Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

I følge porteføljeplanen (2020) skal VELKUSAM bidra til sterke, bærekraftige forskningsmiljøer på internasjonalt nivå og styrke forskningens internasjonale orientering og samarbeid. I vurdering av nasjonal innsats står konsentrasjon, samarbeid, arbeidsdeling, og bygging av kompetanse nasjonalt sentralt. Internasjonal innsats er spesielt relevant for samarbeid mellom norske og internasjonale forskere i prosjekter finansiert av Forskningsrådet, og norske forskningsmiljøers suksess i internasjonale utlysninger, spesielt da Horisont Europa.

Nasjonalt

NIFU publiserte nasjonale tall for driftsutgifter per tematiske FoU-område sist i 2019 – velferdsområdet inkluderer her VELKUSAMs temaer med unntak media og kommunikasjon. I 2019 lå de nasjonale utgiftene til velferdstematikken på 1,4 mrd. kroner, en minimal økning fra 2017. I 2019 var Forskningsrådets totale reviderte budsjett til de samme områdene på 303 millioner kroner – 21,5% av velferdsområdets totale FoU-utgifter. Tallene viser m.a.o. at det nasjonalt, i tillegg til Forskningsrådets midler, investeres store summer på flere av VELKUSAMs prioriterte områder – spesielt når det gjelder forskning på arbeid, levekår og demografi, familie og oppvekst, velferdstjenester og migrasjon og innvandring.

 
  Nasjonalt (NIFU-tall) Forskningsrådet
Velferd totalt 1407 303
Arbeidsliv og arbeidsmarked 186 97
Inntektssikring og inkludering/eksklusjon fra arbeidslivet  104  0*
Levekår og demografi 185 95
Familie og oppvekst  232 1,5
Velferdstjenester, offentlige og private  325  85
Internasjonal migrasjon og innvandring  118  59
Samfunnets kulturelle basis, bærekraft og støtte  59  21
Annen velferd 23  
Velferd uspesifisert 176  

Driftsutgifter til FoU på velferdsområdet i mill. kroner (2019). Forskningsområder ifølge NIFUs kategorier.

*På grunn av avvik mellom Forskningsrådets merkesystem og NIFUs kategorisering er disse utgiftene plassert under
Arbeidsliv og arbeidsmarked og Velferdstjenester offentlige og private.

Konsentrasjon

Gjennom porteføljens egne investeringer går midler hovedsakelig til universitets- og høgskolesektoren som mottok ca. 54% av utbetalte midler i 2020. Fordeling mellom FoU-sektorer varierer imidlertid mellom budsjettformålene. Under VAM mottok for eksempel instituttsektoren 55% av midlene og helseforetak mottok 18% av midlene utbetalt av HELSEVEL. Universitets- og høgskolesektoren har dominert siden 2007 og har hatt en jevn årlig økning, med unntak noe nedgang i 2019 på grunn av VAMs overgang mellom programperioder. Investeringene i instituttsektoren har samlet gått ned siden 2015 – en grunn til dette kan være endringer i sektoren, for eksempel ligger flere tidligere aktuelle institutter nå under OsloMet.

Revidert budsjett (mill. kr) for hele Forskningsrådets innsats på velferd, kultur og samfunn per sektor for perioden 2018- 2020. Øvrige inkluderer hovedsakelig offentlig sektor og organisasjoner.

Geografisk ble i overkant av 50% av midlene fordelt mellom miljøer i Oslo og Viken i 2020. Dette er ikke unaturlig med tanke på antall store forskningsmiljøer, som mottar mye midler over tid, i området. Innenfor VELKUSAM sitt område inkluderer dette Universitetet i Oslo (kultur), Frischsenteret (bl.a. arbeidsmarked og ulikhet), Institutt for samfunnsforskning (inkludering i bredt, arbeidsmarked og arbeidsliv, pensjon), OsloMet (bl.a. barn og unge, barnevern, velferdstjenester, arbeidsliv) og FAFO (arbeidsliv, integrering, ulikhet). 24% av midlene ble utbetalt til Vestland, bl.a. NORCE.

Revidert budsjett (mill. kr) per region for hele Forskningsrådets innsats på VELKUSAMs temaområder, perioden 2018- 2020. Nedganger i 2019 forklares av VAMs overgang mellom programperioder.

Internasjonalt

Rundt 70% av prosjektene som er finansiert av VELKUSAM-porteføljen vil ha formelle internasjonale partnere, flere prosjekter vil ha uformelle partnerskap og internasjonale forskere i rådgivende grupper. Internasjonalt samarbeid er en strukturell føring felles for hele porteføljen, og er blitt ytterligere styrket gjennom prioriteringer av komparativ forskning. De mest populære samarbeidslandene for formelle partnerskap er USA, Storbritannia, Danmark og Sverige. 12 prosjekter har til sammen hatt 21 gjesteforskere i perioden 2018-2020, med størst andel fra USA. Både SAMKUL og VAM har lyser løpende ut midler til både gjesteforskerstipend og utenlandsstipend. Det var 41 utenlandsopphold i samme periode, både blant doktorgrads- og postdoktorstipendiater og prosjektledere. Igjen var det USA som de fleste reiste til.

Videre har Forskningsrådet innenfor sin økonomiske ramme en arbeidsdeling mellom nasjonale, nordiske og europeiske konkurransearenaer ved å bidra økonomisk med midler til ulike temaer på den arenaen som er mest hensiktsmessig I 2020 var det deltakelse i følgende utlysninger:

  • Utlysningen Transformations: Social and Cultural Dynamics in the Digital Age ble utarbeidet i 2020 innenfor Collaboration of Humanities and Social Sciences in Europe (CHANSE). 366 søknader ble sendt inn til skissefristen 7. mai 2021. Det var 89 norske deltakelser, hvorav 21 prosjektledere. Søknadsfrist for trinn 2 blir 7.12 og tildelinger er forventet i mai/juni 2022
  • I 2020 satt porteføljen av ca. 7,5 mill. kroner til JPI More Years, Better Lives sin utlysning Equality and Wellbeing across Generations (EWG) under inntekt og formue, sistnevnte var én av tre tematikker søkere kunne velge mellom. Utlysningen mottok svært få søknader på VELKUSAMs område og ingen av disse ble bevilget.

I Horisont 2020 (H2020) er 139 prosjekter definert som relevante for VELKUSAM per november 2020. Norske aktører har mottatt totalt 51 mill. euro relatert til VELKUSAM-porteføljen. Av dette er kun 4.1% innenfor delportefølje Arbeid, mens 24,1 % er delportefølje Velferd og 31,4 % er delportefølje Kultur. At få midler har tilfalt norske miljøer under Arbeid har sammenheng med at få midler har vært tilgjengelig på dette området. I delportefølje Velferd er det i stor grad migrasjonsforskning som er godt representert. Dette er også et område som har fått økt budsjett de siste årene. Innenfor Kultur er det størst retur innenfor de åpne arenaene, European Research Council og Marie Skłodowska-Curie Actions. Det er ingen tydelig dominans av temaer under KULTUR, snarere en bredde som også gjenspeiles i at midlene kommer fra ulike programmer i H2020. Nåløyet i H2020 er trangt og mange prosjekter av høy kvalitet blir ikke bevilget. Det kan dermed være høy kvalitet som ikke gjenspeiles i data om bevilgende prosjekter.