Porteføljeanalysen for Velferd, kultur og samfunn

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Nasjonalt

Regioner

Tall for geografisk spredning foreligger kun for samlet innsats. Innenfor den samlede innsatsen til Forskningsrådet har Oslo/Akershus flest prosjekter. Dette er ikke unaturlig da det er mange og store forskningsmiljøer i regionen, som står for hovedandelen av innsendte søknader. Imidlertid har regionen hatt en andelsmessig nedgang de seneste årene, mens de andre regionene har hver hatt en ørliten økning. Oslo og Akershus stod for ca. 56 % av porteføljen i 2019, mot 61 % i 2017.

Av EU-finansierte prosjekter er det jevnere mellom Oslo/Akershus og Vestlandet, men de to regionene har samtidig hatt en større nedgang de siste årene. Oslo/Akershus har minket fra 42 % til 32 %, mens Vestlandet har gått ned fra 42 % til 28 %. Nord-Norge har kommet sterkere inn med en økning fra 3 % til 12 % i perioden 2017-2019. Det samme gjelder Sør-Østlandet (økning fra ca. 3 % til 8%) og Agder og Rogaland (med økning fra 1% til 8%.)


FoU-sektor 

Målrettet innsats

Innenfor den målrettede innsatsen (VELKUSAM) er universitets- og høyskolesektoren (UoH) størst med 110 mill. kr i 2019. Instituttsektoren står for 57,7 mill. kr og helseforetakene 7,6 mill. kr i 2019. I tillegg utgjør sektoren Øvrige [6] ca. 3 % av porteføljen.

Instituttsektor har hatt en andelsmessig nedgang siden 2017, fra 66% til 56%. En forklaring kan være overgangsfasen i VAM da instituttsektoren har vært godt representert i dette budsjettformålet.

Både medisin- og helseforskningen og humaniora- og samfunnsvitenskapsforskningen foregår hovedsakelig i UoH-sektoren (2/3 av prosjektene). I 2017 foregikk 57 % av de samfunnsvitenskapelige prosjektene i instituttsektoren, men andelen er redusert til 37 % i 2019. Også innenfor medisin- og helseporteføljen er instituttsektors andel redusert (fra 30,6 % i 2017 til 23,8 % i 2019). Her har derimot helseforetakene kommet mer på banen og gått fra 0 % i 2017 til 12 % i 2019. Institutt sektoren har derimot økt andelen blant humanioraprosjektene (fra 20 % i 2017 til 29 % i 2019).

Samlede/totale portefølje

UoH-sektoren er også størst i den samlede innsatsen, med 310,9 mill. kr i 2019. Instituttsektoren står for 131,4 mill. kr og helseforetakene 11,9 mill. kr samme år. I tillegg utgjør sektoren Øvrige [7] 29,7 mill. kr. Næringslivet har også prosjekter i den totale porteføljen (2,2 mill. kr) og det er prosjekter, finansiert av Forskningsrådet, ledet fra utlandet (5,4 mill.kr).

Også i den samlede innsatsen har instituttsektoren hatt en andelsmessig nedgang siden 2017, fra 34 % av porteføljen til 27 %. Både medisin- og helseforskningen og humaniora- og samfunnsvitenskaps forskningen foregår i hovedsak i UoH-sektoren (2/3 av prosjektene). I 2017 utgjorde instituttsektoren 46 % av de samfunnsvitenskapelige prosjektene, men deres andel er redusert til 41% i 2019. Også innenfor medisin- og helseporteføljen er instituttsektors andel redusert (fra 33 % i 2017 til 30 % i 2019). Helseforetakene har økt fra 5,5 % i 2017 til 12 % i 2019. Instituttsektoren har derimot hatt en ørliten økning i andelen blant humanioraprosjektene (fra 10 % i 2017 til 11 % i 2019).

Rekruttering

Budsjettformålene har bidratt til god rekruttering. Gjennomgående er det flest kvinnelige stipendiater, rundt 70 % på begge kategorier (doktorgrad og postdoktor).

Doktorgradsstipend

Budsjettformålene har siden 2017 finansiert 70 doktorgrader, 56 med kvinnelig stipendiat og 24 med mannlig stipendiat. Stipendiatene var gjennomsnittlig 32 år ved oppstart, med kvinner noe eldre enn menn. Det er stor variasjon i laveste og høyeste alder blant stipendiatene når de starter, fra 24 til 61 år.

I forbindelse med sluttrapporten til VAM l fant administrasjonen at de fleste doktorgrads stipendiatene senere har fått postdoktorstipend i VAM eller andre aktiviteter og flere har mottatt midler til egne forskerprosjekt. Liknende finner vi i SAMKUL, hvor mange tidligere stipendiater selv søker midler og/eller er tilsatte i forskningsmiljøene. I KULMEDIA er de fleste stipendiatene fortsatt i gang.

Postdoktorstipend

Siden 2017 har budsjettformålene finansiert 42 kvinnelige og 19 mannlige postdoktorstipendiater. Stipendiatene var gjennomsnittlig 37 år ved oppstart, kvinner noe eldre enn menn. Alle postdoktorene finansiert av VAM, med unntak av én, har fortsatt i forskerstillinger.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter internasjonalt prosjektsamarbeid, internasjonal mobilitet, stimulerings tiltak for å øke internasjonaliseringen, samt særskilte tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning.
Det er kun en liten andel av porteføljens budsjett som per i dag er av satt til internasjonalisering, ca. 6 mill. kr i 2020. Dette dekker pågående prosjekter i Dynamics of Inequality across the Life-course (NORFACE), utlysning av mobilitetsstipend for innvilgede prosjekter finansiert av programmene i porteføljen og finansiering av to FORSTERK-prosjekter. HELSEVEL er ikke inkludert her, da porteføljestyret for helse har vedtatt å sette av 15 % av midlene i helseporteføljen til internasjonalisering. I 2021-2023 er ca. 9 mill. kr (4 %) bundet opp årlig til eksisterende forpliktelser. Dette dekker INTPART og JPI More Years Better Lives (under VAM) og HERA-NORFACE-utlysningen Transformations: Social and cultural dynamics in the digital age (VAM, SAMKUL, KULMEDIA).

Utenlands- og gjesteforskerstipend

Samtlige budsjettformål støtter utenlandsopphold for forskere basert i Norge og gjesteforskere til Norge. Alle stipendiater og forskere tilknyttet prosjekter med finansiering har mulighet til å søke stipender til denne typen formål. Stipendene reflekterer øvrig kjønnsfordeling og de fleste utenlands og gjesteforskerstipendiatene er kvinner. USA og Storbritannia er de mest populære destinasjonene for utenlandsopphold og også hvor de fleste gjesteforskerne kommer fra.

Gjesteforskerne er i gjennomsnitt 5,5 måneder i Norge, men ved å fjerne dem som oppholder seg lenger enn ett år (fem stk.) nedjusteres gjennomsnittlig periode til kun 2,3 måneder.

Utenlandsoppholdene er gjennomsnittlig fem måneder. Kun fire prosjektdeltakere har hatt opphold utenfor Norge i ett år eller lengre – vanligvis er da også utenlandsstipendet begrenset oppad til 12 måneder. Fratrukket disse fire er gjennomsnittet . fire måneders opphold.

Internasjonalt samarbeid i porteføljens prosjekter

Forskningen i den målrettede porteføljen er internasjonal i den forstand at det er utstrakt samarbeid med utenlandske forskere. 70 % av prosjektene finansiert av VELKUSAMs budsjettformål har internasjonale partnere som er "samarbeidspartnere med avtale". Det eksisterer kun tall knyttet til denne typen formalisert samarbeid og det er mange samarbeidskonstellasjoner som ikke inngår her. En manuell gjennomgang viser at de aller fleste prosjektene har med internasjonale deltakere, både som forskere i prosjektet og som medlemmer i rådgivningsgrupper, referansegrupper o.l. Det er institusjoner i Storbritannia, USA, Sverige og Danmark som det er mest samarbeidsavtaler med. Samarbeid som ikke er formalisert gjennom avtale mellom institusjonene vil neppe gi en annen fordeling av samarbeidsland.

66 % av prosjektene i den samlede porteføljen er merket med internasjonalisering [8] og den er økende, spesielt om vi tar i betraktning VAMs overgangsfase. Det er mye mobilitet (se utenlands- og gjesteforskerstipend) og Internasjonalt prosjektsamarbeid [9].

Adgangen til forskning på norske registre gjør at norske forskere er attraktive samarbeidspartnere. Forskningen setter først og fremst norske forhold inn i en internasjonal kontekst. I utlysningene av midler til nye forskerprosjekter har komparative prosjekter blitt etterspurt og vi ser at majoriteten av prosjektene i for eksempel VAM vil ha varierende grad av komparative perspektiver i søknadene sine.

Internasjonalt samarbeid og internasjonalisering var tidligere et kriterium i vurderingen av faglig kvalitet og for utvelgelse av prosjekter som skal prioriteres for støtte – uten at man med sikkerhet kan si hvor utslagsgivende dette (del)kriteriet har vært.

Norske forskere lykkes i internasjonale konkurranser

Norsk suksessrate har vært god i NORFACE-programmene og returraten til norsk forskning har oversteget det vi har betalt (gjelder programmene Welfare State Futures og Dynamics of Inequality across the Life-course). De norske samfunnsvitenskapelige forskerne som har deltatt i NORFACE finansierte aktiviteter er nesten uten unntak navn vi kjenner fra prosjekter i våre budsjettformål. For tildelingene fra HERA (europeisk konkurransearena for humaniora) er bildet litt annerledes. Listen over tildelte prosjekter og prosjektdeltagelser er ikke like omfattende som for forskerne som har deltatt i NORFACE. Dette henger antakelig sammen med endret finansieringsmodell for de tre siste programmene, der det i utlysningen var klart at kun 3-4 prosjekter med norsk deltakelse kunne innvilges, og med et relativt lavt beløp per prosjekt.

Europeisk forskningssamarbeid

EUs program for forskning og innovasjon, Horisont 2020 (H2020), har vektlagt temaer av relevans for porteføljen. Samfunnsforskningen i Horisont 2020 har dekket en rekke tema, men volumet på satsningen har til nå ikke vært vurdert som omfattende nok innenfor et gitt tema til at det har medført en arbeidsdeling mellom H2020 og porteføljen. Det har med andre ord ikke blitt ned prioritert temaer nasjonalt som følge av utlysninger i H2020. Hovedfokuset nasjonalt har vært å bidra til å bygge miljøer gjennom programmene som på sikt er i stand til å hevde seg på internasjonalt nivå. Det er mange eksempler på at forskere som er representert i prosjektporteføljen hevder seg på andre konkurransearenaer på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå. Forskningsrådet har prioritert mobilisering og veiledning av norske miljøer for å øke oppmerksomheten om mulighetene i ramme programmet og øke kvaliteten på innsendte søknader. En rekke incentivordninger og tiltak på sentralt nivå i Forskningsrådet bidrar også i vesentlig grad til dette. I tillegg har Forskningsrådet prioritert strategisk arbeid for å fremme norske prioriteringer og synspunkter i dialog med relevante departementer og nasjonale miljøer. Det strategiske arbeidet gir også inngående kjennskap til prosessene i H2020 som er en forutsetning for god mobilisering og veiledning.

I Horisont 2020 har norske miljøer lykkes godt i programmet Europe in a changing world, som tematisk ligger nærmest VELKUSAM-porteføljen under pilaren Samfunnsutfordringer. Per februar 2020 har norske miljøer en suksessrate godt over EU-snittet, og har mottatt ca. 250 mill. kr. Norge er på 10. plass på listen over land med mest finansiering fra programmet. Det er per i dag 67 norske deltakelser i 58 prosjekter (dvs. det er norsk deltakelse i 15 % av innvilgede prosjekter). 12 er koordinatorer. 29 norske institusjoner har mottatt midler, hvorav de tre største mottakerne står for halvparten av den norske returen med deltakelse i hhv. 16, 5 og 7 prosjekter. Det er derfor potensial for at flere at miljøene i porteføljen som får god uttelling nasjonalt i større grad gjør seg gjeldende på den europeiske arenaen. Norske miljøer samarbeider med 68 land i og utenfor Europa i prosjektene, hvorav mest med Tyskland, UK og Italia. Prosjektene er relevante for flere porteføljer i Forskningsrådet. Norske miljøer har særlig bemerket seg innenfor migrasjonsforskningen og i utenrikspolitisk forskning, men leder og deltar også i prosjekter på andre temaer i porteføljen, for eksempel barn og unge, arbeidsliv og sosialpolitikk, kultur, ulikhet og inkludering. Det er også flere eksempler på at prosjektledere i porteføljen har fått ERC-stipend fra Det europeiske forskningsrådet.


Deltakelse i europeiske fellesprogrammer har vært det sentrale verktøyet for internasjonalisering ved siden av finansiering av internasjonalt samarbeid i porteføljens prosjekter. Fellesutlysningene og øvrige aktiviteter i disse programmene har gitt norske miljøer mulighet til å bygge nettverk, få erfaring med internasjonalt forskningssamarbeid, tilgang til data fra andre land og mulighet til å gjennomføre komparative prosjekt. Fellesutlysningene som har vært medfinansiert fra EUs rammeprogram har også medført en økonomisk retur fra EU.

 

Fotnote

6 Øvrige består av kommuner, Nasjonalbiblioteket, NordForsk og et helsesportsenter.
7

Øvrige består av prosjekter i OFFPHD og FORKOMMUNE, dvs. offentlig sektor.

 

8 Omfatter internasjonalt prosjektsamarbeid, internasjonal mobilitet, stimuleringstiltak for å øke internasjonaliseringen samt særskilte tiltak for å gjøre Norge til et attraktivt vertsland for forskning.
9 Prosjekter som er avhengig av konkret forskningssamarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner eller bedringer og som bidrar konkret til utenlandske forskningsprosjekter, forskningsorganisasjoner og forskningsinfrastruktur.