandring og inkludering, oppvekstforhold, arbeid, samt velferdstjenestene. Flere av disse variablene studeres også i sammenheng med sosial mobilitet. To longitudinelle, komparative, internasjonale prosjekter studerer den sosiale mobiliteten blant barn av innvandrere. Ulikhet forskes videre på som en samfunnsutfordring med konsekvenser for bl.a. tillit til velferdsstaten. Mange av de finansierte prosjektene, og dermed bevilgningene, som har ulikhet som primær problemstilling er konsentrert på få, sterke forskningsmiljøer. Prosjekter om ulikhet anvender både registerdata, surveydata, kvalitative intervjuer, randomiserte intervensjoner, lab-eksperimenter m.m. Selv om flere prosjekter ser på tiltak som bidrar til å utjevne forskjellene og hvordan de ulike tiltakene fungerer, har porteføljen en stor andel prosjekter som hovedsakelig studerer årsakssammenhenger. Som resultat av dette har både HELSEVEL og VAM i flere utlysninger etterspurt forskning på effekter og tiltak tilknyttet ulikhet, både i samfunn og arbeidsliv.

En annen viktig tverrgående tematikk er demografiske endringer. I velferdsdelen av porteføljen knyttes dette spesielt til levekår og befolkningsutvikling og utfall som kjønnsroller, samlivsformer, partnervalg og fødselstrender. Det er bl.a. en håndfull prosjekter som ser på årsakene til fallende fertilitet, slik som tilgang til barnehageplass, inntektsutvikling for barnefamilier, mekanismene rundt barnefødsler og barnløshet, familieverdier og endringer i arbeidslivet. Prosjektene er internasjonalt komparative. Det er også finansiert et stort infrastrukturprosjekt for historisk befolkningsregister. Relevant for demografiske endringer er den aldrende befolkningen, men hvis ikke tilknyttet direkte til tjenester, pensjon og arbeidsliv, har porteføljen finansiert lite forskning på denne gruppen – unntaket er ett forskningsprosjekt som studerer betydningen av eldres deltakelse innenfor betalt og frivillig arbeid, og familieomsorg.

Barn, unge og familie

VELKUSAM har ansvar for innsatsen mot familierelasjoner og -organisering, barns oppvekstsvilkår og generasjoner. Denne delen av porteføljen teller rundt 31 prosjekter. Det er prosjekter som ser på bostedsløsninger for barn ved skilsmisse, velferdstjenestenes rolle, tilgang til tjenester for familier med barn med funksjonsnedsettelser og kostnader forbundet med barn med redusert funksjonsevne. Ett prosjekt ser på konsekvensene av alvorlig sykdom på familien, og det er prosjekter som ser på mental helse blant barn og deres familier, marginalisering og inkludering gjennom organiserte fritidsaktiviteter. Andre temaer er betydningen av nabolagsulikheter, organisatoriske barrierer og drivere og effekt av nasjonale og lokale tiltak. Den største andelen av prosjektene har likevel barnevern, og kvalitet i barnevernstjenestene som tema.

Barnevern er et særlig viktig område innenfor velferdsstaten og porteføljen inneholder p.t. 19 pågående eller nylig avsluttede prosjekter som omhandler utsatte barn og barnevern. Prosjektene i porteføljen ser på barnevern på et overordnet nivå, oftest finansiert gjennom VAM eller FRIPRO, men også prosjekter som forsker i og med tjenestene, finansiert gjennom HELSEVEL, FORKOMMUNE og ordningen for offentlig sektor-ph.d (OFFPHD). Sistnevnte tre budsjettformål sørger for at denne delen av porteføljen er praksisnær gjennom brukermedvirkning. I tillegg sikrer utlysning av brukerstyrte prosjekttyper (innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og OFFPHD) at prosjektene springer ut fra reelle behov. Prosjektene omhandler barns deltakelse i beslutninger, barns rett til helse, barnevernsintervensjoners konsekvenser for senere utfall, legitimitet, tiltak og rutiner som styrker barnevernets oppfølging m.m. Det er prosjekter som studerer samhandling mellom barnevern, NAV og helsetjenester, og barnevern og skole. Et par prosjekter ser på fosterhjem; tilknytningen mellom barnet og fosterfamilier, og hvordan fosterhjemsordningen møter de spesifikke behovene til innvandrerbarn. Porteføljen inkluderer ett rettsvitenskapelig prosjekt. Barnevernsområdet har i perioder mottatt få gode søknader, men har blitt betraktelig styrket de siste årene, bl.a. fordi tematikken er løftet i VAM (primært samarbeidsprosjekt) og HELSEVEL sine utlysninger. Det er få, men sterke, miljøer som forsker på barnevernstematikken og når opp i den nasjonale konkurransen. Ett av miljøene har også hentet hjem forskningsmidler fra Horisont 2020.

Mens porteføljens innsats på barnevernsfeltet er styrket er det finansiert få prosjekter om familievernet. Ordningen for OFFPHD. finansierer to prosjekter ved BUFDIR og ett prosjekt ved Familievernkontoret i Arendal. Det er i tillegg ett forskerprosjekt som studerer hvordan skadelige foreldrekonflikter oppleves av mor, far og barn, i familier som bor sammen og som lever adskilt. Prosjektet er nå utvidet for å se effekten av COVID-19. I tillegg starter det i 2021 opp ett prosjekt som omhandler rapporteringsplikt ved partnervold.

Inntektssikring – pensjon

Sosial sikkhetsnett gjennom inntektssikring som dagpenger, uførepensjon, alderspensjon, sosialstøtte m.m. er en viktig del av velferdsstatens ytelser og sosiale sikkerhet. Forskning på velferdsordningene finnes både på makro og mikronivå og inngår i flere prosjekter, også i prosjekter som primært forsker på arbeidsliv og -marked. I VAM er det nylig avsluttet en åtteårig satsing på trygdeforskningen der det er etablert to solide forskningsmiljøer ved henholdsvis Institutt for samfunnsforskning og ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen. De har studert helse, trygd, familie samt politikk og legitimitet, effektevaluering av sysselsettingstiltak m.m. Som følge av covid har flere av ordningene som dagpenger og permitteringsregelen blitt midlertidig endret og ett av prosjektene som fikk bevilgning i en hasteutlysning, av midler til samfunnsøkonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvenser av pandemien, skal bl.a. studere de viktigste økonomiske støttepakkene, inkludert endringene i dagpengeregelverket, tilskudd ved permitteringsavslutning og kontantstøtte til dekke av firmaers uunngåelige faste kostnader, samt gjøre analyser av permitteringer og jobbtap.

Under inntektssikring har også pensjon blitt løftet, spesielt i lyst av pensjonsreformen (2011) - Evaluering av pensjonsreformen (EVA-PEN) var en egen satsing som ble avsluttet i 2018 og midlene ble videreført i VAM. Under EVA-PEN ble det bevilget midler til ti mindre forskerprosjekter som studerte ulike sider ved pensjonsreformen. Det var viktig å ikke lyse ut forskningsmidler for tidlig i evalueringsperioden, dette fordi det er vesentlig å sikre tilstrekkelig data for å se om reformen har effekt. Erfaringer fra EVA-PEN var at dette er et område med få, men gode miljøer med en hovedvekt av samfunnsøkonomisk forskning, men også noe sosiologi og statsvitenskap. Det var et område med lav rekruttering til tross for egne utlysninger av ph.d.-midler. Etter at midlene ble lagt under VAM har det kommet få søknader på tematikken. Dette kan også skyldes få miljøer på feltet samt ASDs egen satsing med bevilgning til PensjonsLAB, hvor pensjonsmiljøene gikk sammen om et prosjekt. Det er viktig å få kunnskap om de langsiktige konsekvensene av pensjonsreformen og hvordan en kan få seniorer til å stå i jobb lengre. Porteføljen har to nyere prosjekter, begge fra Institutt for samfunnsforskning, som studerer hvordan arbeidstakere og bedriftene de jobber i tilpasser seg og agerer under de nye betingelsene i pensjonsreformen. Det er også prosjekter som studerer eldre arbeidstakere og det å stå lengre i arbeid. Aktuelt er også Forskningsrådets infrastrukturprosjekt ACCESS Upgrade, om oppdaterte longitudinelle livsløpsdata bl.a. om arbeid og pensjonering.

Bolig

KMD har siden 2011 bevilget midler til VAM og boligsosial forskning, men avslutter fra og med 2021 denne tildelingen på grunn av lite forskningsrådsfinansiert forskning, som et resultat av få søknader. VAM lyste ut midler til feltet gjennom egne utlysninger, i henholdsvis 2011 og 2016 – vi mottok nok gode søknader til å dele ut midler, men søknadsantall var i begge runder lavt. Prosjektene som har fått støtte på boligområdet studerer betydningen av bolig- og arbeidsmarkedspolitikk og flyttinger for å komme ut av situasjoner med lav inntekt, svak tilknytning til arbeidsmarkedet og dårlige boforhold. De ser på effekter av startlån og andre virkemidler, og hvilken rolle boligmarkedet har på sosial ulikhet, barns livssjanser og utdanning. I nyere tid er det finansiert et par prosjekter som ser mer på nabolag enn bolig – etnisk sammensetning og flytting, sosioøkonomisk segregering og kriminalitet. I Forskningsrådets portefølje er det også flere relevante prosjekter som omhandler botilbud for personer med rus og psykiske lidelser, bostedsløse, og samhandling på tvers av tjenester for ungdom med sammensatte behov – flere av disse prosjektene er finansiert gjennom OFFPHD, FORKOMMUNE-satsingen og HELSEVEL, og er praksisnære prosjekter som inkluderer brukermedvirkning eller er brukerstyrt. Prosjektene har ikke hatt rekruttering til forskningsmiljøene på det boligsosiale området, kun på etnisk segregering og integrering. For å sikre at fremtidig forskning på feltet er det viktig at forskningen konkurranseutsettes, at det er rekruttering og at miljøene samarbeider med gode internasjonale forskningsmiljøer.

Migrasjon og integrering

Migrasjon og integrering er et område hvor porteføljen får mange søknader, og antallet søknader som kommer over terskelen for finansiering vil ofte være flere enn det tilgjengelig budsjett gir rom for. Kvaliteten er gjennomgående høy, og en vil også finne flere prosjekter i FRIPRO. Prosjektene omhandler inklusjons- og eksklusjonsprosesser innenfor velferd, helse, utdanning og arbeid, og sammenhengene mellom ulike prosesser. Sentrale demografiske grupper er urfolk og etniske og andre minoriteter. Som resultat lar prosjektene seg ofte ikke avgrense til ett bestemt tema. Dette gjelder ikke minst også for migrasjons- og integreringsprosjektene i den brede kulturforskningen (SAMKUL-midler) – per 2020-2021 fire igangværende – hvor tematikken spenner bredere og omfatter illegale flyktninger, minoriteters (menneske)rettigheter, "innvandrerlitteratur" og hvordan religiøs tro kan bidra til å forebygge radikalisering. Til denne tematikken må også nevnes fire prosjekter om forebygging av antisemittisme og gruppebaserte fordommer i skolen. Her blir fire ganger to stipendiater ferdig i 2021.

Etter 2021 vil om lag syv prosjekter under VAM og seks innenfor FRIPRO fortsatt løpe – tre av disse er samarbeidsprosjekter hvor inkluderingen hovedsakelig studeres i relasjon til arbeid og introduksjonsprogrammet. Fra og med 2020 har utlysninger innenfor arbeid og velferd understreket at migrasjonsforskning må ses i sammenheng med nevnte inkluderings- og integreringsprosesser, og etter 2021 er forskningen i hovedsak konsentrert rundt tilknytning til arbeidslivet samt barn og unges levekår. På kulturområdet vil kulturell endring og kulturelt mangfold være prioriterte temaer framover, første gang i 2023. Innenfor innsatsen på migrasjons- og integreringsfeltet er forskning på levekår i størst grad representert, men nær samtlige prosjekter har sluttdato ultimo 2022. Stikkord under levekår er bosetting, helse, deltakelse, diskriminering, tilhørighet og inklusjon. Her finansierer VAM fem prosjekter, FRIPRO fire prosjekter og NordForsk to.

Tillit og samhold er en tematikk som er sentral for velferdsstatens kulturelle basis og relevant for bredden av velferdsporteføljen, men majoriteten av prosjekter med dette som primær problemstilling omhandler inkludering av flyktninger og innvandrere. Utover dette er det noen få prosjekter som ser på tillit til velferdsstaten og politikken (f.eks. syn på omfordeling), velferdstjenestene (tillit fra innbyggere og aktører i velferdsapparatet), effekt av automatisering av beslutninger og aksept for ulikhet og forskjeller tidlig i livet. Det totale omfanget av forskningen på tillit og samhold er omtrent jevnstort med levekår og dekker tema som holdninger, mangfold, radikalisering og toleranse. Et titalls prosjekter kan knyttes til tillit og samhold, særlig innenfor SAMKUL og FRIPRO, men kun tre er her planlagt å pågå lenger enn 2021.

Det pågår noen få prosjekter på innvandringspolitikk og migrasjonskjeden. Fra og med i år er det ikke budsjett til nye prosjekter på dette innenfor VAM, men innenfor FRIPRO og UTENRIKS har det gjerne vært finansiert prosjekter om internasjonal migrasjon og asylproblematikk o.l. de siste årene.

Utdanning, kompetanse og opplæring er svakt representert i denne delen av porteføljen, men vi finner en del beslektet forskning om minoritetsspråk og opplæring osv. Dette er faktorer som vil ses i sammenheng med ekskludering og inkludering på for eksempel arbeidsmarkedet, men porteføljen har ikke mange prosjekter som primært ser sammenhenger mellom kompetanse og ferdigheter og integrering. Forskningen på introduksjonsprogrammet er mest fremtredende og inngår i tre prosjekter. Det som kanskje særlig mangler, er koblinger mellom utdannings- og integreringsforskning, for eksempel voksenopplæringens rolle.

Rettsvitenskapelig forskning er i liten grad representert i prosjektene om migrasjon, men det finnes unntak, bl.a. i FRIPRO angående internasjonal migrasjon og flyktninger/asyl.

Norske miljøer har gjort det svært godt på migrasjon i Horisont 2020 og deltar i en rekke prosjekter. Tematisk omhandler de i mindre grad integrering, og i stor grad forskning som er relevant for porteføljen om global utvikling og internasjonale relasjoner.

Arbeidsporteføljen

Innsatsen i arbeidsporteføljen skal møte behov for kunnskap om samfunnsutfordringer relatert til et omstillingsdyktig, helsefremmende og inkluderende arbeidsliv, og gode og effektive arbeids- og velferdstjenester. En gjennomgående tematikk i denne delen av porteføljen er et inkluderende arbeidsmarked og arbeidsliv, relatert til sammenhenger mellom helse og arbeid og sykefravær, eldre arbeidstakere og pensjon, arbeidsplass og -miljø, og utfordringer relatert til utviklingstrekk som globalisering, teknologiske endringer og digitalisering, og demografiske endringer.

Arbeidsporteføljen utgjør en betydelig del av VELKUSAM-porteføljens innsatsområde og Forskningsrådets prosjekter med arbeidstematikk er hovedsakelig finansiert av VELKUSAM. Totalt revidert budsjett for 2020 var på 142 mill. kr, hvorav VELKUSAM stod for 89 mill. kr. Gjennomgangen under har konsentrert seg om rundt 100 prosjekter, hvorav rundt 75 av er finansiert av VAM og HELSEVEL. Majoriteten av disse prosjektene, rundt 60, er finansiert av VAM.

VAMs innretning skal oppfordre til forskning som ser arbeid, velferd og migrasjon i sammenheng, men arbeidsliv har blitt spesielt løftet gjennom en egen utlysning i 2018, og som spesielt relevant i forskerprosjektutlysningen for 2020. Forskning og innovasjon for arbeids- og velferdstjenestene omfatter også den sektorovergripende utfordringen det er å sikre gode brukerforløp, med integrerte sammenhengende tjenester for hele befolkningen. Arbeids- og velferdstjenester er en tematisk føring i HELSEVEL gjennom øremerkede midler fra ASD. Antall søknader på arbeidsfeltet er generelt høyt, og virkemidler inkluderer forskerprosjekter og samarbeidsprosjekter, brukerstyrte innovasjonsprosjekter, institusjonsforankrede strategiske prosjekter, og OFFPHD.

Arbeidstematikken

Sammenhenger mellom helse og arbeid utgjør en betydelig andel av porteføljens innsats. I 2018 ble satsingen "Sykefravær, arbeid og helse" utvidet med nye føringer og lagt under VAM. I gjennomgangen ser vi at majoriteten av VAM-prosjektene, som har produsert kunnskap om primært sykefravær, både om årsaksforhold, forebygging og noe om effekter av tiltak, ble innvilget i perioden 2012-2015 og de fleste prosjektene er avsluttet. Det har med andre ord vært en nedgang i VAMs finansiering av prosjekter om sykefravær primært, men å stå lengre i arbeid, og hindre frafall og utenforskap, er fortsatt sentral tematikk i innsatsen og porteføljen. Nyere prosjekter om sykefravær finner vi utenfor VELKUSAM-porteføljen, om sammenhenger mellom henholdsvis risikofylt alkoholforbruk (BEDREHELSE), og hørsel (FRIPRO), og arbeid og sykefravær. Ifølge en evaluering av SYKEFRAVÆR-satsingen (2016) er det bygget opp gode forskningsmiljøer, det finnes gode register, og deler av forskningen er helt i forskningsfronten. I Forskningsrådet styrkes i tillegg innsatsen på området gjennom HELSEVEL som har investert i praksisnær tjenesteforskning, med brukermedvirkning, på bl.a. tilbakeføring til jobb for langtidssykemeldte, og effekten av IA-avtalen, individuell jobbstøtte (IPS), samhandling og arbeidsrettede rehabiliteringsprogram. HELSEVEL legger spesielt vekt på "samhandling på tvers av tjenesteområdene" i utlysninger og har nyere prosjekter med start senest i 2016. HELSEVEL-prosjekter benytter gjerne RCT og intervensjon for å teste og/eller ønsker å utvikle og implementere alternative løsninger. Flere av disse løsningene er digitale. Videre benyttes også registerdata for å studere effekten av tiltak.

Evalueringen fra 2016 konkluderte med at, sammenlignet med sykefraværsfeltet, har arbeidsmiljø og arbeidshelseområdet hatt kortere tid til å bygge kapasitet og det er større spredning i kvalitet. Dette gjenspeiler denne analysens utvalg hvor vi finner svært få prosjekter som, uavhengig av én spesifikk sektor eller en spesifikk demografisk gruppe, forsker på betingelser og rammer for helsefremmende arbeidsplasser. Et unntak er et prosjekt som ser på sammenhengen mellom arbeidsrelatert helse og motivasjonsprosesser (VAM) og et prosjekt om mobbing på arbeidsplassen (FRIPRO). En finner i tillegg flere arbeidshelse-prosjekter finansiert av andre budsjettformål, men disse omhandler hovedsakelig problemstillinger spesifikke for én bransje eller sektor (f.eks. brannsikkerhet, petroleum, materialproduksjon og bygg og anlegg). 2016-evalueringen etterlyste videre forskning på arbeidstid – her er det i ettertid finansiert et par prosjekter som ser på arbeidstid i helse- og omsorgssektoren.

Det er videre et par prosjekter som ser på konsekvenser av digitalisering på arbeidsplass, henholdsvis utfordringene teknologiske endringer representerer for inkluderende arbeid og bruk av smartteknologi på tvers av jobb- og privatsfæren. Utover sistnevnte, og i lys av covid-pandemien, er det verdt å nevne at analysens utvalg per nå ikke inkluderer prosjekter som ser spesifikt på endringer relatert til bruk av kontor utenfor arbeidsplassen. Generelt har porteføljen finansiert få prosjekter om viktige arbeidsplass-spørsmål, som arbeidsmåter og -miljø, ledelse, organisering etc. I en forlengelse av dette har vi finansiert lite generaliserbar forskning på faktorer ved arbeidssituasjonen som hindrer sykefravær og frafall. Erfaring tilsier at det sendes inn søknader som skal studere arbeidsrelatert helse, arbeidsmiljø og -plass, men at disse ofte ikke når opp i konkurransen.

I porteføljen vil samfunnsutfordringen relatert til inkludering og ekskludering i arbeidslivet ofte studeres for én eller flere demografiske grupper. For eksempler finner vi prosjekter om betydningen av jobbmobilitet og læring i jobben for eldre arbeidstakere – denne gruppens arbeidsdeltakelse studeres dog primært i lys av pensjon (se beskrivelse under velferdsporteføljen). Blant grupper som risikerer svakere tilknytning til, eller frafall fra, arbeidsmarkedet finner vi spesielt god representasjon av prosjekter som fokuserer på arbeidsinkludering og/eller -ekskludering av innvandrere og/eller flyktninger. Mobilitet og regulerte yrker, diskriminering, institusjonell kontekst og entreprenørskap er blant tematikkene i prosjekter som primært ser på inkludering av denne gruppen, og dekker i størst grad innvandreres situasjon i arbeidslivet, og i mindre grad arbeidsmarkedspolitikken samt sysselsetting og arbeidsledighet. Forskningsrådet mottar gode søknader på feltet og VELKUSAMs innsats blir styrket av flere prosjekter under FRIPRO. Dette er imidlertid også et område hvor vi mottar mye forskning på årsaksforhold, men mindre på effekt av tiltak. Analysens utvalg inkluderer dog et innovasjonsprosjekt som skal utvikle en digital plattform som skal hindre frafall fra skole og arbeid, og et samarbeidsprosjekt som omhandler arbeidsrettede tiltak, for henholdsvis unge minoriteter og flyktninger. Inkludering av grupper, utover innvandrere og flyktninger, styrkes av den samlede innsatsen mellom HELSEVEL og VAM, spesielt arbeidsinkludering av personer med psykiske, sosiale eller fysiske utfordringer. VAM og HELSEVEL utfyller hverandre godt ved at HELSEVEL finansierer de praksisnære tjeneste- og tiltaksrettede prosjektene (f.eks. digitale koordineringsverktøy for tjenestene, tjenesteintegrering, IPS), mens VAM har finansiert to prosjekter som spesifikt ser på inkluderingskultur og -betingelser ved arbeidsplasser. Den samme dynamikken ser vi for gruppen som refereres til som NEET (Not in Education, Employment or Training), hvor sammenhenger mellom helse og ferdigheter står sentralt. VAM har to prosjekter som ser på kausale relasjoner og hvert program har støttet hvert sitt prosjekt som utvikler digitale hjelpemidler. NEET er en gruppe porteføljen har flere prosjekter på. HELSEVEL har også finansiert to kjernemiljø (institusjonsforankrete strategiske prosjekter) for forskning på henholdsvis koordinert innsats for å oppnå arbeidsinkludering for grupper som er marginalisert i arbeidsmarkedet, og arbeidsinkludering av personer med utviklingshemning.

Arbeidsinkludering studeres også med utgangspunkt i ulike tilknytningsformer, som vil være inkludert som virkningsvariabler i flere prosjekter og er primær problemstilling i to nyere prosjekter om henholdsvis frilansere og selvstendig næringsdrivende i spesielt mediesektoren, og utviklingen av atypiske tilknytningsformer og effekter av bl.a. regulering og deregulering.

Arbeidslivets parter og aktører er en del av prosjekter som primært studerer arbeidsinkludering av spesifikke grupper, omstillingsprosesser i arbeidsmarkedet etc., ett prosjekt ser primært på trepartssamarbeidets funksjon. Porteføljen har ikke prosjekter som primært forsker på lønnsdannelse og - politikk, med unntak av ett aktivt FRIPRO-prosjekt som studerer ulike lands lønnsregulering og lavlønn. Lønnsutvikling vil imidlertid ofte være en variabel i prosjektene som bruker register for å forske på store omstillinger i arbeidsmarkedet.

Arbeidsmarked og omstillinger er et av områdene hvor det er bygd opp sterke forskermiljøer og det årlig mottas søknader av svært høy kvalitet. Prosjektene benytter seg nesten utelukkende av kvantitativ metode og registerdata, og flere er komparative. Prosjektene fokuserer hovedsakelig på konsekvenser av globalisering, inkludert innvandring, og ulike former for teknologiske endringer, og hvordan dette påvirker flere samfunnsnivå (politikk, firma, individer), sysselsetting, produktivitet, mobilitet, lønn, arbeidsvilkår og -inkludering, nye krav til helse og ferdigheter, og jobbtap, samt konsekvenser av bl.a. ulike sektorpolitiske tiltak og reguleringer, institusjonelle rammeverk og lokal kontekst. Flere av arbeidsmarkedsprosjektene har som mål å produsere kunnskap som også kan brukes mot en større bredde av omstillinger og restruktureringer – tyngden er imidlertid på teknologiske endringer og globalisering og det er kun ett prosjekt som primært ser på det grønne skiftet, spesifikt lavutslippssamfunn. Det skal imidlertid nevnes at det grønne skiftet ikke har vært etterspurt i utlysninger. Innsatsen på arbeidsmarkedsfeltet ble betraktelig styrket gjennom en hasteutlysning av midler til forskning på bl.a. arbeidsmarkedskonsekvenser av Covid-19. Tross meget korte frister mottok Forskningsrådet mange søknader med gjennomgående høy kvalitet. Det ble finansiert ni prosjekter for totalt 43 mill. kroner gjennom utlysningen, hvorav tre med spesiell relevans for VAM. Disse studerer endringer i arbeidskraftetterspørsel (i sanntid); krisens dynamikk, sosioøkonomiske kjennetegn og krisetiltak; og hvordan krisen har påvirket humankapitalbeslutninger og akselerasjon av digitalisering i næringslivet. Ulikhet i arbeidsmarkedet forskes også på, uten at prosjektene primært handler om omstillingsprosesser, og porteføljen inkluderer nyere prosjekter som ser på årsaker og konsekvenser bak ulikhet og sosial mobilitet under press, og hvilken politikk og institusjonelle forhold som er av betydning for å hindre eksklusjon.

Tverrgående tema under arbeid

Som nevnt er helse en viktig årsaks- og virkningsvariabel gjennom hele arbeidsporteføljen, inkludert spørsmål om konsekvenser av omstillinger, arbeidsinkludering og frafall. Kjønn vil som regel være en variabel i prosjektene, men det finansieres færre prosjekter hvor kjønn er primær problemstilling – blant de eldre prosjektene finner vi kjønn som primære problemstillinger relatert til kjønnsforskjeller i forbindelse med sykefravær, kvinners arbeidstidsutvalg og kjønnssegregering i arbeidsmarkedet. I 2020 finansierte VAM ett prosjekt som ser hvordan firma responderer på politiske tiltak og likestilling. Kompetanse og ferdigheter er en viktig gjennomgående dimensjon i lys av hvordan dette relaterer seg til for eksempel jobbstabilitet og tilknytning, polarisering av arbeidsmarkedet, og vil spesielt i prosjektene som ser på konsekvenser av omstilling i arbeidsmarkedet i større og mindre grad være en del av problemstillingene.

Medier, kultur og samfunnsutvikling

Det prioriterte temaområdet Medier, kultur og samfunnsutvikling inkluderer delporteføljene for henholdsvis Kultur og Media og kommunikasjon. Temaområdet skiller seg fra arbeids- og velferdsprioriteringene ved at VELKUSAMs strategiske innsats på området, hovedsakelig oppfylt gjennom SAMKUL og KULMEDIA, utgjør en betydelig mindre andel av Forskningsrådets samlede innsats, som er dominert av FRIHUMSAM (frie midler). Revidert budsjett for hele Forskningsrådets innsats i 2020 var på 270 mill. kr, hvorav VELUSAM stod for 73 mill. kr. Nasjonalt styrkes feltet ytterligere med en større økning i både prosjekter og bevilgninger gjennom EU. EU-porteføljen er doblet siden 2016 og utgjorde nesten 43 mill. kr i 2019.

Kulturporteføljen

Delporteføljen Kultur, som f.o.m. 2019 ikke inkluderer media og kommunikasjon, er tematisk svært bred og inkluderer bl.a. prosjekter som belyser samfunnets kulturelle grunnlag, kultur i bred forstand, språk og mangfold, kunst og kultur og forholdet mellom kultur og natur, vitenskap og samfunn m.m.

Porteføljens innsats på det brede kulturområdet dekkes i hovedsak gjennom SAMKUL, hvor et hovedmål er å utvide kunnskapsgrunnlaget om sentrale samfunnsutfordringer ved også å utnytte bidrag fra kulturforskningen – især humaniora. Tre brede temaområder bytter på å være hovedprioriteringen i utlysning av forskerprosjekter: Menneske og natur (2017/18 og 2021), Teknologi og materielle omgivelser (2019 og 2022) og Kunnskap, velferd, mangfold i 2020. Siden da er sistnevnte i investeringsplanen blitt noe spisset, til å omhandle Kulturell endring og kulturelt mangfold – prioritering i 2023-utlysningen. I 2021 er 42 SAMKUL-finansierte prosjekter i virksomhet, herav tre formidlingstiltak, men hele 18 av disse avsluttes i 2021. Få nye kommer til framover og antallet vil gå drastisk ned.

Søkningen til SAMKUL har vært relativt høy fra både humaniora og samfunnsvitenskap, ofte i kombinasjon. Det er positivt at også medisinske fagmiljøer deltar, særlig på tema Menneske og natur. I prosjektene fra 2020 innenfor Teknologi er det også et visst samarbeid med teknologer – selv om dette kunne ha vært større. Mye av forskningen handler, naturlig nok, om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsforhold og -utfordringer: Vi finner studier av relasjonene mellom kultur og samfunn på den ene siden, og ulike aspekter ved den ytre natur (klima, oljeindustri, naturens representasjon) eller medisin og helse (helsekommunikasjon, kreftoverlevelse, medikalisering, epidemier) på den andre siden, dagliglivets digitalisering, teknologi og ensomhet og etiske dimensjoner i bruken av droner i krig.

Fra søknadsbehandlingen 2020 Kunnskap, velferd og mangfold ble en tematisk bred håndfull prosjekter innvilget, om minoritetslitteratur, historien om homofiles dagliglivshistorie, politikk og identitet hos funksjonshemmede og kunnskapskritiske studier om IQ-testing og -måling og om forholdet mellom straff og tilregnelighet. I sistnevnte samarbeider jurister, humanister og medisinere tett. Gjennomgangen viser at kulturforskning hvor humaniora er til dels tungt inne i prosjektet mht. forskere, fag og perspektiver, kan være meget aktuell og bidra til den bredere kunnskapsbasen om hvordan forstå og håndtere sentrale samfunnsutfordringer.

Det er verdt å notere at SAMKULs bidrag til humaniora og kulturforskning utgjør en minimal del av den nasjonale innsatsen, og også innenfor Forskningsrådets innsats utgjør SAMKUL kun en snau femtedel på temaområdet "kultur".

Den brede kulturforskningen har gjennom budsjettformålet SAMKUL primært et strategisk siktemål om å styrke utfordringsdrevet forskning hvor humaniora er en vesentlig bidragsyter og hvor kultur er en viktig dimensjon i analysen. I tillegg omfatter tematikken forskning – ofte samfunnsvitenskapelig – om kulturfeltet og -sektoren.

Den målrettede forskningsinnsatsen innenfor kultursektoren dekkes først og fremst gjennom KULMEDIA. Innsatsen vektlegger å styrke kunnskaps- og kompetansebygging, og har i siste periode vært knyttet til tematikk om digitalisering, økonomiske endringstrekk, og kulturpolitikk. Forskningen i første satsingsperiode har særlig gitt kunnskap om problemstillinger knyttet til digitalisering og kulturelle arenaers rolle for deltakelse i offentligheten. I KULMEDIAs andre satsingsperiode ble det lagt større vekt på produksjonsprosesser, produsenter, økonomiske rammebetingelser i kultursektoren, og kulturpolitikk. Det er satt i gang noe forskning på dette, men det er fortsatt behov for studier som setter søkelys på problemstillingen knyttet til digitalisering og endrede rammebetingelser, ikke minst innenfor kunstfeltene. I 2020 er det i alt 11 prosjekter i KULMEDIA porteføljen, og seks av dem er rettet mot kultursektoren.

Medier og kommunikasjon-porteføljen

Medier og kommunikasjon inkluderer forskning om kommunikasjon, medier og medieutvikling, og journalistikk. Statistikk på dette undertemaet ble samlet i 2019, noe som har gjort det vanskelig å gi eksakte tall. Ved en manuell gjennomgang, som ikke er helt nøyaktig, ligger budsjettet på rundt 60 mill. kr i 2020 og rundt 55 prosjekter.

Den målrettede innsatsen innenfor mediesektoren dekkes først og fremst gjennom KULMEDIA, med samme tematiske prioriteringer som for kultursektoren (se ovenfor). Innsatsen innenfor budsjettformålet har særlig gitt kunnskap om brukeraspektene ved media, mens problemstillinger som belyser økonomiske endringstrekk i mediebransjen og mediepolitikk har vært svakere dekket. Dette ble løftet fram i KULMEDIAs andre periode og i utlysninger i 2019 og 2020, og det er satt i gang forskning som belyser disse områdene. Det er likevel fortsatt behov for forskning om digitalisering og rammebetingelser i mediefeltet, og om mediepolitikk. Også SAMKUL finansierer noe medieforskning, men disse går mer medias innhold mm., og mindre mot sektor og bransje.