Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Tema

VELKUSAM-porteføljen skal finansiere utfordringsdrevet forskning, bygge kunnskap, kapasitet og kompetanse, på prioriterte tematiske områder.

Delporteføljene

For perioden før 2019 er VELKUSAMs målrettede og øvrige innsats fordelt mellom tre delporteføljer: Arbeid, Kultur, og Velferd. Disse har ulik profil med utgangspunkt i budsjettformålene. Fra 2019 ble Medier og kommunikasjon inkludert som en fjerde delportefølje, men tallene for denne delen av VELKUSAMs portefølje er dessverre ikke komplett og vi vil derfor operere med tre delporteføljer i denne versjonen av analysen. Medier og kommunikasjon er plassert under delporteføljen Kultur i gjennomgangen nedenfor.

Ser vi på de enkelte delporteføljene samlet sett (dvs. Forskningsrådets samlede innsats) varierer det hvor stor andel som består av VELKUSAMs målrettede innsats. Innenfor Arbeid er ca. 70% finansiert av budsjettformålene i VELKUSAM, med en hovedvekt i VAM. Innenfor Kultur som helhet står VELKUSAM for ca. 25 %. For Velferd står VELKUSAMs budsjettformål for ca. 50 %.

Arbeid

Arbeid er et bredt temaområde som inkluderer arbeidsmarked og arbeidsliv, inkludering i arbeid, arbeidshelse og arbeidsmiljø. I VAM er omstillingsdyktighet og inkluderende arbeidsliv en sentral prioritering fra sektordepartementet ASD, og er prioritert i utlysningen av forskerprosjekt i 2020. Det ble også gjennomført en egen utlysning for tematikken arbeidsliv og arbeidsmarked i 2018, som resulterte i åtte nye prosjekter hvor spesielt digitalisering var godt representert som tverrgående tematikk. I 2019 ble tematikken ytterligere styrket med ytterligere ni prosjekter med arbeidsmarked og/eller arbeidsliv som primær problemstilling.

Forskningsrådets innsats er sterkt dominert av VAM, deretter av HELSEVEL og bevilgningen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste basis (NSDBASIS). HELSEVEL og NSDBASIS utgjør hver for seg en større andel enn FRIHUMSAM. Delporteføljen hadde i mange år en økning, men har, pga. overgangs fase i VAM, siden 2017 gått ned fra i underkant av 134 mill. kr til 88,4 mill. kr i 2019. Arbeid vil imidlertid fra 2020 igjen se en økning pga. nye VAM-prosjekter som starter i 2019 og 2020. Innenfor VELKUSAMs budsjettformål er arbeid et av temaene med høyest antall prosjekter, og temaet har holdt seg stabilt i perioden. Nasjonalt er forskning på arbeidsmarked og arbeidsliv et av de største feltene innenfor det brede velferdsområdet, med en ressursinnsats på 186 mill. kr i 2017 (NIFU, 2019).

Inntil 2018 hadde Forskningsrådet en egen satsing på Sykefravær, arbeid og helse, som ble inkludert i VAM II. Evalueringen av programmet (2016) viste at sykefraværsforskingen har fått et løft, med høy forskningsfaglig kvalitet og prosjekter i internasjonal forskningsfront. Det finnes gode registre på sykefravær og uføreområdet som har bidratt til forskning av høy kvalitet og relevans. I evaluering av VAM-programmet (2017) ble det påpekt at finansiert forskning på arbeidsmarked og arbeidsliv har blitt styrket med økt bruk av og statistisk kunnskap om registerdata. Områder som i mindre grad er dekket, er forskning på arbeidsplass, arbeidshelse og -miljø, spesielt prosjekter som omhandler konsekvensene av endringsprosesser, som for eksempel digitalisering. Her har det vært kortere tid til å bygge kapasitet, og det er større spredning i kvalitet og relevans. Mange av prosjektene som i dag finansieres innenfor arbeidshelse studerer problematikk spesifikk for én bransje eller sektor, og har mindre verdi utover sektoren det forskes på. VAM har i flere utlysninger etterspurt prosjekter som inkluderer intervensjon og RCT, spesielt innenfor arbeidsplassforskning, men mange av søknadene har ikke hatt god nok kvalitet for finansiering. Med tanke på de omstillingsprosessene som arbeidsliv og arbeidsmarked står ovenfor, er det behov for å øke forskning på kompetanse og konsekvenser av teknologisk endring.

Kultur

Delporteføljen Kultur er svært tematisk bred og inkluderer bl.a. prosjekter som belyser samfunnets kulturelle grunnlag, kultur, språk og mangfold, kunst og kultur og forholdet mellom kultur og natur. Medier og kommunikasjon, som inkluderer forskning om kommunikasjon, medier og medieutvikling, journalistikk, inkluderes i denne versjonen av analysen under Kultur.

Forskningsrådets samlede innsats på Kultur er dominert av FRIHUMSAM og SAMKUL og hadde en økning på over 50 % i perioden 2014-2018 for deretter å reduseres noe i 2019 til 274,2 mill. kr. Totalt utgjør prosjekter merket med de ulike Kulturmerkene like mye som prosjekter merket med Velferd og Arbeid til sammen. I den målrettede porteføljen er det hovedsakelig SAMKUL og KULMEDIA som bevilger midler til kultur. Nasjonalt styrkes feltet ytterligere med en større økning i både prosjekter og bevilgninger gjennom EU. EU-porteføljen er doblet siden 2016 og utgjør 42,7 mill. kr i 2019.

Medier og kommunikasjon hadde en budsjettmessig størrelse på kun 3 mill. kr i 2019, et resultat av at tilhørende merke er nytt fra 2019. Delporteføljen Medier og kommunikasjon lå tidligere som et undermerke sammen med språk under Kultur, noe som har gjort det vanskelig å gi eksakte tall på dette temaet. Ved en manuell gjennomgang, som ikke er helt nøyaktig, ligger beløpet på rundt 50 mill. kr i 2019 og rundt 40 prosjekter.

Innsatsen innenfor kultur- og mediesektoren dekkes først og fremst gjennom KULMEDIA og for å oppnå best mulig tematisk bredde har det bl.a. blitt gjennomført tematisk prioriterte utlysninger. Prosjektene er ganske store, opptil 15. mill. kr per prosjekt, og innsatsen vektlegger å bygge kompetanse og kapasitet innenfor tematikken. Innsatsen innenfor budsjettformålet dekker relativt godt behovet for kunnskap om brukeraspektene ved media og kultur, men problemstillinger som belyser økonomiske endringstrekk og kultur- og mediepolitikk har vært svakere dekket. Dette er løftet fram i KULMEDIAs andre periode og i utlysninger i 2019 og 2020.

Porteføljens innsats på det brede kulturområdet dekkes i hovedsak gjennom SAMKUL, hvor et hovedmål er å utvide kunnskapsgrunnlaget om sentrale samfunnsutfordringer ved også å utnytte bidrag fra kulturforskningen. Tre brede temaer har etter tur vært hovedprioriteringene i utlysning av forskerprosjekter: Menneske og natur (2017/18), Teknologi og materielle omgivelser (2019) og Kunnskap, velferd, mangfold i 2020. Søkningen har vært relativt høy fra både humaniora- og samfunnsvitenskapelige miljøer, ofte i kombinasjon. Det er positivt at også medisinske fagmiljøer deltar, særlig på tema Menneske og natur, og i de nyeste prosjektene er det også et visst samarbeid med teknologer – selv om dette kunne ha vært større. Mye av forskningen handler – naturlig nok – om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsforhold og -utfordringer: Vi finner studier av relasjonene mellom kultur og samfunn på den ene siden, og ulike aspekter ved den ytre natur (klima, oljeindustri) eller medisin og helse (kreftoverlevelse, medikalisering, epidemier) på den andre siden, dagliglivets digitalisering, teknologi og ensomhet og etiske dimensjoner i bruken av droner i krig. Dette viser at kulturforskning kan være aktuell og bidra til den bredere kunnskapsbasen om hvordan håndtere sentrale samfunnsutfordringer. Det er verdt å notere at SAMKULs bidrag til humaniora og kulturforskning utgjør en svært liten del av den nasjonale innsatsen, og også innenfor Forskningsrådets innsats utgjør SAMKUL kun en snau femtedel.

Velferd

Velferdsordningene skal sikre gode levekår, god helse, god livskvalitet og muligheter til deltakelse på ulike arenaer i samfunnet for hele befolkningen. Velferdsforskning favner bredt, og er i stor grad tverrfaglig. Velferd utgjør den største delporteføljen og Forskningsrådets samlede innsats er dominert av VAM, FRIHUMSAM og SFF. FRIHUMSAM har hatt en jevn økning over flere år, mens VAM er redusert pga. nevnte overgangsfase. Dette vil endre seg når de nye prosjektene fra 2020 kommer i gang.

I NIFUs siste oversikt over ressursinnsats til FoU innenfor tematiske områder (2017) lå driftsutgiftene til forskning på velferd i bred forstand på drøyt 1,4 mrd. Kr. Samme år utgjorde Forskningsrådets finansiering av dette 16 % (224 mill. kr), og den målrettede innsatsen (89 mill. kr) er en betydelig del (40 %) av dette, dog i varierende grad avhengig av undertema. Som med de andre temaene er innsatsen som ligger utenfor budsjettformålene viktige å ta i betraktning ved vurdering opp mot måloppnåelse. For eksempel er Levekår og befolkningsutvikling den største undertematikken i den samlede velferdsporteføljen, men "kun" 34 % er gjennom den målrettede innsatsen i VELKUSAM. Forskningsrådets samlede innsats innenfor Velferd utgjør 188,2 mill. kr i 2019 og er dominert av VAM, FRIHUMSAM og SFF. FRIHUMSAM har hatt en jevn økning over flere år, mens VAM er redusert pga. overgangsfasen i 2018-19. Dette vil igjen endre seg når de nye prosjektene fra 2020 kommer i gang.

VAM hadde en egen trygdesatsing med bevilgning på totalt 90 mill. kr i miljøstøtte for to forsknings miljøer i perioden 2010-2017. Evalueringen i 2015 vurderte dette som en vellykket satsing og at den har bidratt til kapasitetsbygging på flere trygderelevante områder. I begge miljøene var det flere lovende yngre forskere som senere har hatt god uttelling i andre utlysninger av forsknings midler. Evalueringen av pensjonsreformen har bidratt til flere gode pensjonsforskningsmiljøer, men det har vært utfordringer med rekruttering til dette området. Dette er et smalt, men viktig område, hvor det er behov se de langsiktige virkningene av pensjonsreformen.

Digitalisering

Forskningsrådet har fra 2019 merket prosjekter med diverse digitaliseringsmerker og det er en underrapportering på dette temaet. HELSEVEL et eget merke som heter Teknologi og digitalisering.

Det er bl.a. to prosjektmerker som er nye i 2019; Digitalisering og bruk av IKT[3] og IKT Forsknings område [4]. KULMEDIAs portefølje er alle merket med førstnevnte teknologimerke. For KULMEDIA står digitaliseringsutfordringer i kultur- og mediesektoren sentralt, og digitalisering er ett av tre prioriterte temaområder. VAM har fem prosjekter og HELSEVEL-V har tre prosjekter merket her. VAM har også tre prosjekter merket med sistnevnte teknologimerke.

SAMKUL hadde Teknologi og materielle omgivelser som tematisk prioritering i 2019-utlysningen, og samtlige seks nye prosjekter med finansiering f.o.m. 2020 vil bli merket med forvaltningsområde Digitalisering og teknologimerket Digitalisering og bruk av IKT.

Digitalisering er et tverrgående tema som står sentralt i samtlige budsjettformål under VELKUSAM. Som nevnt er det for eksempel behov for mer forskning på digitaliseringens konsekvenser relatert til flere aspekter under Arbeid.

Fotnote

3

Digitalisering av tjenester, digital transformasjon: endring av grunnleggende strukturer i samfunnet, og i de enkelte organisasjoner (offentlig/privat sektor). Bruk av IKT for å utvikle nye produkter og tjenester. Bruk av KT for å utvikle ny kunnskap i andre forskningsfelt (enn IKT).

 

4

Forskning og innovasjon for utvikling av IKT kunnskapsområder, bl.a. smarte komponenter, kommunikasjons teknologi, programvarer og tjenester, kunstig intelligens, maskinlæring og dataanalyse, visualisering og bruker grensesnitt, robotikk, automatisering, digital sikkerhet, superdatamaskiner, fremtidens datasystemer, menneske, samfunn og teknologi.