Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Tematiske satsinger

Av de overordnede fem forskningspolitiske mål og prioriteringer som Regjeringen har fastsatt for Norges forskningsråd er følgende relevante for sektorpolitiske prioriteringer og satsinger i VELKUSAM-porteføljen: Mål 1 om økt vitenskapelig kvalitet og mål 3 om store samfunnsutfordringer. VELKUSAM vil videre bidra særlig til de strategiske områdene Helse og velferd og Samhørighet og globalisering i Forskningsrådets hovedstrategi (rev. januar 2020), som tar utgangspunkt i Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP, revidert 2018).

I tråd med Forskningsrådets mål og strategiske områder skal porteføljens investeringer bidra til et sterkt forskningsmessig fundament for å møte flere sentrale samfunnsutfordringer på en god og kunnskapsbasert måte. Langtidsplanen peker på spesielt to utviklingstrekk og samfunnsutfordringer som er sentrale for porteføljens brede og sammensatte forskningsområde: 1. Teknologiskifter og - fremskritt, som byr på både muligheter og utfordringer innenfor porteføljens temaområder. 2. Demografiske endringer, med endret befolkningssammensetning som flere eldre og økt migrasjon og større mangfold. Både teknologiskifter og demografiske endringer er i stor grad tett vevd sammen med globalisering. En fellesnevner for utfordringene er at de er komplekse og overskrider fag-, sektor- og landegrenser. For å sikre et bærekraftig velferdssamfunn med høy sysselsetting samtidig som befolkningen blir stadig eldre og mer mangfoldig er det behov for bred kunnskap. De fleste av utfordringene vi står overfor, har utgangspunkt i menneskelige handlinger. For å finne løsninger er det derfor nødvendig å forstå hvilken virkelighetsoppfatning og hvilke motiver ulike aktører handler ut fra.

Velferd og arbeid

Fornyelse av offentlig sektor og mer effektive velferdstjenester er ett av de prioriterte områdene i LTP`en og det skal investeres i forskningsbasert utvikling av velferdstjenester og -teknologi. VELKUSAM har ansvar for å følge opp sektorpolitiske prioriteringer relatert til bedre kapasitet og kvalitet på forskning for utvikling av arbeids- og velferdstjenestene, Velferdstjenestene er utfordret av endret befolkningssammensetning, noe som i årene som kommer vil stille større og nye krav til tjenestene – behovet for samhandling og koordinering er stort. Teknologi og digitalisering står sentralt som en mulighet for utvikling av nye og eksisterende tjenester, samhandling og effektivisering. Samtidig skaper teknologiutviklingen behov for kunnskap om relaterte etiske, legale og samfunnsmessige effekter på velferdsfeltet, så vel som på andre samfunnsområder.

Velferdssystemet skal sikre økonomisk og sosial sikkerhet, gode oppvekst og levekår, og muligheter til deltakelse på ulike arenaer i samfunnet for hele befolkningen, og porteføljen skal fremme forskning som kan bidra til å opprettholde og videreutvikle et sosialt og økonomisk bærekraftig velferdssamfunn. Globaliseringens konsekvenser, endrer befolkningens sammensetning og øker kravene til velferdssystemets omstillingsevne og kan også utfordre tillit og oppslutning om velferds samfunnets ordninger. I. En betydelig andel barn og unge vokser opp i lavinntektsfamilier og står i fare for å falle utenfor skole og arbeidsmarked.

Velferdssamfunnets økonomiske bærekraft er avhengig av et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting, som forebygger sosial ulikhet, uhelse og reduserer belastning på velferdsstaten. Et arbeidsliv og arbeidsmarked som utnytter mulighetene og håndterer utfordringene knyttet til globalisering, teknologiske fremskritt og det grønne skiftet. I EUs forsknings- og innovasjonspolitikk er klimaendringer nå definert som den viktigste overordnete driveren for endringer. Et sentralt spørsmål er bl.a. hvordan sysselsetting og velferdspolitikk (inkludert ferdighetspolitikk) skal utformes for best å støtte en rettferdig overgang til en konkurransedyktig, miljøvennlig og klimanøytral økonomi, og hvilke tiltak som haster mest for å redusere de negative virkningene av denne overgangen.

Porteføljen prioritere forskning som styrker arbeidslivets evne til omstilling og inkludere i møte med store og komplekse samfunnsutfordringer.

Kultur- og mediesektoren

Mediene og kulturlivet har viktige samfunnsroller som arena, infrastruktur og tilretteleggere for mangfold og ytringsfrihet, for fellesskap og deltakelse i samfunn og kultur. Et levende kulturliv og frie uavhengige medier er forutsetninger for en opplyst offentlighet, for demokrati og for et inkluderende samfunn. Mediene og kulturlivet gjennomgår nå store endringer, og viktige drivkrefter er bl.a. globalisering og digitalisering. Utfordringer knyttet til inkludering kan løses eller forsterkes av teknologi. Digitalisering genererer nye former for deltakelse i samfunnet, men kan splitte opp offentlig meningsdannelse i ulike deler og fraksjoner. Dette styrker behovet for forskning på bl.a. de endrede teknologiske vilkårene for produksjon, distribusjon og bruk av medieinnhold og kultur uttrykk. I lys av dette trengs det forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling, for forvaltning og for aktører på kultur- og mediefeltet, og det er nødvendig å styrke forskning og kompetansebygging innenfor kultur- og mediefeltet.

Langtidsplanens område Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden trekker fram mediene og kulturlivet som viktige deler av infrastrukturen for offentlig samtale og samfunns deltakelse, og som en forutsetning for et demokratisk samfunn. Langtidsplanen peker på behov for kunnskap om medienes og kulturens roller i samfunnet, med betydning for demokrati, fellesskap, integrasjon og tillit. Kulturmeldinga, Meld. St. 8 (2018-2019), prioriterer også langsiktig oppbygging av forskningsmiljø med solid kunnskap om kunst-, kultur- og mediesektoren, og til forskning av høy kvalitet.

Humaniora og kulturdimensjoner

Regjeringens humanioramelding fra 2017 etterlyste humanistisk forskning som kan utvide kunnskapsgrunnlaget for å håndtere store samfunnsutfordringer. Humaniora er underutnyttet i utfordringsdrevet forskning, og også dette fagområdet er nødvendig for å forstå, håndtere og løse komplekse utfordringer. Meldingen peker særlig på tre områder; Integrering, migrasjon og konflikter, De store teknologiskiftene, og Klima, miljø og bærekraft. Det er særlig det første temaområdet, men også det andre, som omhandler utfordringer av spesiell relevans for VELKUSAM og flere av budsjett formålene. Kunnskapsbehovene på disse områdene gjenspeiles også i LTP, bl.a. vedr. "Samfunns sikkerhet og samhørighet". Et av budsjettformålene i porteføljen, SAMKUL, har program- og utlysningsplan som ligger tett opp mot meldingen, og har i en tid hatt en rolle som en viktig "agent" for Forskningsrådets innsats på dette. Det har derfor vært lyst ut midler med tematiske prioriteringer Menneske og natur, Teknologi og materielle omgivelser og Kunnskap, velferd og mangfold de siste tre årene – og hvor kulturdimensjoner og humanistiske forskningsperspektiver har vært etterlyst og prioritert.

Det er opplagt at humaniora og kulturforskning kan gi viktige kunnskapsbidrag til forståelsen og håndteringen av utfordringer innfor velferd og arbeidsliv og medie- og kultursektorenes samfunns rolle. Utfordringene handler også om verdier, tradisjoner, kulturelle og historiske stiavhengigheter, løsninger og tilpasninger som varierer fra kontekst til kontekst. Også den nær altomfattende digitaliseringen og annen teknologisk utvikling, gjeldende ikke minst i arbeidslivet og i medie sektoren, må forstås i lys av brede studier, og ikke kun gjennom analyser av økonomi og formaliserte samfunnsstrukturer alene. Demokratisk utvikling og offentlighet, samfunnsmessig tillit og tilhørighet, deltakelse på samfunnets ulike arenaer og velferdsordningenes og "systemets" sosiokulturelle bærekraft er eksempler på tematikker og samfunnsområder som er i sterk endring og/eller under press, og hvor bidrag fra alle fagområder er nødvendige.

Opptrappingsplan for humaniora

På bakgrunn bl.a. av Humaniorameldingen vedtok Forskningsrådets styre i 2018 en opptrappingsplan for humaniora: Innen 2022 skal 5 % av bevilgningene gå til humaniora, fra dagens 3 %. Økningen skal skje innenfor tematiske satsinger, og særlig innenfor de samme temaområdene som meldingen i sin tid trakk fram.

Antisemittisme og nasjonale minoriteter

VELKUSAM har ansvaret for oppfølgingen av forskningsdelen i Regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme. En forskningssatsing med øremerkede midler løper ut i 2021, men gitt den senere utviklingen i Norge og Europa når det gjelder antisemittisme (og gruppebaserte fordommer), og politisk oppmerksomhet mot dette, vil det ikke være usannsynlig at satsingen vil fortsette etter dette tidspunkt. Porteføljen har også ansvaret for Forskningsrådets løpende innsats på forskning om nasjonale minoriteter, også denne med øremerkede sektordepartementale midler.

Barn og unges oppvekstsvilkår

Arbeidet med BarnUnge21-strategien ble igangsatt i 2019. Målet er å skape en målrettet, helhetlig og koordinert nasjonal innsats for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge. Strategien skal være sektorovergripende og vil sette retningen for forsknings- og innovasjonsarbeid på tvers av de relevante sektorene de nærmeste tiårene, og den vil også være retningsgivende for VELKUSAMs portefølje.

Brukermedvirkning

Formålet med brukermedvirkning i VELKUSAM er å bedre forskningens kvalitet og relevans, og inngår i porteføljen i ulik grad. Brukerne av forskning står sentralt i satsingen på forskning på velferds tjenester, hvor brukermedvirkning er obligatorisk og nødvendig for å knytte forskningen nærmere brukerne og tjenestenes behov. I andre deler av porteføljen fremheves brukeraspekter i forskningen, for eksempel brukere av medieprodukter, kulturelle arenaer etc., uten at brukermedvirkning som sådan er obligatorisk. Involvering av brukere i forskning øker prosjektenes evne til å sikre at problem stillinger, forskningsaktiviteter og resultater blir relevante og kan tas i bruk på en best mulig måte. Formidling av forskningen til brukere og allmennheten skal utføres av samtlige prosjekter.

Horisont Europa

Horisont Europa (HEU) vil, som Horisont 2020 (H2020), være verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Det nye programmet øker mulighetsrommet for norsk deltakelse, men vil kreve mer innsats dersom norsk potensial skal tas fullt ut. Deltakelsen vil ha stor betydning for samfunns utvikling og verdiskaping i Norge. Det er stort overlapp mellom forslag til prioriteringer i programmets strategiutkast og norske overordnede prioriteringer i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og i nasjonale strategier. For HEU vil en samlet nasjonal innsats være viktig for å sikre relevans for norske aktører og dermed deltakelse i programmet.

Klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn vil dekke samarbeidsprosjekter innenfor mange av porteføljens prioriteringer. I tillegg vil Det europeiske forskningsrådet (ERC) fortsatt være en viktig, åpen konkurransearena. Vektlegging av tverrfaglighet og tverrsektorielt samarbeid vil kunne åpne for muligheter i bredden av Horisont Europa.