Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

FoUoI verdikjede

Det meste av forskningen i porteføljen som helhet kan plasseres innenfor handlingsrettet og anvendt forskning, hvor forskerne definerer forskningsspørsmålene innenfor rammer og prioriteringer definert av programplaner og føringer fra sektordepartementer. På kulturområdet har forskningen en mer grunnleggende karakter, mens på velferdstjenesteområdet vil man også finne innovasjon (i offentlig sektor) og forskning hvor brukere er tungt involvert i forskningen (samarbeidsprosjekter).

Forskningsart

Som nevnt er HELSEVEL, KULMEDIA og VAM definert som handlingsrettede forskningssatsinger, mens SAMKUL er definert som en grunnleggende satsing. Samtidig skal SAMKUL være samfunns relevant og trekke særlig humanister og kulturforskere med i utfordringsdrevet, tematisk forskning. I hovedsak kjennetegnes porteføljen følgelig av anvendt forskning og strategisk grunnforskning.

Støtteformer

For å nå budsjettformålenes mål og bygge opp under strategiske prioriteringer kan ulike typer støtte former benyttes. 77 % av prosjektene innenfor den målrettede innsatsen var i 2019 forskerprosjekter (137,6 mill. kr i 2019). VAM, HELSEVEL og særlig SAMKUL har benyttet Annen støtte [5] (20,6 mill. kr i 2019). SAMKUL har gjennom årene innvilget nær 40 forskernettverk og 25 formidlingsprosjekter. Som tidligere nevnt har VAM finansiert to instituttforankrede prosjekter innenfor Trygd, mens HELSEVEL har bevilget tre. Forskningstemaene i de pågående prosjektene (trygd, barnevern og arbeidslivinkludering) er sentrale i VELKUSAMS portefølje, og Institusjonsforankrede strategisk støtte ble benyttet som prosjekttype for å fremme bruk av forskningsbasert kunnskap i utdanninger og på viktige samfunnsutfordringer og for å utvikle sterke forskningsmiljøer knyttet til denne tematikken. HELSEVEL benytter også innovasjonsprosjekt i offentlig sektor (seks prosjekter til 6,58 mill. kr). VAM og HELSEVEL har i tillegg støttet såkalte kompetanse- og samarbeidsprosjekt og øremerker midler til tre offentlig sektor ph.d. prosjekter hver. Innenfor den samlede innsatsen synker andelen forsker prosjekter til 54 % i 2019 (256,6 mill. kr) og det benyttes adskillig flere søknadstyper. Dette inkluderer 26 unge forskertalenter (25,6 mill. kr i 2019), to forskningsinfrastruktur-prosjekter (10,3 mill. kr i 2019) og fem kompetanseprosjekter for næringslivet (7,4 mill. kr i 2019). Likevel er det Forsker prosjekter og Annen støtte som dominerer.

Kjønnsbalanse og -perspektiver

Forskningsrådet skal være en pådriver nasjonalt og internasjonalt for å fremme kjønnsbalanse og kunnskap om kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.

Kjønnsperspektiver

Prosjekter skal merkes hvis kjønn inkluderes som variabel, perspektiv og/eller er hovedproblem stilling (kjønnsforskning). Statistikken på dette området er ikke fullverdig da merket ble endret og utvidet i 2019.
Innenfor den målrettede innsatsen er ca. 46 % av prosjektene merket med kjønnsperspektiver. Ingen av prosjektene har kjønn som hovedproblemstilling. Kjønnsperspektivet er av særlig stor betydning for mange av forskningstemaene på arbeids- og velferdsområdet.

Innenfor den samlede innsatsen i Forskningsrådet er kun 23 % av prosjektene merket med kjønns perspektiver. Av EU-finansierte prosjekter er kjønnsperspektiver inkludert i ca. 17 % av prosjektene, men da hovedsakelig i mindre grad.

Kjønnsbalanse blant prosjektledere

Kjønnsbalansen innenfor de fire budsjettformålene er relativt god, med en fordeling blant prosjekt ledere på 47 % kvinner og 53 % menn. Den varierer imidlertid noe innenfor de ulike budsjett formålene. SAMKUL har per dags dato en jevn fordeling (50/50). HELSEVEL har flest kvinnelige prosjektledere (63 %). KULMEDIA og VAM har flest menn (hhv. 67 % og 58 %). Også den samlede innsatsen, som inkluderer øvrig innsats, viser jevn kjønnsbalanse (ca. 50/50).

Karriere

Innenfor budsjettformålene er gjennomsnittsalder på prosjektledere på søknadstidspunktet 48 år. VAM har en større gruppe prosjektledere i 30-årene. Ellers er det en god spredning i aldersgruppene 30-60. Også innenfor den samlede porteføljen er gjennomsnittsalderen 48 år.

Det er flere prosjekter som har byttet prosjektleder i prosjektperioden. Prosjektlederbyttene innebærer ofte at prosjektlederansvaret gis til yngre prosjektdeltakere som er aktive forskere i prosjektet og som har erfaring fra å delta i større forskerprosjekter, men mangler ledererfaring. Å overta prosjektledelse underveis kan være utfordrende, men samtidig er det en bra måte å gi nye forskere muligheten til å lede prosjekter. Det fremmer fornyelse og kompetanseutvikling for forskningen.

Fotnote

5 "Annen støtte" består av flere ulike prosjekttyper, men hovedsakelig arrangementsstøtte, formidling, nettverk o.l.